NOAH logo
Forsiden > Dyrs rettsvern > Bokanmeldelse: Omsorgset… 13. sep 2008

Bokanmeldelse: Omsorgsetikk for dyr

The Feminist Care Tradition in Animal Ethics – A Reader
Columbia University Press, NY 2007
Redigert av Josephine Donovan og Carol J. Adams
anmeldt av Arild Tornes

Grisunge på Bokomslag Feminist Care Tradition in Animal Ethics Tekstsamlingen The Feminist Care Tradition in Animal Ethics samler de viktigste teoretiske bidragene til en feministisk dyreetikk.

I kontrast til rasjonalistisk rettighetsetikk som har blitt brukt av filosofene Peter Singer og Tom Regan i deres forsvar for dyr, representerer denne bokens forfattere en helt annen moralsk tenkning hvor empati og medfølelse tillegges avgjørende betydning. Bokens første del inneholder åtte artikler fra 1980- og 90- tallet som tidligere har vært utgitt i Beyond Animal Rights (1996), andre del har ni nyere tekster. Redaktørene Carol J. Adams og Josephine Donovan har selv flere bidrag og er blant dem som har skrevet mest om temaet. De gir kritiske analyser av rettighetstenkningen og dens patriarkalske paradigme, samt verdifull forståelse av den emosjonelle dimensjonen av moral generelt og dyre-rettighetssaken spesielt.

Bakgrunnen til denne diskusjonen begynte med In a Different Voice av Carol Gillian fra 1982. Der ser Gillian på forskjellen mellom kvinners og menns moralbegreper. Mens menn identifiserer moral med rettigheter, regler og abstrakte idealer, handler kvinners moral mer om omsorg, ansvarlighet og relasjoner, i følge Gillian. In a Different Voice startet en tradisjon for feministisk omsorgsetikk. Dens fordeler hevdes å bestå i at den er mer situasjonsbasert og kontekstuell, og forkaster undertrykkende hierarkier. Følelser som empati og sympati ses på som moralens grunnlag og det dominerende fornuftsbegrepet kritiseres for å virke undertrykkende. Både undertrykkelsen av kvinner og av ikke-menneskelige dyr har tradisjonelt blitt forsvart med en påstått mangel på en spesiell fornuft som mennesker av hannkjønn ble tilskrevet. Feministisk omsorgsetikk blir ofte satt i forbindelse med økofeminismen.

Etikkens relevans for dyrs rettigheter ses altså på i The Feminist Care Tradition in Animal Ethics. Carol J. Adams skriver at den kan skilles fra den tradisjonelle tilnærmingen til dyrevelferd ved fremhevingen av oppmerksomhetens moralske betydning. Både oppmerksomhet overfor individene som lider og overfor den politiske og økonomiske konteksten som skaper lidelsen. Omsorgsetikken er derfor ikke bare personlig føleri men gir en politisk analyse som utfordrer maktstrukturer.

Siden omsorgsetikken vektlegger partikulære og situasjonsbaserte hensyn fremfor abstrakte universelle regler, har den blitt kritisert for å fremme moralsk relativisering. Den kritikken har også blitt rettet fra dyrerettighetshold. Og ikke alle omsorgsetikere forsvarer dyrs rettigheter eller frigjøring. Men det i seg selv kan ikke diskvalifisere teorien fra å brukes til formålet. De fleste tilhengere av den liberale rettighets-etikken er heller ikke pro dyrs rettigheter, uten at dyrerettighetsforsvarere finner det nødvendig å forkaste hele den liberale tradisjonen.

Adams skriver derfor at visse kjerneprinsipper i omsorgsetikken bør artikuleres i forsvaret for dyr: Det er galt å skade følende skapninger hvis ikke overveiende goder for dem selv krever det. Det er galt å drepe dem bortsett fra i akutt selvforsvar og i forsvar av ens nærmeste. Mennesker har også en moralsk plikt til å ta seg av og pleie dyr som av en eller annen grunn ikke klarer seg selv, så langt det er etter dyrenes egne behov og ønsker, samt innenfor grensen for menneskets ressurser. Josephine Donovan skriver at det ikke handler om overbærende paternalisme, men om å være oppmerksom, lytte og kommunisere med dyrene på deres egne premisser, ” Vi bør ikke drepe, spise, torturere, og utnytte dyr fordi de ikke vil behandles slik, og vi vet det.”

Mer spesifikke temaer som artiklene går inn på er: hvordan sosiale hierarkier konstrueres, griper inn i og støtter hverandre; hvordan sexisme brukes i forsvaret av speciesisme og omvendt; hva medfølelse egentlig er, hvordan den fungerer og hvordan den kan avstumpes; forholdet mellom rasjonalitet og følelser; følelsers moralske betydning; hvordan undertrykkelse av egne følelser kan skape likegyldighet til andres lidelser; hvordan holistiske miljøhensyn kan forenes med hensyn til individer; og vegetarianisme.

The Feminist Care Tradition in Animal Ethics har mange dyptpløyende og verdifulle analyser som viser at det er nødvendig med bevisstgjøring av følelsenes betydning for vår moral. Den er interessant for alle med sans for feministisk teori, moralfilosofi og dyreetikk.

“I kontrast til rasjonalistisk rettighetsetikk som har blitt brukt av filosofene Peter Singer og Tom Regan i deres forsvar for dyr, representerer denne bokens forfattere en helt annen moralsk tenkning hvor empati og medfølelse tillegges avgjørende betydning.”

___

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #2/2008.

Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.

Bli medlem