NOAH logo
Forsiden > Dyrs rettsvern > De dypere ting og lommer… 1. jan 1999

De dypere ting og lommerusk-fornuften: Intervju med Arne Næss

av Gunn Wilberg

Arne Næss har i mange tiår hatt et sterkt engasjement for naturen og dyrene, både filosofisk og som et handlekraftig menneske. Han grunnla den dypøkologiske bevegelsen i 1970-årene. Dypøkologien oppmuntrer oss til å stille fundamentale spørsmål om vår arts plass i naturen, i håp om mer dyptgripende løsninger på de voksende miljøproblemene vi står overfor.

Vern om dyrene, både som enkeltindivid og som del av artsmangfoldet, har en sentral plass i den dypøkologiske bevegelsen.
– Det har en meget sentral plass. Allerede dypøkologiens første punkt sier at hvert levende vesen har egenverdi, dvs. at det er meningsfylt å gjøre noe rett og slett for dyrets egen skyld. Dermed har vi allerede sagt det; vi kan ikke gjøre noe som innskrenker et dyrs, hva jeg kaller, selvrealisering uten sterke grunner. Vi må ha grunn for å påføre lidelse eller død på et levende vesen, sier Arne Næss med trykk på grunn.

I sin bestselgende bok Livsfilosofi – Et personlig bidrag om følelser og fornuft, skriver Næss at en oppgave innenfor naturvernsaken generellt er å bidra til å spre et syn på menneskene som gjør det naturlig å oppfatte andre levende vesener som ekte medvesener, med behov for selvutfoldelse.

Naturrikdom

Næss mener vi må spørre oss selv hver gang vi vil innskrenke, det han kaller rikdommen og artsmangfoldet, om dette er på grunn av noe vi trenger eller på grunn av noe vi ønsker. Vi kan visst ikke få alt vi ønsker oss, ifølge Næss.
– Menneskets ønsker er jo fullstendig uendelige. Vi må stille dette spørsmålet: Har vi behov, trenger vi gjøre dette, sier Arne Næss innstendig.

Næss forklarer at rikdom betyr at vi skal ha dyr omkring oss. Han forteller om en liten spørrerunde han hørte på radioen, der folk som ilte til jobben fikk spørsmål om de helst ville treffe flere mennesker eller flere dyr på sin vei til arbeidsplassen? Svaret var åpenbart!

Lommerusk-fornuft

Arne Næss mener vi trenger en systemendring der følelser og fornuft spiller på samme lag.
– Det vi kaller fornuft i vår sivilisasjon er hva jeg kaller lommerusk-fornuft, fornuft i bitte små ting. Som at parkeringsplasser er laget fornuftig, forteller Næss. Han vil isteden at fornuften skal forankres i de dypeste ting vi står for, våre dypeste prioriteringer og verdier. Vern av liv kommer inn som en av de dypeste ting vi står for, mener Næss. Han anser det som viktig at vi oppfatter andre levende vesener som ekte medvesener med behov for selvrealisering.
– Jeg anser det som et av de viktigste pluss i livsførsel, i livsfilosofi, når man holder seg til vegetasjonen og ikke dreper dyr, sier Næss, som har satt opp en liste på 85 ting som er et pluss i måten og leve på. Man kan være streng, mindre streng og svært lite streng vegetarianer. Alt hjelper, legger han vennlig til.

Kompleksiteten

Arne Næss er på ingen måte moralistisk og selvutnevnt rett-troende og rettlevende. Det er ikke mange bastante utsagn å få ut av denne mannen. Faktisk ingen.
– Folk sier at mine synspunkter spriker. Jeg sier at de er kompliserte, men ikke sprikende. Jeg sier ikke enten Ja, ja, ja eller Nei, nei, nei. Jeg sier jaaa, neeei, forklarer Næss og drar lenge og filosoferende på ordene. – Og det er vanskelig, legger han til.
Næss er opptatt av at vi innser livets komplikasjoner, og derfor er meget tolerante overfor motstridende synspunkter.

Mennesker kontra dyr

Mange dyrevernere har opplevd å få stilt sitt engasjement for dyrene i et dårlig lys av personer som nærmest triumferer over menneskelig nød, og hevder at denne må avhjelpes først. Næss er av en annen oppfatning.
– Det er aldeles utmerket med hunder og katter, men det ville være fint også å snakke mer om de andre dyrene, sånn som dyrevernet gjør. Jeg synes det er fabelaktig med hver eneste en som går inn proffesjonelt for dyrevern. Selv om vi har fått kjeft i flere hundre år fra folk som sier, ja men det er jo mennesker i nød.
Næss mener at når det eksisterer over 2.000 forskjellige organisasjoner som jobber for menneskerettigheter, burde det være lov å håpe på at et dusin dyrevernorganisasjoner kan være mulig.

Smil av inkonsekvens

Arne Næss skriver i sin bok om at dypere følelser som medlidenhet og empati skrus av og på etter behov. Vi kan føle og oppfatte mye lidelse og urettferdighet rundt oss, lokalt og globalt, og reagere voldsomt følelsesmessig, uten at vi foretar oss noe. Vi ser dyr gjennomgå uhyrlige lidelser under dyretransporter på Dagsrevyen, og til kveldsmaten lager vi egg og bacon. Vi kan lese om barn og voksne på slavekontrakter som produserer billige klær og dyre leker for et vestlig marked, uten at vi begynner å spørre hvor og hvordan produktene er laget.
Næss er enig i at det er lett å bli grepet av jeg-er-så-liten-og-verden-er-så-stor-syndromet i denne sammenheng.
– Det sies at mennesket er en haug av selvmotsigelser. Jeg synes det er å gå for langt, men vi er inkonsekvente og vi sier ofte flotte ting og har idealer vi ikke har sjanse for å nå, sier Næss, og foreslår en viss nøkternhet samtidig som vi kan gjøre litt mer. Litt mer overalt. Hver av oss kan gjøre noe, og han poengterer følgende:
– Vi må smile når vi ser motsigelsene innenfor de enkeltes oppførsel.

___

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #1/1999.

Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. /Stott-oss

Bli medlem