NOAH logo
Forsiden > Dyrs rettsvern > Bringsværds paradokser 1. jan 2000

Bringsværds paradokser

av Gunn Wilberg

Tor Åge Bringsværd tar det som en selvfølge at dyr er likestillt med oss mennesker. Derfor er det et paradoks for forfatteren selv, når han likevel spiser dem.

– Jeg har alltid vært glad i dyr. Derfor har jeg lenge levd med en uløselig konflikt. Når jeg er glad i dyr, hvorfor spiser jeg dem? spør Tor Åge Bringsværd.
– Du kan jo løse det ved å slutte å spise kjøtt?
– Jo da, jeg vet jeg burde være vegetarianer, men jeg klarer ikke ta det siste steget, sier han.
– Hvorfor ikke?
-Fordi jeg er svak, antakelig. Det råder stor forvirring i hodet mitt. Jeg har hodet fullt av beskyttende airbager, forklarer han leende og sier han har gjordt flere forsøk.
Han er særdeles klar over motsetningen i det han sier, men lever inntil videre med den. Konstaterer at verden er full av paradokser. Han vil for eksempel gjerne redusere bilbruken, men kjører sjøl. Inntil myndighetene bedrer kollektivnettet fortsetter han med det.
– Kjøttspisingen er det som er vanskeligst å leve med. Og vanskeligst å bortforklare siden det bare avhenger av meg selv, sier han.

Kjærlighet er oppdragelse

Tor Åge Bringsværd har satt sitt navnetrekk under dyrerettighetserklæringen, som han mener er et veldig viktig innspill. Menneskets forhold til dyr og natur er tema i mye av hans svært rikholdige litterære produksjon. Noahs Ark møter han til en prat om dyrevern på hans faste avtaledag. Hver tirsdag reiser han fra Hølen i Vestfold for å møte folk i hovedstaden.

Hjemme har han en Flatcoated retriver, Sheba, som han formodentlig ikke har oppdratt. Han tror ikke på disiplinert hundeoppdragelse. Først og fremst er han glad i hunden sin. Ut ifra kjærligheten vokser en glad og snill hund. Så får dyret heller spise fra bordet.
– Jeg har stor glede av å være sammen med dyr, sier han med et smil. Han lener seg ofte tilbake på pinnestolen og lar en god latter trille ut.

Tor Åge Bringsværd mener det er paradoksalt at vi ser mot stjernene og undrer oss over om det er liv på andre planeter, samtidig som vi ikke ser at vår egen planet er full av liv vi ikke har oppdaget. Skapninger vi burde få kontakt med og sette mer inn på å forstå.
– Vi møter dyrene stort sett på middagsbordet. Det er utrolig hvor plaget mennesket er av dyrene. Folk tåler ikke å ha en hundebæsj i hagen. Det er helt perverst. Mangel på omgang med dyr gjør tilværelsen mye fattigere, mener Bringsværd.

Han synes også det er et paradoks at denne avisen heter Noahs Ark. Siden Noah først reddet dyrene fra flodbølgen bare for å ofre en hel mengde av dem så snart de var på tørr grunn. Verden er full av paradokser og komplekse forklarings- og årsakssammenhenger. Slik bruken av dyr opp gjennom historien kan rettferdiggjøres fordi det handlet om kampen for å overleve. Men grensen er nådd.

Debutantsyken

– Det er like galt å spise fisk som annet kjøtt. Forskere har forlengst funnet ut at fisk har samme nervesystem som pattedyr. Det må få konsekvenser, blant annet nye regler for slakting av fisk, sier Bringsværd.
Sjøl har han ikke fisket siden han var 15 år og jakt har han ikke noe til overs for.
– Det er ikke moro å drepe, slår han fast. Men bemerker lakonisk at han jo spiser det andre har drept.
– Jeg er langsomt på gli. Jeg tror ikke på frelsesmøter, men på prosesser som må rusle og gå. Det er en begynnelse å velge bort det verste kjøttet. Veldig få fornuftige mennesker vil glede seg over at de ikke er vegetarianere, sier han.
-Hva er kunstnerens ansvar i en sosial forandringsprosess?
-Den samme som en rørleggers, altså ikke noen spesielt. Bøker, bilder, musikk er ikke noe spesielt, men noe helt naturlig. Å skrive er å formidle det samme som når du prater. Jeg skriver inn i en bok det jeg liker og ikke liker, men jeg liker ikke misjonering. Å frelse verden er en debutantsyke. Alle er dumme og man skal fortelle hvordan ting er. Det blir mer komplisert med alderen. Jeg skriver aldri bøker om noe jeg kan. Jeg skiver om det jeg lurer på og fascineres av, sier Bringsværd og er strålende fornøyd hvis flere enn han synes det er spennende og interessant.

Ulven selvskreven

-Hva er du mest opptatt av i vårt forhold til dyrene?
– Jeg forskrekkes av forholdene på slaktehusene. Jeg undres på hva slags mennesker som tar disse jobbene, sier han.
Bringsværd er bekymret for at vi stadig utrydder flere dyre og plantearter. Spesielt farefullt er det at vi dreper jordas lunger – regnskogen
-Hva med pels?
– Den kampen er vunnet. Ingen under 30 år går lenger med pels, sier han og bedyrer at han aldri vil kjøpe pels til noen han har kjær.
Han mener ulv og gaupe har en selvskreven plass i faunaen, og har liten sympati med bøndenes krokodilletårer over ulvens herjinger i saueflokken.
– Bonden er irritert for at sauen havnet på feil bord. Forskjellen på ulven og oss er at den ikke bruker kniv og gaffel. Menneskets frykt for ulven er overdreven. Tungtrafikken er mye farligere. Vi må lære oss å leve sammen med andre skapninger, insisterer Tor Åge Bringsværd. Før han plutselig spretter opp fra kaféstolen. Han kommer brått på at han nå skulle vært et annet sted. For lenge siden.

___

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #1/2000.

Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.

Bli medlem