Politisk korrekt likegyldighet?

av Siri Martinsen , hovedfoto: Andrew Skowron

Om det finnes en rød tråd i Kvistads kommentar "Skinnet bedrar", må det være at likegyldighet er en dyd.

Kvistad er for pelsdyroppdrett. Men hvorfor – det klarer jeg ikke å se. Et forsøksvis argument om at det er en «legal næring» dukker opp – men alt som man bestemmer seg for å forby har tross alt en gang vært «legalt». I et lovløst samfunn er selv de verste handlinger «legale» – og i store trekk er det der vi befinner oss når det gjelder behandling av dyr: I dag er det lov å utsette dyr for fysisk smerte og mental ødeleggelse – og det er lov å gjøre dette selv for de mest uviktige ting. Men de fleste synes nå at det å utsette dyr for lidelse, liv i trange bur og død bare for forfengelighetens skyld, er over grensen for hva som bør være «legalt».

Dårlig dyrevelferd

Kvistad drar seg ikke for å sette sine fordommer på trykk, men motstandere mot pelsdyroppdrett – fra veterinærer til motedesignere – har ikke til felles de lite flatterende karakteristikker han kommer med, derimot har de til felles at de bryr seg om dyr og mener vi mennesker må ta konsekvensen av at vi idag vet mer om dyrs behov enn da pelsnæringen startet på 1920-tallet. En del av denne kunnskapen har gått Kvistad hus forbi: Det er ikke skadene på dyrene som er det fremste argumentet mot pelsnæringen; det er årsaken til skadene og de andre utslagene av dårlig velferd som man ser hos pelsdyr – det faktum at «dyrene ikke får tilfredsstilt naturlige adferdsbehov», for å sitere Veterinærforeningen. Det nytter ikke å lire av seg klisjeen om at «Dyr skal ha det bra» når man ikke tar hensyn til faglig dokumentasjon om at dyr faktisk ikke har det bra i trange nettingbur. Når Kvistad fabler om en «grunnleggende pakt med naturen som 99,9 prosent av alle verdens bønder deler» er det tydelig at dersom han har besøkt en gjennomsnittlig kyllingfabrikk, grisehus eller pelsfarm, så har han iallefall ikke sett seg godt rundt. Istykker-avlede dyr og dyr i trange bur og binger har lite med «naturen» gjøre, og man finner like mye «pakt med naturen» i moderne husdyrindustri som i en plastfabrikk.

Kvistad har bitt seg fast i en misoppfatning om at det bare er enkeltpersoner som kan feile, ikke systemer. Det er kanskje en intellektuell utfordring å se at en «god og anstendig» borger faktisk kan stå for handlinger som ikke er så bra fordi vedkommende driver innenfor et system som fullstendig mangler anstendighet? Slik er det i pelsnæringen: En ellers hyggelig person som aldri ville drømme om å sette sin egen hund i en kvadratmeters nettingbur på livsstid, har hundrevis av dens nære slektninger, reven, i nettopp slike bur. Da er det primært systemet som feiler. Kvistad ser at personer som ikke er i stand til å ta vare på dyr, ikke skal ha dem. Men han klarer ikke å se at man ikke skal ha dyr i systemer som er uegnet for dem å leve i.

Likegyldige argumenter

Tittelen på Kvistads kommentar kunne like gjerne vært «Lenge leve likegyldigheten». Argumentasjonen følger den sedvanlige gangen til likegyldighets-entusiater: Andre dyr i Norge lider også; Dyr i Kina lider også; Mennesker lider også. Poenget med å presentere disse selvsagthetene handler kanskje om at det er like greit å fortsette å la pelsdyr lide for luksusproduksjon i Norge, siden nedleggelse av pelsdyrnæringen uansett ikke vil kunne løse alle verdens problemer samtidig? Likegyldighet er naturligvis tryggere. Er du likegyldig kan du trekke blasert på smilebåndet og påpeke at andre er «inkonsekvente» hvis de ikke jobber livet av seg for alle gode saker på en gang. Du selv trenger ikke gjøre det; du er jo konsekvent likegyldig.

Likegyldighet er oppskriften på etisk stagnasjon. Tenker man etter er ingen tjent med det. Også pelsdyrene i Kina (som før øvrig sitter i bur bygget etter skandinavisk modell) er tjent med at debatten sprer seg, at stadig flere land forbyr oppdrett, at motebransjen snur ryggen til pels. Også andre dyr som lider i Norge er tjent med at vi klarer å i det minste ta et første skritt fremover og forby visse typer utnytting. Og som mennesker er vi nok også tjent med et samfunn hvor andre levende veseners liv er mer verdt enn pynt på en handskekant.

Heldigvis representerer Kvistad et mindretall i befolkningen. NOAHs Fakkletog mot Pels 10. november er nettopp for alle de som klarer å se lenger enn den bedagelige likegyldigheten, som synes det er viktigere å vise at de bryr seg enn å posere på sidelinjen.

NOAH jobber hardt for å stoppe lidelsene for dyrene pelsindustrien, men vi trenger din hjelp. Støtt arbeidet vårt videre ved å bli månedsgiver i NOAH!

Kronikk av NOAHs leder Siri Martinsen, veterinær NOAH som svar på VG-kommentator Yngve Kvistad på trykk i VG 27.10.12