NOAH logo
Forsiden > Dyrs rettsvern > Bokanmeldelse: Speciesis… 1. feb 2005

Bokanmeldelse: Speciesism av Joan Dunayer

Speciesism
Joan Dunayer
Ryce Publishing, USA 2004

anmeldt av Arild Tornes

Joan Dunayer er forfatter og dyrerettighetsaktivist, og er tidligere kjent for Animal Equality: Language and Liberation (2001). Der ser hun på hvordan artssjåvinismen gjenspeiles i språket. Studiet av artssjåvinismen er også temaet for Speciesism.

En brannfakkel i dyrerettsdebatten

Boken forsvarer en radikal abolisjonistisk dyrerettighetsposisjon, og forfatterinnen står i gjeld til teoretikere som Tom Regan og Gary Francione. Fenomenet ‘speciesism’ (artsjåvinisme) definerer Dunayer som: “En mangel i holdninger eller handlinger, i forhold til å vise ikke-menneskelige skapninger lik hensyn og respekt.”

Boken har vakt sterke reaksjoner fra andre dyrerettshold, og ikke bare positive. For det første gir Dunayer en tolkning av det dyrerettslige kravet om etisk likestilling som er absolutt egalitært, og også omfatter insekter. For det andre er hun en kompromissløs motstander av dyrevern/dyrevelferdsstrategier, og kritiserer USA sine største dyrerettsorganisasjoner PETA (People for Ethical Treatment of Animals) og UPC (United Poultry Concerns) for å undergrave dyrerettigheter ved deres arbeid for dyrevelferdsreformer. Begge organisasjonene er klare på at de er for dyrs rettigheter, veganisme, og mot utnytting av dyr, men deres reformarbeid undergraver saken ifølge Dunayer. Forfatterinnen mener dyrerettighetsbevegelsen i stor grad bør fronte deres abolisjonisme, deres prinsippielle fordømming av all diskriminering og utnytting av ikke-menneskelige dyr, fremfor å bruke energi på å skape et mer “humant” husdyrhold. Det gir inntrykk av at bevegelsen mener husdyrhold kan bli humant, og det kan det aldri bli, ifølge dyrerettighetsfilosofien. Dyrerettighetsarbeid er å jobbe for avskaffing av dyrenes slaveri, ikke for mer “humant” slaveri, ifølge Dunayer.

“Når du ser en fugl i bur, fisk i en beholder, eller ikke-menneskelig pattedyr i lenker, ser du artsjåvinisme. Hvis du tror at en bie eller frosk har mindre rett til liv og frihet enn en sjimpanse eller et menneske, eller hvis du mener mennesker er overlegen andre dyr, er du tillhenger av artssjåvinisme. Hvis du besøker akvariefengsler (akvarium) og zoos, besøker sirkus som involverer “dyrenummer”, bærer ikke-menneskers hud (skinn) eller hår, eller spiser kjøtt, egg, eller kumelk produkter, praktiserer du artssjåvinisme. Hvis du jobber for mer “human” slakt av kyllinger eller mindre grusom innesperring av griser, jobber du for artssjåvinisme.”

Klar tale. Flere dyrerettsteoretikere hevder at det ikke er arsjåvinistisk og umoralsk å mene at det kan være moralsk relevante forskjeller mellom mennesket og andre dyr, som gir grunn til å prioritere mennesket. Dunayer mener det ikke finnes slike forskjeller, og at det å mene at “menneskelige” egenskaper er mer etisk relevante enn andre kvalifiseres som artsjåvinisme. Derfor har en bie, en edderkopp, en mus, eller hund like mye rett til liv og frihet som et menneske, og mennesket er ikke objektivt mer verdt enn de nevnte skapningene. Det eneste kriteriet for å ha rett til en likestilt moralsk status er at vedkommende er sansende og har en form for bevissthet. Dunayer viser til forskning som er gjort om insekters mentalitet, og argumenterer for at vi har god grunn til å tro at de kvalifiseres som bevisste og derfor som rettighetsbesittere.

Boken er forfriskende radikal, den har en klar og kritisk argumentasjon, og gir utrykk for en sterk egalitær rettferdighetssans. Den har blitt kritisert for å være ufin mot andre dyrerettighetsaktivister, og intolerant i sinfordømmelse av folk som ikke lever opp til Dunayers dyrerettighetsideal. Jeg anbefaler boken til alle dyrerettighetsengasjerte, men kanskje ikke for nybegynnere.

___

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #2/2005.

Bli medlem