NOAH logo
Forsiden > Pelsdyr > «Glad i dyr» 1. jan 1992

«Glad i dyr»

Mink i bur på pelsfarm. Foto: NOAH

Mink i bur på pelsfarm. Foto: NOAH

av Aileen Hennes

«For å være pelsfarmer må man først å fremst være glad i dyr» Rett før jul sto det et intervju med pelsfarmer Per Otto Flæte i Haugesunds Avis: «Hvordan Mikkel blir til pels.»

Vi ringte pelsfarmeren og spurte om han hadde fått noen avskyreaksjoner?
P.F.: Nei, ikke én, og jeg hadde faktisk ventet meg noen, slik som situasjonen nå engang er blitt. Tverimot har jeg fått mye positiv respons fra naboer. (Montro det bor tett i tett med pelsfarmere der? Red.)

N.A.: Hva skal det til for å være pelsfarmer?
P.F.: Man må først og fremst være glad i dyr.

N.A.: Så du tror ikke at det kan svekke din evne til medfølelse?
P.F.: Nei. Bønder har alltid måtte leve med det paradokset at de må drepe de dyrene de er blitt glade i for å tjene penger.

N.A.: Har du andre dyr?
P.F.: Melkekyr.

N.A.: Og hvordan har de det? Står de på bås hele tiden, eller driver du løsdrift?
P.F.: Jeg er heldig nok til å ha mye land, så om sommeren får de gå fritt.

N.A.: Men såpass unner du ikke revene dine?
P.F.: Skal man drive gård må man drive etter moderne prinsipper. Jeg følger det som er vanlige regler for pelsdyrhold.

N.A.: Men der fins jo ingen regler for pelsdyrhold. Landbruksdepartementet har jo simplethen latt være å lage forskrifter.
P.F.: Pelsdyrnæringen har laget egne regler og de følger samtlige pelsfarmere i Norges land til punkt og prikke!

N.A.: Men dyrevernloven følger dere ikke.
P.F.: Såvidt jeg vet så står det ikke noe i dyrevernloven om at vi ikke skal drive med pelsdyr- oppdrett

Med dette sa vi takk til Per Otto Flæte, melkebonde, pelsdyrfarmer og formann i det lokale Pelsavls-laget på Skjold

Så skal vi se på hva loven sier om pelsdyrfarming:

DYREVERNLOVEN § 2: Ålment om adferd med dyr. Det skal farast vel med dyr og takast omsyn til instinkt og naturleg trong hjå dyret så det ikkje kjem i fåre for å lida i utrengsmål.

Kommentar av Finn Gjesdal, utdrag spesiellt om pelsdyrhold:
Spørsmålet er imidlertid hvilken lidelse som er «unødig» eller ikke. Her kommer en lang rekke kryssende interesser og hensyn inn, likesom vurderingene baseres på inkommensurable verdier: etiske, moralske, religiøse, økonomiske eller nyttemessige, og videre rent emosjonelle. Det er derfor vanskelig å ta stilling til. Det kan eksempelvis i denne forbindelse pekes på at moderne pelsdyravl berøver dyrene friheten i en grad som for de fleste pelsdyr antagelig føles som en lidelse. Samtlige pelsdyr som holdes i fangenskap er utpreget «ville dyr» som i naturlig tilstand streifer vidt omkring. Ser man på nyttehensynet av pelsdyrholdet – for å skaffe vakkert, moderne eller kledelig pelsverk – vil dette ikke kunne forsvares såfremt tilstrekkelig varme klær kunne skaffes ved hjelp av annet materiale, f.eks. vevede stoffer. Man har imidlertid ikke funnet det realistisk å trekke så stramme grenser for «unødig lidelse» at slikt dyrehold skulle være forbudt.

Kilde : Dyrevernloven med kommentar. Utgitt av Tanum forlag

___

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #1/1992.

Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.

Bli medlem