Hun påpeker at menneskene heller ikke gir hverandre særlig god behandling, og spesielt groteske utslag gir dette seg i forhold til dyrene.
Anita Skorgan vil ikke kle seg i pels
– Pelsoppdrett av rev og mink er ikke noe allright, er hennes greie forklaring på den saken.
Industrielt husdyrhold
Skorgan har ikke sans for hvordan dyrene behandles i det industrielle husdyrholdet.
– Det er temmelig grusomt. Dyrene omtales som produkter, som om de ikke er levende vesener. Høns som stables sammen i bur er ille. Såkalte frittgående høner settes også altfor mange sammen på et stort gulv, sier Anita.
Kritisk til hvordan slaktingen foregår
– En venn av meg skulle lage en dokumentar om julebord, og fikk aller nådigst lov til å filme på Fellesslakteriet i Østfold. Fem-seks kamre ble helt sperret for innsyn. Han kunne fortelle om grusomme forhold som ga assosiasjoner til konsentrasjonsleire.
Ressursbruken er et annet aspekt ved kjøttforbruket Anita Skorgan er opptatt av.
– Hvis flere hadde latt være å spise kjøtt, hadde det frigjort areal til å dyrke korn og andre plantevekster til menneskeføde, og redusert matmangelen i verden.
Lurer oss selv
Anita Skorgan påpeker at vi som forbrukere har stor makt:
– Hvis vi ikke kjøper produkter basert på store lidelser, vil de på sikt forsvinne fra butikkhyllene.
Hun legger til at vi er veldig flinke til å lure oss selv med hensyn til hva som foregår mot dyrene:
– Vi er vant til å måtte slå av følelsene for grusomme inntrykk fra TV og media for øvrig. Denne sperrerefleksen gir seg uheldige utslag i forhold til dyrene.
Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #1/1999.
Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.
