NOAH logo
Forsiden > Dyrs rettsvern > Bokanmeldelse: Dyreretti… 1. jan 2005

Bokanmeldelse: Dyrerettighetenes historie

Animal Revolution – Changing attitudes towards speciesism
Richard D. Ryder
Berg 2000, 284s.

anmeldt av Arild Tornes

Richard Ryder var en av pionerene i den gryende dyrerettighetsbevegelsen på 70- tallet. Det var han som først lanserte begrepet ’speciesism,’ (kan oversettes med artssjåvinisme”), betegnelsen på vår ulogiske og umoralske diskriminering og nedvurdering av individer kun fordi de tilhører en annen dyreart. Begrepet har fått gjennomslag og har blitt en sentral forestilling i dyrerettsbevegelsen.

I Animal Revolution ser Ryder på forandringen i vårt syn på dyr og behandlingen av dem gjennom vestens historie. Det er en historie som viser artssjåvinistiske tanker og praksiser, men også eksempler på dissent mot dem, eksempler på unntaksmennesker som har kritisert menneskehetens overgrep mot andre dyr og forsvart dyrs rett til liv og frihet. Dette er en revidert og oppdatert utgave av boken som utkom i 1989.

Ryder har et optimistisk syn på dyreetikkens historie. Han ser en utvikling til en mer human behandlig av ikkemenneskelige dyr, og en gjendrivelse av artismen i nyere tid. Det 20. århundre har vært en periode med dyrerettslig opplysning, men også en periode hvor den industrikapitalistiske utnytting av dyr har ført til enda grovere og mer omfattende mishandlig. Dyreholdet intensiveres og effektiviseres, på bekostning av dyrenes velvære. Det er en vanlig diagnose av dyrerettighetsbevegelsens status og fremtid; det ser positivt ut for utbredelsen av dyrerettslige ideer og holdninger, men negativt for retningen den økonomiske utviklingen fører til.

Ryders historie begynner med synet på dyr i antikken, i verdens religioner, spesielt kristendommens rettferdigjørelse av menneskets overlegenhet, og konsekvensene dette får for ettertiden. Filosofene Pythagoras (rundt 530 f. Kr) og Plutarch (46- 120 e. Kr.) utmerker seg som eksponenter for vegetarianisme på grunn av respekt for dyrs liv. Førstnevnte av respekt for deres sjeler, som var av samme natur som menneskenes, sistnevnte uavhengig av religiøse overbevisninger. Vegetarianisme basert på ikkevold mot dyr var vanlig i buddhismen, jainismen og hinduismen. Den buddistiske herskeren Asoka (rundt 260 f. Kr.) forbød jakt, oppmuntret til vegetarianisme, og stiftet dyrehospitaler i sin regjeringstid i India. Kristendommen har blitt kritisert for å være verdens mest menneskesentrerte religion, i dens hellige skrift skaper Gud naturen og dyrene for menneskenes skyld.

«På slutten har Ryder med sine egne refleksjoner om dyrerettigheter og artssjåvinisme, og introduserer sin egen dyrerettighetsidé; «painism», som et slags kompromiss mellom Singer og Regan sin filosofi. Boka er en ryddig innføring i historien om vårt forhold til dyr, og dyrevern- /dyrerettighetesbevegelsens dannelse. En svakhet er at den ikke så mye inn på dyrerettighetsdebatten.»

Menneskets dominans blir gitt et guddommelig mandat. Middelalderens offisielle kirkelige syn på dyr bærer preg av det. Paulus og Aquinas slår fast at Gud ikke bryr seg om dyr. Disse holdningene henger fortsatt igjen. Boken går videre gjennom middelalderen, renessansen og opplysningstiden. Kristendommens og renessansens sjåvinistiske antroposentrisme, og Rene Descartes’ filosofiske dehumanisering av dyr står som mektige milepæler i artssjåvinismens tegn. I nyere tid er Ryders fokus på England. England begynte som første nasjon med dyrevernreformer, og er også det land som har kommet lengst på dette området i dag. Fra 1700- tallet blir humanitært engasjement for både mennesker og dyr mer vanlig. Alexander Pope (1688- 1744) kritiserer forestillingen om at dyr er til for mennesket, sammen med Milton og Newton konverterte han til en vegetarisk diett. Voltaire og Rousseau kritiserte kjøttspising som brutaliserende og unaturlig. Filosofen Arthur Schopenhauer (1788- 1860) forsvarer viktigheten av dyreetikk og dyrerettigheter. Flere som engasjerte seg mot slaveriet, og for kvinners frigjøring engasjerte seg også for dyrs rettigheter. Dyrevernreformer blir presset gjennom.

På 1800- tallet blir kampen mot viviseksjon viktig. Det politiske arbeidet for dyrevernreformer og dannelsen av dyrevernorganisasjoner blir nøye gjennomgått av forfatteren. Royal Society for the Prevention of Cruelty to Animals blir stiftet i 1824. Radikale vegetar- og dyrerettsgrupper går lengre og tar prinsippielt avstand fra utnytting av dyr, og får økt oppslutning etterhvert, spesielt fra 1970- tallet. Fra da av tiltar både lovlige og ulovlige aksjoner på dyrenes vegne, mer effektiv politisk lobbyisme, og økt internasjonalisering av bevegelsen. Dyrerettighetsgrupper blir stiftet, som Animal Liberation i Australia, People for the Ethical Treatment of Animals (PETA) i Amerika, Compassion in World Farming, Hunt Saboteurs Association, Animal Liberation Front, Coordinating Animal Welfare og Animal Aid i England.

På slutten har Ryder med sine egne refleksjoner om dyrerettigheter og artssjåvinisme, og introduserer sin egen dyrerettighetsidé; «painism», som et slags kompromiss mellom Singer og Regan sin filosofi. Boka er en ryddig innføring i historien om vårt forhold til dyr, og dyrevern- /dyrerettighetesbevegelsens dannelse. En svakhet er at den ikke så mye inn på dyrerettighetsdebatten.

___

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #1/2005.

Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.

Bli medlem