NOAH logo
Forsiden > Dyrs rettsvern > Den nye dyrevelferdslove… 4. des 2008

Den nye dyrevelferdsloven: Bare tomme ord så lenge rettssystemet svikter dyrene

Undersøkelser viser at politiet i de fleste tilfeller henlegger dyremishandlingssaker, ofte uten å etterforske dem, og at de færreste dyremishandlere blir straffet.  Når folk kan sulte i hjel sine dyr uten å få fengselsstraff, slik en alvorlig sak fra Karmøy som nylig resulterte i betinget straff (Nettavisen 29.11.08) viser, sier dette en del om hvor ubeskyttet dyrene er i Norge.

Vedlagte brev fra NOAH – sendt Justisministeren, politiet, statsadvokatene og stortingsrepresentantene – inneholder bl.a. linker til den siste tidens saker om dyremishandling, undersøkelser som viser at politiet i de fleste tilfeller henlegger slike saker, sammenligninger av dommer for dyremishandling og andre lovbrudd, og omfattende dokumentasjon på sammenhengen mellom vold mot dyr og vold mot mennesker.

– Den nye dyrevelferdsloven slår fast at dyr har egenverdi.  Men det nytter lite å lovfeste rettigheter for dyr så lenge politi og påtalemakt ikke følger opp, sier Siri Martinsen, leder i NOAH.

NOAH får nå støtte fra krimdronning Unni Lindell i kravet om at kriminalitet mot dyr må opprioriteres av politi og påtalemakt.

– Vi er aldri bedre mennesker enn måten vi behandler dyrene våre på, sier Unni Lindell.  – Et samfunn som ikke gir dyr et anstendig rettsvern, råtner på rot.

– Ingen i Norge har noensinne fått lovens strengeste straff for dyremishandling – som er 3 års fengsel, sier Siri Martinsen. – De strengeste dommene lyder på 30 dager fengsel, noen ganger i kombinasjon med en bot. Men i de fleste tilfeller der det i det hele tatt reises påtale, idømmes dyremishandleren kun en bot.  Svært få er blitt fradømt retten til dyrehold på livstid, selv etter å ha mishandlet dyr til døde.  Skader på levende dyr straffes ofte mildere enn skader på materielle verdier.

En sammenligning av dommer for dyremishandling og andre lovbrudd gir nedslående resultat.  Eksempelvis fikk to personer som mishandlet en katt til døde 14 dagers betinget fengsel, mens proforma ekteskap gav dobbelt så lang og ubetinget fengselsstraff, samt 80.000 i bot.  En person som lot en ku ligge med bekkenbrudd i over to måneder fikk 10.000 i bot – det samme fikk en person for å ha kastet en pølse i ansiktet på en annen.  Sparking av en måseunge gav 2000 i bot – mens eggkasting på hus gav 6000 i bot.  Ihjelsulting av henholdsvis 24 storfe og 21 sauer gav 30 dagers fengsel, mens tyveri og nasking gav dobbelt så lang fengselsstraff. (Flere eksempler i det vedlagte brevet.)

Til tross for stadig flere tilfeller av dyremishandling har det offentlige ingen mottak for hjelpetrengende dyr, og eventuell oppfølging, også økonomisk, faller stort sett på frivillige.  Samtidig som frivillige sliter med å nå over dette enorme og ressurskrevende arbeidet, opplever organisasjonene svært liten forståelse fra myndighetenes side for oppfordringen om å forebygge dyremishandling gjennom styrket rettsvern for dyr.

– Justisdepartementet henviser oss til politiet, selv om de vet at det nettopp er politiets nedprioritering av dyremishandlingssaker som er problemet.  I land som vi har grunn til å sammenligne oss med, som USA, er dyremishandling derimot høyt prioritert, blant annet på grunn av den grundig dokumenterte sammenhengen mellom vold mot dyr og vold mot mennesker.  Henleggelser av dyremishandlingssaker og lave straffeutmålinger er ikke vegen å gå for å oppnå et tryggere samfunn for dyr og mennesker.  Både av hensyn til dyrene, samfunnets sikkerhet og allmennpreventive forhold er det svært viktig å ta dyremishandling på alvor, sier Siri Martinsen.

Bli medlem