Etterforskerne som undersøkte denne industrien i Kina, ble førstehåndsvitner til en ufattelig brutal nedslakting av hunder og katter, dyr som enten var alet opp på oppdrettsfarmer, hjemløse eller etter all sannsynlighet stjålet fra eierne. Pelsen ble solgt via store auksjonshus til hele Europa, inkludert Norge.
Hundenes skjebne
Etter etterforskernes besøk på diverse hundefarmer, der opptil 300 hunder oppbevares, gis det et lite flatterende bilde av hundenes miserable liv. Hundene oppbevares ofte i uoppvarmede rom, uansett årstid, enkelte ganger uten mat og vann, og omgitt av skrottene til døde hunder hengende på knagger. Før slakt blir hundene puttet i sekker og transportert i flere timer til slakteriet. Mens hundene logrer i et siste forsøk på å be om nåde, blir de drept med stokkeslag over hodet og snuten eller ihjelstikking.
Kattenes skjebne
Ifølge folk på pelsmarkedet blir kattene drept ved henging og kvelning, eventuelt hengt i en snor mens vann tvinges ned i halsen gjennom en slange – til de drukner. Pelshandlerne sier kattene fremdeles kan være i live når de blir flådd. Hovedsaken for dem er at katteskinnet blir bevart mest mulig i ett stykke – for å optimalisere nytteverdien. Det anslås at omtrent en halv million katter blir drept hver sesong, fra oktober til februar.
Den europeiske forbindelsen
Selv om de samme landene som dreper katter og hunder for pelsen deres også produserer ferdige plagg, er pelshandelens eksistens avhengig av skinneksport til andre land. Etterforskerne fant bevis for bruk og salg av hunde- og kattepels i Tyskland, italia og Frankrike. Fra disse landene blir pelsprodukter eksportert over hele verden.
I Norge er det ikke påbudt å merke pelsplagg eller plagg med pelsdetaljer, med opphavsland og hvilke dyr pelsen stammer fra. I de tilfeller hvor det forekommer merking, kan disse være så misvisende at forbrukerne i praksis ikke vet hva de kjøper. Ettersom produsenter av hunde- og kattepels notorisk feilmerker pelsproduktet, for å ikke skremme vekk kunder, er det kun en DNA-test av pelsen som virkelig vil vise hvilket dyr som har måttet lide, enten det er en rev eller en hund.
«I Norge er det ikke påbudt å merke pelsplagg eller plagg med pelsdetaljer, med opphavsland og hvilke dyr pelsen stammer fra.»
I andre asiatiske land brukes også hunder og katter til hud-/skinnhandel i like stort omfang som pelshandelen i Kina. Oppstallingen, og lidelsen for dyrene er like ekstreme, den eneste forskjellen er sluttproduktet. Mens hunde- og kattepels brukes til pelsprodukter, benyttes hunde- og kattehud til å produsere vesker, hansker, trekk til bilseter, musikkinstrumenter og trommer, sportsartikler, ortopediske produkter, til og med tyggebein for hunder. Huden selges til Europa og resten av verden, med lignende feilaktig merking som pelsproduktene.
Den enkleste måten å unngå å støtte dyremishandling av noe slag er simpelten å unngå alle pelsprodukter og skinnprodukter. Markedet flommer over av alternativer, det eneste som mangler er at den bevisste forbruker tar ansvar, og avstand fra tortur og mishandling av dyr.
Uttalelser fra norske pelsforhandlere
» De koster 300,- pr. stk. Det er russiske villkatter. Katteskinn generelt er brukt, men nå er jo de russiske kattene veldig kraftige og fine på grunn av klima og sånt. Derfor er de mer attraktive.»
– Pels Larsson» Jeg har ikke katteskinn for tiden. Det pleier å være få, men det er jo ofte sånne ting er uttsolgt rett over jul.»
– Olsson Pels, Uttalt til DBO i januar 2000.
Hundepels kan være merket som
- Gae-wolf
- Sobaki
- Asian jackal
- Gou-pee
- Goupee
- Kou pi
- Gubi
- China wolf
- Asian wolf
- Pommern wolf
- Loup d Asie
- Asiatic racoon dog
- Corsac fox
- Dogues du Chine
Hundehud kan være merket som
- Special skin
- Lamb skin
- Mountain goat skin
- Sakhon Nakhon lamb skin.
Kattepels kan være merket som
- Wild cat
- Katzenfelle
- Mountain cat
- Goyangi
Utdrag fra en undersøkelse av den internasjonale hunde – og kattepelshandelen, utført av Manfred Karremann i samarbeid med The Humane Society of the United States (HSUS)/Humane Society International (HSI). Lansert i år 2000 i Norge av Dyrebeskyttelsen Oslo & Omegn i samarbeid med HSI. Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #1/2001.
Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.
Kilder
Mange oppplysninger i denne rapporten er innhentet av etterforskerne, og kommer fra henvendelser de har vært vitne til, fra samtaler med personer invilvert i handel med hunde- og katteskinn, og fra dokumentarer de har fått tilgang til under sin etterforskning.
- Samtaler med over 50 norske pelsforretninger, buntmakere og grossister.
- Humane Society of the US/Humane Society International, (Hentet 2001)
- Dyrebeskyttelsen Oslo & Omegn, dbo.no, (Hentet 2001)
- Statistisk Sentralbyrå, (Hentet 2001)
- Forbrukerrådet, (Hentet 2001)
- Statens Dyrehelsetilsyn, (Hentet 2001)
- Pelsinform, (Hentet 2001)
