NOAH logo
Forsiden > Pelsdyr > Brennende engasjement i… 14. nov 2012

Brennende engasjement i fakkeltoget!

Alle foto: Anna Lerheim Ask/Karina Rønning/Ravn Heggerud

Hva vil vi ha? Tomme bur! Når vil vi ha det? NÅ! Sterke slagord var å høre i gatene over hele landet denne helgen, når nærmere 6000 mennesker valgte å sette av lørdagskvelden for å vise sin sympati med pelsdyrene i NOAHs fakkeltog mot pels. Bare i Oslo trosset rundt 4000 engasjerte mennesker regnet for å delta i markeringen, som i år hadde omtrent samme antall oppmøtte som i rekordåret 2010.

Samtidig som faklene lyste opp Karl Johan og skapte en både magisk og forventningsfull stemning i gatene, tentes fakler også i både Trondheim, Bergen, Stavanger, Ålesund, Tromsø og Bodø. Etter Oslotoget var fakkeltoget i Bergen det største, med et oppmøte på hele 500 personer. I tillegg til den vellykkede mobiliseringen til fakkeltogene, var det også flere som deltok på mindre markeringer rundt om i landet.

Se TV2 Nyhetenes direktedekning av arrangementet:

Blant de mange som møtte opp for å vise sin støtte til kampen for et pelsfritt Norge, var flere profilerte appellanter fra både politikk og kulturliv. Da toget var vel framme på Stortingsplassen åpnet NOAHs leder Siri Martinsen appellene med klar tale: – Det er tid for at pelsdyrene teller. Veterinærer, opinion og motebransje er enige: vi ønsker ikke pelsdyroppdrett. Pelsdyroppdrett er et mål på om vi i det hele tatt klarer å la dyrenes interesser veie tyngst.

Jeg håper at de andre partiene omsider kan komme på banen denne gangen og gjøre noe annet enn å trå
vannet. Jeg håper de vil bevise at vi faktisk har et fungerende demokrati i Norge.

Lise Myhre

Neste appellant ut var Nemi-skaper Lise Myhre, som er blitt en sterk støttespiller for NOAH. Myhre vendte seg blant annet til politikere, som lovet å vurdere avvikling i 2002: – Jeg håper at de andre partiene omsider kan komme på banen denne gangen og gjøre noe annet enn å trå vannet. Jeg håper de vil bevise at vi faktisk har et fungerende demokrati i Norge.

Kampanjen Mote Mot Pels, representert av designerne Kjell Nordstrøm, Jenny Skavlan og Fam Irvoll var også tidlig på scenen. Nordstrøm minnet publikum på hvor langt mote-Norge faktisk er kommet når det gjelder pels.

– Noen sa foraktfullt at dette – vårt engasjement – kun var en trend, og pelsnæringen gjorde alt den kunne for å sverte oss. Men Mote Mot Pels har vokst seg enda større og nå er så godt som alle moteblader, designere og kjedeforetak med og støtter oss. Det er og skal vi være meget stolte over!

Mote Mot Pels har vokst seg enda større og nå er så godt som alle moteblader, designere og kjedeforetak med og støtter oss. Det er og skal vi være meget stolte over!

Kjell Nordstrøm og Mote mot pels

Se NOAHs pelsdyrfilm 2012:

Etter sterke appeller fra Sosialistisk Venstreparti, kom skuespiller Mia Gundersen for å minne oss på at dyrs rettigheter også handler om oss selv: — Vi må ta avstand til at dyr pines, det er utviklende også for oss selv og vår empati. Vi har ikke rett til å frata et dyr basale behov. Vi må stå opp for dyrs rettigheter for det avspeiler menneskehetens utvikling.

Forfatteren Unni Lindell har lenge hatt et åpent engasjement for både dyrs og menneskers rettigheter. Blant hennes poenger i år var den tydelige mangelen på kunnskap om dyr som fører til at denne typen industrier opprettholdes: Vi har hørt en pelsoppdretter si på TV at mink ikke kjenner smerte. Vitere sier: Dyr har nøyaktig samme nervesystem som mennesker. De lider stort!

Vi har hørt en pelsoppdretter si på TV at mink ikke kjenner smerte. Vitere sier: Dyr har nøyaktig samme nervesystem som mennesker.

Unni Lindell

Den neste kjendisen ut var den populære skuespilleren Viktoria Winge, som vekket opp energien hos publikum med å appellere til fantasien og håpet i oss. Hun åpnet appellen sin med følgende tankeeksperiment:

– Jeg har lyst til å se hvor glade vi hadde vi vært hvis det var sånn at i dag hadde Norges regjering bestemt seg for å avvikle pelsdyrnæringa! Ta inn reaksjonen og kjenn på gleden!

 

NOAHs Siri Martinsen og veterinær Trude Mostue snakker om fakkeltoget 2012 på NRK nyhetene:

Også komiker Christine Koht grep publikum med et klart og tydelig budskap fra scenen, etter gode innspill fra både De Grønne, Arbeiderpartiet og Venstre. Koht skrev også om pelsdyrene i sin spalte i Aftenposten samme uke, og fokuserte blant annet på viktigheten av å ha respekt også for de som oppleves som annerledes fra en selv. – Alle mennesker har opplevd det høytidelige møtet med dyreblikket. Du er helt annerledes, men også helt lik meg. Dyreblikket venter. Og dette må være målet: at i engang skal kunne møte det blikket uten denne sterke trangen til å snu oss bort i skam.

Jeg har lyst til å se hvor glade vi hadde vi vært hvis det var sånn at i dag hadde Norges regjering bestemt seg for å avvikle pelsdyrnæringa! Ta inn reaksjonen og kjenn på gleden!

Viktoria Winge

Årets siste appellant var nok kanskje den som gjorde størst inntrykk på mange. For blant velformulerte politikere og pressevante kjendiser fikk 11-år gamle Camilla lov til å gi også barna en stemme i kampen for pelsdyrene. Som tidenes yngste appellant avsluttet hun årets markering med følgende klare melding til landbruksministeren:

-Kjære landbruksminister, på vegne av meg selv og alle barn, ønsker vi oss at det blir SLUTT på pelsnæringen. Vi er den generasjonen som snart er der dere er nå, og VI VIL IKKE godta dette lenger.

 

 

 

 

 


Kjendisprat om Fakkeltoget 2012 på TV2s Ettermiddagen:

Her kan du lese medias dekning av arrangementet:

NRK

TV2, også her

Dagsavisen, også her

Dagbladet

NRK Møre og Romsdal

Sunnmørsposten, også her

Stavanger Aftenblad

Glåmdalen, også her

 Tidens krav

 OsloBy

Under kan du lese appellene fra fakkeltoget 2012 i sin fulle lengde:

Lise Myhre:
Jeg tror vi har blitt litt for godt vant her i Norge. Og jeg tror vi har blitt litt vel godt fornøyde med oss selv. Alt er liksom litt bedre her enn alle andre steder i verden. Det er en blind tillit til systemene våre, virker det som. -og at om de ikke er helt optimale, så er de nok allikevel bedre, tryggere og mere humane enn i andre land. Vi er jo norske! Og derfor er det lett å begå overgrep under flagget vårt; fordi folk vil ikke tro at det er sant. Ikke her, ikke hos oss. Hadde det virkelig vært så ille med pelsdyrene, så hadde jo noen gjort noe med det. Noen. Noen andre. Dere. Takk for at dere står her i dag. Takk til NOAH som jobber utrettelig i ukene, månedene, og årene mellom hvert fakkeltog som i dag lyser opp ni av de største byene i Norge. Takk for at dere reiser dere for de stemmeløse mot en hensynsløs, brutal og grusom industri og sier at nok er nok.Takk alle sammen for at dere gjør det eneste riktige og sier et klart nei til pelsdyroppdrett i Norge.

«Dyr har ikke følelser. De har ikke behov for å reise til Mallorca, og synes derfor ikke det gjør noe å tilbringe livene sine i bittesmå bur.» Dét er oppdretternes forsvar etter nok en bunke nedslående dokumentasjon på pelsfarmenes totale mangel på dyrevelferd.

Til dere som bruker pels vil jeg si: Jeg ser dere på gata, og jeg vemmes. Jeg fatter ikke at dere kan tro dere er fine i pelsplaggene deres. De gjør dere stygge på utsiden såvel som på innsiden. Mange av dere hevder til alt overmål å være glade i dyr! Hvor dum må du være for å vite at hunder ville lide i en trang, liten verden av netting -men fremholde at det samme ikke gjelder for rever og mink? Hvor harry må du være for å påstå at veterinærforeningen og rådet for dyreetikk tar feil når de sier at pelsdyroppdrett er dyreplageri satt i system? Hvor hjerteløs må du være for å ignorere summen av smerte som ligger i hvert eneste ferdige produkt? Skam dere!

Jeg håper ikke vi står her neste år også. Jeg håper at de andre partiene omsider kan komme på banen denne gangen og gjøre noe annet enn å trå vannet. Jeg håper de vil bevise at vi faktisk har et fungerende demokrati i Norge. Flertallet er imot, det er bare en liten gjeng dumme, egoistiske, hjerteløse mennesker som vil fortsette denne galskapen, de skal ikke få vinne.

Viktoria Winge:

Hei Likesinnede!

Vi er alle her i dag fordi vi er lei. Det skal ikke være sånn i Norges land. Vi vil slippe å se splitter nye minkpelsene vandre rundt i norske gater. Vi er ivrige etter å se en forandring. Og vi representerer flerallet av den norske befolkning.Jeg har lyst til å se: Hvor glade hadde vi vært hvis det var sånn at idag hadde Norges regjering bestemt seg for å avvikle pelsdyr næringa? Ta inn reaksjonen og kjenn på gleden!

Takk for at dere ville kjenne på dette med meg. For jeg syns det også er en viktig sak, hvor lykkelige norges folk ville bli når vi avikler pelsdyrnæringa. Og jeg er så taknemlig for at dere gjorde det med meg. Fordi jeg vil at den som tviler skal se denne gleden. Nå er det 10 år siden regjeringen lovet og avvikle næringen innen 10 år hvis det ikke ble bedre kår for pelsdyra. Og det har jo ikke blitt bedre.

Men regjeringen stusser fortsatt. Og jeg lurer på hva er det egentlig de stusser ved. Jeg skjønner ikke helt det. Statistikkene viser jo gang på gang til at mangfoldet ønsker nedleggelse. SÅ da jeg skulle skrive denne apellen igår, så begynte jeg å lure på hva er egentlig argumente for at vi skal opprettholde denne næringen. Så jeg begynte å lete igår da. Og det var ikke så lett å finne gode argumenter. Og veldig mange av argumentene, er ikke egentlig argumenter. En variant er forsvar. At pelsdyroppdrettern går i forsvar. Overbevise om at de er glad i dyrene sine, dyrene daglig tilsyn, og hvis de blir syke så blir de flyttet til skade avdelingen, ellers så får de sånn grå gugge som de spiser som er veldig næringsrikt. Også får vi visst veldig god pels her i norge. Også er det den andre varianten som er et attakk mot pelsdyrmotstandere, at de er dobbeltmoralske, at de ikke har kunskap om driften, at bildene er manipulert at alle disse pelsdyrmotstanderne er veganere uansett.

Dette brukes det mye plass på, og det er foreløpig ingen konkrete argumenter for fordeler ved og opprettholde næringen. Det er manipulerings teknikker, som og forskyvelse av skyld. For det er vi som tar bilder på feil tidpunkt, og med for mye blitz.

Jeg fant to argumenter til som jeg syns er vært å nevne. Et argument de bruker er faktis at pelsdyr farmene har fått strengere reglement. Og det er fint at det har blitt strengere, men vi vet jo alle at det har ikke funktet. Det er derfor vi er her nå. Fordi det har ikke funket og på 10 år. Og 10 år er lang tid og god margin på å skape forandring.

Så har du hun politikeren i Høyre som snakker om at vi heller burde gå i bomullstog. Og jeg skjønner ikke helt enten/eller-tankegangen. Hvis det fantes et bomullstog så ville vi gått i det også. Så jeg skjønner ikke hvordan det kan brukes som et argument. Det er ikke et argument i det hele tatt, det er defokusering.

Et mer konkret argument som jeg har sett i det siste er at skulle man gå så langt som til å forby hele næringen, vil produksjoenen i land som Russland, Kina, og Peru få et oppsving, og der er det enda dårligere kår for dyrene enn vi har her. Visstnok. Og dette argumentet er også helt absurd. Så jeg har lyst til å sette det helt på spissen for å tydligjøre. La oss si jeg var en mafiaboss, som produserte og solgte den beste kokainen i hele værden, fra den beste colombianske kokainfarmen. Og en dag så går det opp et lys for meg. Jeg skønner at kokain ikke er bra for kropp og sjel. Og jeg bestemmer meg for å slutte. Jeg vil ikke en gang at noen skal ta over min business. Jeg vil destruere den. Så plutselig kommer min nærmeste partner og sier at jeg kan jo ikke slutte fordi jeg lager den beste kokainen, og hvis jeg slutter så får alle de andre kokainbossene, en oppsving, og da blir det masse dårlig kokain i værden, fordi jeg stod jo for den beste kokainen. Og hvis jeg drar den så langt som å si at jeg var en skikkelig god boss, med feartrade farm og økologisk kokain. Til og med da holder ikke dette argumentet mål. Fordi kokain er ulovlig, så alle skjønner det!

Men pelsdyropdrett og kåper av den verste blodigste sort det er lovlig. Så da kan vi bruke sånne helt forskrudde argumenter.

Jeg burde fortsette å gjøre noe galt fordi noen andre gjør noe galt på en enda verre måte.

Også er det et siste argument som jeg har tenkt på selv faktisk. Som ingen har snakket om men det er vel kanskje egentlig det største argumentet. Forandring. Regjeringer er vanligvis ganske dårlige på reell forandring. Forandring er utfordrende. Vanskelig. Noen ganger er det vondt. Vi vet jo det fra våre egne liv faktisk. Vi har jo alle stått i forandring. Skifte jobb, skifte skole, flytte til en annen by, dumpe kjæresten, få seg barn for første gang, kanskje kvitte seg med en venn man ikke burde ha. Samtidig vet vi alle også……at det er ikke verre en at man gjør det! Det er ikke verre enn at man gjør det! Just fucking Do it!

Så det jeg har lyst til å gjøre nå før jeg går av scene, som en god venn hadde gjort for meg hvis jeg stod overfor en stor forandring. Er at jeg sammen med dere vil vise regjeringen vår støtte. At vi er der for dem i denne forandringen. Nå vil jeg at vi skal forestille oss at denne forandringen er iverksatt. At pelsdyrnæringa er i avviklings prosess. Og i denne stund er vi der for lederne våre som står for denne forandringen. Repeter etter meg:

Vi tror på dere!!
Dere får det til!!
Vi er her for dere!!!
Vi er her som gode venner
i omskiftelige tider!!
Vi er stolte av dere
for at dere endelig turte å gjøre det!!

Så stolte av norges regjering at vi kommer tilbake til neste år. I fakkeltoget! Men da er det et feiringstog for at pelsdyrnæringa er avviklet!!! Takk for meg!

Kjell Nordstrøm (med Fam Irvoll og Jenny Skavlan):
For 2 år siden var vi 3 meget frustrerte designere som marsjerte alene i NOAH’s fakkeltog mot pels, og lurte på hvor det ble av resten av motebransjen.
Dagen etter marsjen satte vi oss ned, Fam Irvoll, Hilde Marstrander og meg selv, og bestemte oss for å prøve å samle Norges motebransje mot pels, under parollen MOTE MOT PELS.

På rekordtid klarte vi å mobilisere flere hundre designere, stylister, modeller, fotografer, kjedeforetak og moteblader til å skrive under på vår enkle slogan: Norges motebransje ønsker IKKE å ha NOE å gjøre med pelsnæringen.

Og som det første landet i verden klarte vi også å få Oslo Fashion Week til å bli pelsfritt. Dette ble overskrifter i aviser over hele kloden og har inspirert mange til å følge etter. Så vi er meget stolte og glade over at motebransjen i Norge klart har vist hvor den står.

Noen sa foraktfullt at dette, vårt engasjement, kun var en “trend” og pelsnæringen gjorde alt den kunne for å sverte oss, men MOTE MOT PELS har vokst seg enda større og nå er det så godt som alle moteblader, designere og kjedeforetak som støtter oss. Det ER og SKAL vi være meget stolte over!

Men, idag står vi her igjen; jeg, Fam Irvoll og Jenny Skavlan og er både stolte og glade, men også frustrerte og forbannet! Fordi til tross for at motebransjen sagt ifra, og folket sagt ifra hva vi mener om pelsnæringen så sitter fortsatt dyr i bur, for at NOEN ikke tar sitt ansvar…
Og vi er rett og slett drittlei av å høre på politikere som bare står her og lover og lover, år etter år, uten at noe skjer! Nå får det være nok med tomme løften fra denne scenen!

Motebransjen har sagt sitt, folket har sagt sitt, men nå er det på tide at de folkevalgte tar sitt ansvar også, og viser at det ikke bare er tomme ord som blir servert, men også handling.

La dette bli det siste året vi trenger å marsjere for at dyr skal slippe å lide for vår skjønnhet. La oss vise resten av verden at ikke bare motebransjen tørr og kan ta ansvar, men også makthaverne. La Norge bli pelsfritt, en gang for alle i året som kommer!!!
TAKK FOR OSS!

Unni Lindell:

Jeg vil kalle en spade for en spade: pelsfarmer er konsentrasjonsleire for dyr!  De er fengslet på livstid !

Mink blir født på netting, lever sine miserable, triste, unaturlige og vonde liv i bittesmå bur, før de blir avlivet for å bli luksusvarer som ingen trenger. Vi har hørt en pelsoppdretter si på tv at mink ikke kjenner smerte. Vitere sier: dyr har nøyaktig samme nervesysem som mennesker. De lider stort!

Vi har hørt pelsnæringen si at det må påregnes noe skader ved alle slags dyrehold. Men dette handler ikke bare om dyr med sår og avbitte bein. Dette handler også om psykisk tortur på livstid.

Vi har hørt pelsnæringen si at vi reagerer fordi dyrene ser søte ut. Dette er grove hersketeknikker ! Alle, også politikere og oppdrettere vet selvsagt at det å holde dyr innsperret på under en kvadratmeter er grov dyremishandling.

Mink er i en særstilling med negativt fortegn. Vi er glade i kattene og hundene våre. Hvilken hundeeier ville stengt hunden sin inne i et 0,8 kvadratmeter stort bur, på livstid !

Og til dere som kritiserer vårt engasjementet og sier: hva med kyllingoppdrett, hva med barn som sulter, hva med kvinner i bomullsindustrien. Vi har selvsagt nok regnbue i sjelen til de sakene også.  Men i dag, i dag er det de innesperrede, mishandlede dyrenes dag. Fordi de lever uanstendige, forferdelige liv.

Om noen hadde funnet opp et apparat som kunne måle fysisk og psykisk smerte hadde pelsfarmer øyeblikkelig blitt nedlagt. Jeg skammer meg over ondskapen i dette. Det er jålete og unødvendig å bruke pels. Og skammelig og uanstendig av politikerne å tillate konsentrasjonsleire i norge i dag.

Jeg ønsker av hele mitt hjerte at det er siste gang jeg må stå her!

Mia Gundersen:

Appell kommer.

 

 

 

Anna Tresse, SU:

Kjære dyrevenner,

Først en beskjed til pelsbonden Ottar Tveit som nylig fikk inndratt sitt pelsdyrserfikat: Vit at du bare er den første av mange. Nok må være nok!
Hver eneste gang det dukker opp bilder som avkler pelsdyrnæringas behandling av dyr får vi høre at næringa skal skjerpe seg, at man er flaue og at dette ikke skal skje igjen. Likevel gjør det det. Vi har hørt deres løfter og vi har hørt deres løgner. Nå er vi lei! Nå vil vi ha en slutt på lidelsene. For hva slags samfunn er det som ikke reagerer når slike bilder vi har sett så mange ganger før kommer fram i dagslyset? La oss ikke finne det ut. Sannheten er at det rett og slett er umulig å kombinere oppdrett av pelsdyr med god dyrevelferd.
Løsninga er enkel, legg ned pelsdyrsoppdretten. Vi i Sosialistisk Ungdom kjemper for rettferdighet og frihet. Vi kan aldri godta undertrykking og mishandling. Det skal gjelde for alle; også for dyr.
Ingen trenger pels, men dyr trenger frihet. Jeg synes det ble sagt best på barne-tv: Dyrene hører hjemme i skogen. Reven trenger pelsen sin mer enn rike mennesker.
Takk for meg.

 

 

Alf Holmelid (SV):

Kjære dyrevenner

Det er flott å sjå så mange stille opp for å kjempe for at dyr skal sleppe å lide

Gang på gang har vi sett skrekkeksempel på store lidingar i pelsdyroppdrett. Gang på gang har næringa sagt at den skal rydde opp, og gang på gang dukkar nye skandaler dukkaropp. No er det tid for å seie stopp.

Dei lidingane vi har sett er ikkje berre dårleg praksis av enkelte useriøre oppdrettarar. Problemet er langt meir grunnleggande. Ville rovdyr passar ikkje i bur. Dei misstrivst i fangenskap.

Derfor går SV inn for at pelsdyrhald skal avviklast her i landet, og vi takkar alle som kjempar saman med oss for denne saka.

Ida Karina Kann (Grønn Ungdom):

Hei,
Ida, Grønn Ungdom, MDG. Vi har programfestet å jobbe for forbud mot alle typer dyrehold og utnyttelse av dyr som ikke kan innfri dyrets grunnleggende behov og rettigheter. Vår politikk er basert på tre grunnleggende solidaritetsprinsipper: solidaritet med andre mennesker, solidaritet med fremtidige generasjoner og solidaritet med dyr og natur. Ut i fra disse prinsippene, er det en selvfølge å avvikle industrier som pelsdyrnæringen.

Vi som er her er enige i at dyr skal behandles som levende vesener og ikke salgsprodukter. Dette gjelder i landbruket, i det private hjem så vel som i pelsdyrnæringen. DYR HAR EGENVERDI ut over eventuell nytteverdi for oss mennesker. Dette innebærer at dyr har rettigheter som vi må respektere. Dyrs rettigheter er forankret i norsk lov. Dyrevelferdsloven er en god ramme for hvordan man bør drive dyrehold i Norge. Problemet i dag er ikke et svakt lovverk, men en altfor dårlig oppfølging av dette.

Grønn Ungdom mener at pelsdyrnæringen er totalt UNØDVENDIG. Å stenge dyr inne i bittesmå bur går i mot et for oss grunnleggende poeng; nemlig at de er levende vesener med behov for å utfolde seg. Rev og mink er aktive rovdyr som blir nektet sine mest grunnleggende naturlige behov når de holdes i bur. Disse dyra må kunne bevege seg over store områder hver dag, og å grave, lukte og utforske. Det er derfor groteskt å stenge disse dyra inne i bur på mindre enn én kvadratmeter.

Når man kan forsvare dyrs lidelse for pengenes skyld – er ikke det et tegn på at samfunnet vårt har blitt KYNISK?? Grønn Ungdom ser pelsdyrnæringen som et av mange varselsignaler om at samfunnet vårt har beveget seg i en gal retning. Pelsdyrnæringa øker stadig sine inntekter, og mottar i tillegg statlige SUBSIDIER!! Pelsdyroppdrett er dessverre bare et av mange eksempler på at vi mennesker opptrer UANSVARLIG OG RESPEKTLØST i vår behandling av andre arter. For oss i den grønne bevegelsen er det en sammenheng mellom kampen mot pelsdyroppdrett, kampen mot utryddelse av arter, og kampen for å bevare verdens økosystemer.

 

Hanna Marcussen, MDG:

Kjære dyrevenner

Hva sier det om oss som samfunn at vi ennå ikke har forbudt pelsdyroppdrett? En næring vi ikke trenger, en næring vi burde ha avskaffet for lengst, en næring som baserer seg på  grov mishandling av dyr.

Likevel tillater vi fortsatt dette. Til tross for dyrevelferdsloven fra 2009 som sier at dyr skal holdes i tråd med sine artstypiske behov. Det denne loven sier i praksis er at pelsdyroppdrett skulle ha vært forbudt.

Nå er det på overtid at denne loven tas i bruk.

For det er ikke et slikt samfunn vi ønsker oss. Vi vil ikke ha et samfunn som tolererer overgrep og mishandling av samfunnets svakeste individer. Det er faktisk ikke greit i det hele tatt pelsdyr skal leve et liv med avgnagde ben og åpne sår, bare for at noen skal tjene penger på det.

I Miljøpartiet De Grønne aksepterer vi ikke dette. Vi aksepterer ikke et slikt samfunn.

Vi vil heller jobbe for et samfunn der utnytting og likegyldighet blir erstattet med varme, omtanke og verdighet. Derfor står dyrs rettigheter og egenverdi så sterkt i vårt arbeid.

Vi vil jobbe for at dyrs grunnleggende rettigheter skal grunnlovsfestes. Vi ønsker å flytte alt dyretilsyn til et nytt dyreverndirektorat under miljøverndepartementet. Og vi vil jobbe for forbud mot alle former for dyrehold der dyr holdes fanget i små bur.

Det betyr legg ned pelsnæringen nå!

62% av befolkningen står bak dette kravet, to av tre regjeringspartier ønsker å avvikle næringen.

Det finnes ingen unnskyldning – legg ned næringen nå!

 

Matilde Monsen, Unge Venstre:

– 44 millioner. 44 millioner skattekroner går i år rett i hendene på pelsdyrfarmere. Og hvorfor det? Jo, så de kan opprettholde en døende industri hvor de setter ville dyr i bur, for å bokstavelig talt flå dem. Kun for en unødvendig luksusvare.

– Så lenge vi har Senterpartiet i regjering, som er mer opptatt av å øse ut skattekroner for å opprettholde en inhuman industri, med det argumentet at ”det er bedre forhold for dyrene i Norge enn i andre land”, enn å tenke på dyrs rettigheter, gjør at kampen vår mot pelsdyrfarmene er viktigere nå enn noen gang. Det er under ett år igjen til stortingsvalg. Da må vi alle vise politikerne hvem som bryr seg om våre inneburede venner.

– Unge Venstre har i mange år kjempet for dyrs rettigheter, og har vært en nær samarbeidspartner med dyrevernsorganisasjoner.

– I dag er det Mattilsynet som har ansvaret for å sørge for at pelsdyrenes beste blir ivaretatt. Dette blir ikke fulgt opp godt nok, og dette går igjen utover pelsdyrene som må lide under kummerlige forhold. Vi trenger et dyrepoliti, som ene og alene har ansvaret for å sørge for dyrenes rettigheter. Dette gikk Unge Venstre inn for på landsmøtet, og det akter vi å kjempe for til det går igjennom!

Det er på tide at pelsdyrnæringen blir avviklet i Norge, tålmodigheten vår er slutt! De har fått god tid på å bedre seg, likevel ser vi stadig pelsdyr som lever under uakseptable forhold, imens de venter på at de skal bli drept for pelsen. Norge må gå foran som et
godt eksempel. Vi må vise resten av verden at pelsdyrnæringen for lengst har gått ut på dato.

Guri Melby, Venstre:

Kjære alle sammen,

takk for at dere er her ogs viser deres motstand mot pelsdyrnæringen. Det nytter! Motstanden dere har vist over mange år har gitt resultater, nå er det i realiteten flertall på Stortinget for å avvikle næringa, det eneste som mangler nå er å få regjeringa til å endre politikk.

Pelsdyrnæringa er ei en næring der dyr lider, der lønnsomhet settes foran dyrevelferd, og der loven stadig brytes. Men det er ei næring som snart må være ferdig i norsk landbruk. Om et år kan vi være i gang med å avvikle den. For å få til det, trenger vi en ny regjering. Vi trenger en regjering som tar dyr på alvor, som ikke setter særinteresser foran kunnskap, dokumentasjon og dyras beste.

Vi trenger en regjering som ruster opp hele dyrevelferden i Norge. Da må vi:
– Fjerne ansvaret for dyrevelferd fra Mattilsynet og opprette et eget dyretilsyn.
– stille strengere krav til dyrevelferd for alle former for husdyrhold, og ikke minst få et strengere tilsyn
– sørge for ingen dyr må leve veldig annerledes enn det de er skapt for, det gjelder både sirkuselefanter, burhøns og mink og rev som må bo i trange  bur

Til syvende og sist er dette et spørsmål om politisk mot, og om politisk vilje. Regjeringen har så langt vist verken vilje eller mot. Det har Venstre. Nå trenger vi et systemskifte i Norge – til dyras beste.

Victoria Winge:

Ragnhild Kaski, AUF:

Kjære alle sammen!

For niende året på rad arranges det fakkeltog mot pels. I ni år har vi vist at vi ikke støtter pelsdyrindustrien. Vi har lenge gitt klar beskjed om at vi ikke tolerere næringa sin mishandling av dyr.

Altfor lenge har næringa sluppet unna. Igjen og igjen ser vi bilder av dyr med skader, og farmer som klart bryter retningslinjer. Og igjen og igjen lover industrien å skjerpe seg. Og igjen og igjen får de lov å fortsette. De får alltid en sjanse til.

Men industrien klarer ikke å forbedre seg. De klarer ikke å følge reglene. Det har de vist.

Argumentene for å opprettholde næringa er tynne. Statlige kroner, våre skattepenger, går til å opprettholde en industri som produserer et overflødig produkt. Og til en industri som gang på gang bryter dyrs rettigheter.

Nå er det på tide med politisk handling. AUF er klare på at vi krever en stopp i subsidieringa av pelsindustrien. Vi krever at Norge avvikler pelsdyrindustrien nå!

 

Thor-Erik Forsberg:

Appell kommer.

 

 

 

 

 

 

Christine Koht:

Det gjør for vondt. Hver gang det dukker opp bilder av dyrs lidelser er instinktet mitt å snu meg bort. Jeg har lyst til å holde meg for ørene og nynne – jeg vil ikke høre om det! Jeg vil ikke se det! Skru av! Bla videre!
Sånn tror jeg mange har det, og at vi snur oss bort betyr jo ikke at vi ikke bryr oss. Det er den eneste måten vi kan la være å bry oss på. Når jeg så aktivt ikke vil se, ikke vil høre, er det jo fordi jeg vet at det er noe viktig jeg vil beskytte meg mot. Hvis jeg ser, får jeg også et ansvar.
For selvsagt forteller dyrehold noe viktig om oss selv, om hvem vi er. Det er åpenbart på individnivå – å plage dyr er en alvorlig defekt, et virkelig urovekkende tegn. Alle sadister begynner med dyr. Ikke uten grunn, siden sadisme handler om makt.
Og over de dyrene vi eier har vi bortimot allmakt. De to hundene mine lever helt på min nåde. De er forsvarsløse overfor meg, jeg kan bokstavelig talt gjøre hva jeg vil med dem. Det er en skremmende tanke. Sånn har alle ”produksjonsdyr” det også. De lever helt utlevert til den enkelte eieren sin. Og til de reglene vi som samfunn skaper. De reglene er alltid minimumsregler. Seigt forhandlet frem mot økonomiske interesser og inngrodde tankemønstre. Hvordan går med eggeprisen hvis hønene får få gå ut en tur ? Hvorfor bry seg om mink og rev når det er krig i verden? Sånne argumenter har alltid møtt de som orker å dokumentere andres lidelse, når det kolliderer med selvbilde og økonomi. Akkurat denne lidelsen er ikke så ille som den ser ut, heter det da. Akkurat disse ofrene er ikke så viktige. De er ikke som oss, de er mindre utviklet. De har ikke samme følelser som oss. Slaver, jøder, funksjonshemmede, sigøynere. Dyr. Ja, slik jeg er et dyr.
Alle mennesker har opplevd det høytidelige møtet med dyreblikket. Du er helt annerledes, men også helt lik meg. Dyreblikket venter. Og dette må være målet: at vi engang skal kunne møte det blikket uten denne sterke trangen til å snu oss bort i skam.

Morten Haugland Almås:

Hei! Jeg heter Morten og er sentralstyremedlem i Rød Ungdom.

Det siste året har det kommet mange nye avsløringer som viser hvordan dyrene i pelsdyrbransjen blir behandlet, også i Norge. Dyrene blir fratatt sine grunnleggende livsbetingelser, i tillegg til at de ofte lever under svært belastende forhold, som svært ofte grenser over til mishandling. Rød Ungdom er imot oppdrett av dyr der formålet ene og alene er å utnytte pelsen deres.

I dagens moderne samfunn, har vi alternativer som gjør pels til en overflødig luksusvare, som de fleste klarer seg fint uten. Samtidig er det viktig å se på hvorfor pelsindustrien finnes, og arbeide for bedre vilkår for bøndene, slik at de slipper begynne med pelsdyropprett for å få endene til å møtes. Rød Ungdom går derfor inn for forbud mot alle pesdyroppdrett i Norge, etablering av offentlige ordninger og økte subsidier til dyrevennlig landbruk for å sikre alternativer for bønder som er økonomisk avhengig av pelsdyroppdrett.

Det er staten sitt ansvar for å avløse pelsdyrvirksomheten og det må skje nå! Takk for meg!

Bjørnar Moxnes, Rødt:

Rødt sitt standpunkt er tydelig: Vi vil avvikle hele pelsdyrindustrien.
Det er selve pelsdyroppdretten som skaper lidelsen for dyrene. Minken og reven må leve i nettingbur på 0,3 og 0,8 kvadratmeter hele sitt liv. Opp mot 10 kvadratkilometer er naturlig revir for en rødrev. 2,5 km langs et vann eller en elv er det naturlige reviret for en mink. Dyrene har minimalt med plass og ingen mulighet til naturlig atferd. Det fører til tvangsatferd, frustrasjon, sår og skader.
Derfor hjelper det ikke med nye regler, flere kontroller eller bedre sertifiseringsordninger. Dyrene lider fortsatt i trange bur. Da er det burene som må vekk.
I 2002 vedtok Stortinget at de vil «vurdere avvikling av pelsdyrholdet «dersom det ikke oppnås vesentlige avlsmessige forbedringer når det gjelder dyrenes mentale helsetilstand i løpet av en tiårsperiode». Nå er de ti årene gått. Vi har ikke sett noen vesentlige avlsmessige forbedringer. Men fortsatt snakker politikere om ulovlighetene, istedenfor å ta tak i det åpenbare: Nemlig at det er pelsdyroppdretten i seg selv som er årsaken til dyrenes lidelser.
Nå er vi lei av tomt prat. Nå krever vi handling. I denne saken har regjeringa hittil vært like handlekraftig som en husflue og med den moralske ryggraden til en glassmanet. Nå er det på tide at de strammer seg opp – og hvis de ikke gjør det, skal vi gjøre det for dem.
Hvert år bevilger politikerne 30–40 millioner kroner til pelsdyroppdretterne. Dette er statsstøttet dyremishandling. Rødt foreslår at de heller bruker pengene på dyrevelferd.
Jeg håper at 2012, og om nødvendig 2013, blir nye år med kraftige og vedvarende aksjoner fra alle som vil ha slutt på dyremishandlinga og pelsdyroppdretten.
Rødt ønsker NOAH og alle som jobber for dyrs rettigheter lykke til i den videre kampen. Vi gir oss ikke før vi er kvitt pelsdyrindustrien

Iris Aunvik, Unge Høyre:

50 millioner kroner av våre skattepenger går årlig med på å subsidiere døden til over en million enkeltindivider. Jeg snakker ikke om mennesker, men om mink og rev som sitter innesperret i bur de knapt kan bevege bena i.  Jeg snakker om levende skapninger som biter av seg lemmer og andre kroppsdeler i ren og skjær galskap. Jeg snakker om dyr som ikke har det bra.

Hensikten med subsidier er å gi støtte til oppgaver som er avgjørende for vår felles velferd. Pelsproduksjon er ikke avgjørende for vår velferd.

Mange argumenterer med at vi skal subsidiere og legge til rette for pelsdyrnæringen, fordi forholdene er så mye verre i andre land. Det argumentet kjøper jeg ikke. Det er ikke greit at vi bruker millioner av skattekroner på at dyr lider i Norge, bare fordi dyr lider andre steder i verden. Det finnes ingen gode argumenter for å gi statlige overføringer til denne næringen.

Pels er en unødvendig offentlig utgift, og ingen nødvendighetsvare som skattebetalerne skal finansiere! Derfor bør vi fjerne subsidiene til pelsdyrnæringen.

 

 

Camilla, 11 år:
Hei, alle sammen..!

Jeg heter Camilla og er 11 år.
Jeg blir sååå glad når jeg ser så mange som er her..! Det betyr at ALLE dere bryr dere. Men som vi vet, er det ikke Alle som bryr seg-så jeg har lyst å be om én ting..:

Kjære Landbruksminister…
På vegne av meg selv og alle barn, ønsker vi oss at det blir SLUTT på Pels-næringen. Vi er den generasjonen som snart er der dere er nå, og VI VIL IKKE godta dette lenger.

Dyrene lider, og VI som bryr oss, gjør det også..! Så vær så snill…. LEGG NED PELS-INDUSTRIEN NÅ…! FORBY PELS-OPPDRETT…!!! Og til dere som tenker på å kjøpe pels….IKKE gjør det, vær så snill…

Så….Hva vil vi ha…?
-Tomme bur…!
Og NÅR vil vi ha det..?
-NÅ…!

Takk..!

Bli medlem