NOAH logo
Forsiden > Dyrs rettsvern > Bokanmeldelse: ”Jesus… 1. feb 2005

Bokanmeldelse: ”Jesus elsker ikke griser – kulturkritiske samtaler med Nasse Nøff”

Samtaler med en gris
Tor Åge Bringsværd
Dinamo Forlag 2004

Anmeldt av Sofie

Tor Åge Bringsværds ”Jesus elsker ikke griser”, har undertittelen ”kulturkritiske samtaler med Nasse Nøff”, og det er nettopp det denne boka er. I samtale med Nasse Nøff, tar Bringsværd for seg grisens kulturhistorie og samfunnsrolle – dog sett med menneskets øyne, som Nøff påpeker.

Leseren blir med på en historisk vandring gjennom ulike samfunn, kulturer og religioner, hvor vi presenteres for grisen som dyr, symbol, mat, forskningsredskap, tabu, etc. Vi hører om grisens rolle i menneskesamfunnet, fra en gang mennesker og griser levde sammen som venner, fram til i dag. Grisen Nøffs stemme høres hele veien, som en slags forfatterens guide og ikke minst samvittighet. På en måte er det Nøff som angir fortellingens retning, med sine spørsmål, ytringer og innvendinger.

Det er grisens historie, nødvendigvis sett fra et menneskes ståsted, vi følger. Men menneskets øyne til tross, sympatien ser hele veien ut til å ligge hos grisen. ”Allerede i utgangspunktet fjerner vi oss fra grisen som medskapning ved å kalle den ”produksjonsdyr”…” skriver Bringsværd, og legger tidlig standarden for sin underliggende samfunnskritikk.

Som bokas tittel vitner om, klandrer Bringsværd delvis Jesus, for grisens lave status. Bakgrunnen for dette er bl.a. en historie omtalt i Markus- og Lukasevangeliet, hvor Jesus driver onde demoner ut av en ulykkelig, besatt mann og inn i en griseflokk, som deretter i panikk styrter seg utfor et stup og ned i sjøen, hvor de drukner. Bringsværd kommer stadig tilbake til det urettferdige i denne historien: “Hvordan i all verden kunne Jesus gi tillatelse til en så makaber massakre? (Markus teller 2000 griser!) Hva hadde de stakkars dyrene gjort, annet enn å rusle fredelig omkring?”

Bringsværd tar opp dyrenes posisjon i filmer og bøker for barn, og stiller videre det rimelige spørsmålet ”Hvorfor er ikke alle barnebokforfattere vegetarianere?” (Hvorpå Bringsværd og grisen krangler om hvorvidt vegetarianere er bedre mennesker enn andre…)

”Det er sannelig ikke lett å være gris”, sukker Nøff. ”Nei”, sier jeg. ”Det har det aldri vært”.

På sitt eget vis innrømmer Bringsværd sin inkonsekvens i forhold til å fullt ut praktisere det han predikerer, nemlig det å ha respekt for dyr på alle måter: ”Ta nå dette med mennesker og dyr”, sier Nøff. ”Kan du tenke deg noe mer rotete?””Nei”, sier jeg. ”Faktisk ikke. I hvert fall ikke i mitt hode.”

”Og det var nettopp deg jeg tenkte på,” sier den lille grisen alvorlig.

Bringsværd gleder meg som leser ved å omtale avlsgriser som ”slakteofre…”. Man fristes til å tenke på Tor Åge Bringsværd som en vegetarianismens forkjemper. Samtidig holder han en viss distanse, og virker ikke tilbakeholden med å beskrive svinekjøtt som ”svært godt” og ”ytterst velsmakende”. Hvorfor finner Bringsværd det riktig å beskrive dette i samtale med en gris? Det kan innimellom føles litt uklart hva Bringsværd vil. Er denne boka et oppgjør med historie og samfunn, eller er den et oppgjør med seg selv? Jeg drister meg til å tro kanskje begge deler?

Om ikke forfatterens sympati med grisen er like total og tydelig i alle bokas momenter, er den til gjengjeld ikke til å unngå å få med seg i andre. Et eksempel på Bringsværds måte å ta grisens parti i en menneskestyrt verden, ser vi i avstikkeren som refererer til en avisartikkel (Dagbladet 26.03.93), som forteller at hyl fra ”krakilske griser” som gjeldes kan medføre hørselskader for svinebønder. Arbeidstilsynet supplerer med at her går grensen for hva det menneskelige øre bør utsettes for. Svært på sin plass kommenterer Bringsværd det absurde og urettferdige i denne situasjonen med følgende setning: ”Vi merker oss at avisen ikke har et eneste medfølende ord om det grisene utsettes for i slike traumatiske situasjoner…”

Bringsværd virker som et menneske som vil ta dyrs rettigheter på alvor, et menneske Nøff ville like. Når han likevel ikke tar skrittet fullt ut, kan dette være fordi Nøffs stemme – i boka samvittighetens stemme – tross alt drukner i konformitetene, som forventer og krever at tradisjoner som skader dyr får fortsette?

Tor Åge Bringsværds bok ”Jesus elsker ikke griser”, er en underfundig, sjarmerende og interessant balanse mellom historisk tilnærming til tema, samfunnskritikk og forsvarstale for grisen som individ. Bringsværd leker med tema og sjangre, samt opplyser, underholder, kritiserer og gir ettertanke. Boka anbefales – og mest av alt Nasse Nøffs ord…

___

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #2/2005.

Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.

Bli medlem