Hvordan hjelpe ville dyreunger?

Jeg har tatt med meg en liten fugl hjem – sjekkliste for nødstilfeller.

Behold roen! Heseblesende handling kan koste fuglen livet. Om du ikke har tilstrekkelig kunnskap og erfaring selv fra før; kontakt en person/organisasjon som arbeider med rehabilitering for hjelp til arts-, alder- og situasjonsvurdering!

1. Var det virkelig nødvendig å ta med seg fuglen?

Ofte antas det at fugleungen er forlatt, og det tas så en snarrådig beslutning om å ta den med seg. Fugleunger som tas med ved en feiltakelse kan i de fleste tilfeller gjenforenes med foreldrene. Mer om dette finner du i delen ”Fugleunge funnet – hva gjør jeg?”.

2. Katteoffer?

Om fugleungen har skader etter møte med en katt, så kan disse i noen tilfeller behandles med antibiotika. Neste skritt blir altså å oppsøke en veterinær. Les mer om dette under “Fugl fanget av katt”.

3. Er fuglen skadet eller syk?

Undersøk fuglen forsiktig og se etter tegn på sykdom eller skader. Slik går du frem:

• Henger fuglen med den ene vingen?
• Sitter den sikkert og stabilt på begge bena eller faller den lett?
• Kan du se noen åpne sår?
• Ser øynene klare og friske ut?
• Er fuglen for mager? Dette kan du finne ut ved å trykke lett på brystbenet; om brystbenet er skarpt og nærmest trekantet og stikker ut, så har fuglen en lengre sulteperiode bak seg. Avmagrede ungfugler må forsørges på en spesiell måte (se delen ”Førstehjelp”).
• Kan du se parasitter i fjærdrakten?
• Lider fuglen av diaré?
  

4. Kjennes fuglen kald, er den naken (uten fjær)?

Varm fuglen først forsiktig med hendene og ved å puste på den til den kjennes varm igjen. Pakk den deretter inn i et rede som du lager av ullsokker eller andre ullplagg. Ikke bruk vatt, bomull eller andre materialer som kan ha løse tråder eller fiber, da disse kan vikle seg rundt bena eller vingene til den lille.
Hold fugleungen varm, for eksempel med en varmeflaske. Mer om hvordan man tar seg av ungfugler finner du i delen ”Hvordan ta seg av en ungfugl”.
Først når den kjennes ut som den har fått varmen i seg og ikke lenger gir inntrykk av å være veldig svekket kan du forsøke å gi fuglen litt væske. Om du forsøker dette for tidlig, kan du risikere at den ikke er i stand til å svelge og som et resultat blir kvalt av væsken.

5. Hva skal jeg begynne med å gi fuglen?

Gi den først et par dråper druesukkerløsning (ca. 10%). Om du har muligheten, kan du også gjerne besørge elektrolyttløsning fra apoteket. Gi fuglen løsningen dråpevis på kanten av nebbet; væsken beveger seg automatisk inn i nebbet og svelges av fuglen. OBS: Fugler som har kollidert med vinduer skal ikke ha mat eller vann, men kun hvile for å komme seg til bevissthet igjen!

6. Hva slags fôr kan jeg gi fuglen?

Om du ikke har artsriktig fôr for hånden, så anbefales det å ikke gi noe mat til du har besørget den type mat som anbefales. Mer informasjon finner du under ”Førstehjelp for småfugler”.

7. Hvilken fugleart dreier det seg om?

Forsøk å finne ut hvilken fugleart du har med å gjøre,  for å bestemme hva slags type mat den trenger.

8. Besørg riktig fôr.

Hva du kan gi fuglen å spise over lenger tid og hva den på ingen måte må få, finner du i delen ”Fôr”.

Naken fugleunge eller unge med begrenset fjærdrakt

Har du funnet en veldig ung fugl som ligger hjelpeløs på bakken? Den trenger i så fall hjelp så raskt som mulig; utenfor redet får den hverken varme eller mat fra foreldrene, og i tillegg er den hjelpeløs overfor naturlige fiender og rovdyr. Størst sjanse til å overleve har den om den får komme tilbake i redet til foreldrene, det beste er altså om du finner redet og plasserer fugleungen tilbake, forutsatt at den er uskadet. Foreldrene vil i så fall ta seg av ungen, uavhengig av om den har vært i kontakt med mennesker; fugler har ikke noen utpreget god luktesans, og lukt fra mennesker vil ikke føre til at de avviser avkommet sitt.

Kun i tilfeller hvor redet er ødelagt eller hvor man er sikker på at begge foreldrene er omkommet anbefales det å selv ta på seg ansvaret for fugleunger. Om redet av diverse grunner ikke er å finne eller ikke kan nås vil det også være å anbefale å ta med seg ungen.

Fugleunge med fullstendig fjærdrakt

Har du funnet en ung, tilsynelatende frisk fugl med fullstendig utviklet fjærdrakt som sitter alene på bakken eller i et kratt? Er du usikker på om foreldrene tar seg av den? Prøv å gjemme deg på god avstand fra fuglen og observer den i én, helst to timer. Om den roper på foreldrene så vil forhåpentligvis en av dem komme til unnsetning. I så fall kan du være trygg på at den lille ikke har blitt forlatt og dermed heller ikke trenger din hjelp.

Obs! Et unntak er låvesvale- og tårnseilere: Befinner disse seg på bakken – uavhengig av alder – er de alltid i nød og trenger  hjelp. Også unge svaler som befinner seg på bakken trenger mest sannsynlig hjelp.

Her er en film om en svaleunge som ble funnet på bakken og levert til  NOAH, og hvordan den fikk hjelp. (Etter tilbakemelding, vil vi understreke et par ting angående filmen: Fuglen får IKKE brød, men en proteinbalnding; selv om bomull ble brukt i begynnelsen i mangel av noe annet og fordi fuglen ble passet på kontinuerlig, skal det ikke brukes som reirmaeeriale; selv om det ser ut som om fuglen blir «kastet» i været, var situasjonen mer sikker enn det kan se ut – det anbefales å la fuglene lette fra hånd):

Ungfugl funnet på utsatt sted

Skulle du finne en ung fugl på et utsatt sted, for eksempel langs veien, plukk den forsiktig opp og plasser den på et trygt sted. Ikke vær redd for at foreldrene vil avvise ungen selv om du har tatt på den; dette er ikke tilfelle med fugler. Stedet hvor du velger å plassere ungen bør være innenfor en omkrets på 25m fra der du fant den, dette for å være sikker på at foreldrene vil kunne høre den.

Skadet fugl

Om du skulle finne en helt ung fugl som ser ut til å være skadet, for eksempel etter å ha falt ut av redet, så vil det bety den sikre død for fuglen å overlate den til seg selv. Ikke engang om den skulle komme tilbake til redet vil den ha særlig gode overlevelsessjanser, da det meste av skader vil kunne føre til innskrenkninger senere i livet, noe som vil svekke fuglen og dens evne til å overleve i naturen. Den skadede fuglen bør tas hånd om av mennesker og ikke minst behandles av en veterinær.

Har du funnet en litt eldre fugleunge og mistenker at den kan være skadet? Undersøk den forsiktig, prøv å finne eventuelle sår, forsikre deg om at den ikke har brukket et bein eller en vinge. Om fuglen bare er lett skadet og tilsynelatende i fin form dagen etter, så kan du prøve å sette den ut igjen på samme sted som du fant den: Plasser overdelen til et stort bur over den og la den sitte der i et par timer mens du observerer den på god avstand. Ikke gi den noe mat på forhånd; sulten vil gjøre at den vil begynne å rope på foreldrene. Disse vil forhåpentligvis dukke opp og interessere seg for den lille. I noen tilfeller vil de til og med mate ungen gjennom gitteret. Så snart ungfuglen er frisk og skadefri, kan den slippes ut av buret og overlates til foreldrene.

Obs! Dersom det foreligger mistanke om at skadene stammer fra et rovdyrangrep, for eksempel fra en katt, så bør fuglen behandles av en veterinær, se under “Fugl fanget av katt”.

Er fuglen skadet ved kollisjon med vindu, trenger den kun hvile på et mørkt og rolig sted (f.eks. en tildekket kurv eller pappeske (husk luftehull).

Førstehjelp for ungfugler

Rask hjelp er i mange tilfeller livsviktig, og som oftest må man improvisere for å klare å redde livet til en fugleunge. Sjekk først om den kjennes kald. I de fleste tilfeller er varmetilførsel det viktigste og første hjelpetiltaket. Først når fuglen har nådd normal kroppstemperatur kan du vurdere å gi den noe mat.

Avmagrede ungfugler er ofte veldig nedkjølt. Få opp kroppstemperaturen ved å varme fuglen i hendene og puste på den. Deretter bør den legges under en varmelampe, dette vil ofte kunne være livreddende. Lag til et lite rede av for eksempel ullsokker og sett dette under varmelampen. Husk å måle temperaturen på pæren (35-38 grader) før du plasserer fuglen i redet.

Å gi en fugleunge væske kan være veldig problematisk. Unge fugler har en tendens til å svelge feil, noe som kan føre til at væsken havner i lungene, men påfølgende lungebetennelse og død. Forsøk derfor å gi fuglen væsken på kanten av nebbet. Dråpene vil vandre innover mot nebbet og svelges så av fuglen. Den aller beste løsningen for en dehydrert fugl er å få væske gjennom en infusjon hos veterinær.

Når fuglen har fått varmen i seg kan man begynne med litt lett fôring. Forsøk å så raskt som mulig å besørge artstilpasset mat. Ikke gi fuglen meitemark eller fluelarver dersom du ikke vet hvilken fugleart du har med å gjøre. Les videre om førstehjelps-foring under kategorien”Fôr”.

Forsørging av ungfugler

Når du bestemmer seg for hvordan fuglen du har tatt hånd om bør forsørges, så er det viktig at du først finner ut hvilket stadium i utviklingen fuglen befinner seg på. Er det en nyfødt fugl som fremdeles ville ha sittet i redet, eller har den hatt sin første flytur? Om den er naken eller kun i besittelse av en lett fjærdrakt, så trenger den (rede-)varme og høy luftfuktighet (ca. 50-60%). Du bør ikke bruke det opprinnelige redet, selv ikke om det har falt ut av treet, uten å ha dette i fryseren 3-4 timer først for å fjerne parasittene. Fuglereder inneholder ofte masse parasitter som kan gjøre livet vanskelig for ungfugler; selv om dette er noe fuglene hadde måttet leve med i naturen, så betyr ikke det av det ikke er bedre å unngå denne faren. Deretter kan man prøve å remontere reiret i treet og putte ungen(e) tilbake.

Man kan lage et rede til fuglen i en liten kurv eller kartong som er kledd med stoff- eller materialrester. Gamle ullsokker kan anbefales. Ikke bruk vatt eller bomull, disse materialene kan ende opp med å bli spist på av fugleungen, noe som kan føre til forstoppelse og andre farlige fordøyelsesproblemer. I tillegg så kan fuglen henge seg opp i tråder og fiber med klør eller ben, og dette kan også ende fatalt. Som øverste lag kan du legge en papirlommetørkle, dette byttes ut hver gang fuglen har hatt avføring. For å øke luftfuktigheten i redet kan du drapere fuktige tørklær rundt redet. Redet og fuktige tørklær plasseres så sammen i en beholder, slik at fuktigheten fordamper under varmekilden. Godt egnet er for eksempel kjøle-eller isoporbokser, men husk å forsikre deg om at de har nok lufttilførsel. Såkalte faunabokser egner seg også godt, disse har den fordelen at de kan lukkes med lokk som slipper luft igjennom.

Før du plasserer fuglen i det nye redet så bør du sjekke temperaturen der hvor den kommer til å sitte. Den bør ligge på mellom 35 og 38 grader. Som varmekilde kan du legge et varmeteppe eller en varmeflaske (husk å fylle på nytt varmtvann for natten) under redet eller henge en 40-watt-pære like over. Infrarødpærer produserer ofte for mye varme for en liten fugl og kan føre til overoppheting og uttørking, ved bruk av en slik pære bør man derfor passe på at termometeret har vist 37 grader på bakkenivå i minst 30 minutter før fuglen settes inn.

Ungfugler som har forlatt redet kan plasseres i et mellomstort fuglebur med liten gitteravstand (f.eks. bur tilpasset undulater). Du kan gjerne lage et lite rede som du setter inn i buret; helt unge fugler som nettopp har lært å fly foretrekker ofte å tilbringe nettene i redet den første tiden. I bunnen av buret kan du legge noen lag med avispapir eller tørkepapir. En sammenkrøllet klut brukes gjerne til å sitte på. Etter hvert kan du innrede buret med friskt grønt og usprøytede grener.

Enkelte ungfugler vil forsøke å presse nebbet gjennom gitteret i buret. Dette kan føre til skader på den sensitive vokshuden (rundt nesen). For å forhindre at dette skjer, kan du klistre tilskårne pappstriper eller vindusfolie på innsiden av gitteret. Om det er snakk om en veldig sky fugl, kan man bidra til at den føler seg tryggere ved å legge et lyst tørkle eller håndkle over den ene halvdelen av buret, slik at de kan trekke seg tilbake og gjemme seg.

Unntak: Unge tårnseilere skal aldri plasseres i bur! Hvordan man bør ta seg av tårnseilere finner du i delen ”Forsørging av unge tårnseilere”.

Fuglearter som for eksempel meisefugler eller taksvalen, bør ha tilgang til noe mørkere lys frem til det er tid for dem å fly ut på egenhånd. Dyrebutikker har egne kunstige reder beregnet på taksvaler, men det holder om du lager til en beholder med for eksempel en sammenkrøllet, mørkt håndkle som de kan gjemme seg i. Om du i tillegg dekker til redet med papp eller lignende materialer, så vil pleiepasienten garantert føle seg vel.

Unge duer oppholder seg gjerne i keramikkskåler, helst ganske flate og runde – og som de aller fleste andre fugler foretrekker de å ikke være alene. Fuglene ligger gjerne tett inntil hverandre i keramikkskålene, akkurat som de ville ha gjort i redet utendørs. Slik tett kontakt er et grunnleggende behov for unge dyr, og de trenger både nærheten og varmen fra de andre for å ikke føle seg alene. Derfor bør man alltid legge et lite kosedyr oppi til fugleunger som er alene, slik at de har noe å ligge inntil.

Fugl fanget av katt

Her dreier det seg om et akutt nødstilfelle. Også små sår er nok til å overføre bakterier som kan føre til livstruende infeksjoner. En fugl som har blitt fanget av en katt bør altså ses til av en veterinær og i de fleste tilfeller behandles med antibiotika.

Om man har tatt med seg en fugl hjem

Dersom du har funnet en ung fugl med fullt utviklet fjærdrakt og tatt den med deg hjem i den tro om at den trengte hjelp, for deretter å ha slått fast at den allikevel ikke var skadet, så kan situasjonen fremdeles reddes.

Foreldrene vil ofte lete etter avkommet sitt i ca. 24 timer før de gir opp, det beste du kan gjøre er altså å så raskt som mulig sette den tilbake på det samme stedet hvor du fant den. Vent der i minst én time og observer fuglen på god avstand. Kommer foreldrene og mater den? Om dette er tilfelle, så kan du forlate den med god samvittighet. Skulle det vise seg at foreldrene ikke dukker opp, så var din antakelse om at fuglen trenger hjelp sannsynligvis riktig. Du kan da ta den med deg igjen.

Fôr

Stort sett kan man gå ut ifra at ulike representanter for samme fugleart ernærer seg noenlunde likt. Men som i de fleste saker så finnes det unntak som bekrefter regelen.

Førstehjelp: Om du har tilgang på en dyrebutikk, så kan du kjøpe vitakraft beoperler eller fôrpulver til oppdrett av ungpapegøyer. Ikke kjøp noen annen form for fôr som man får hos dyrebutikker, verken tørrfôr, insekttørrfôr eller melmarker. Fôrpulveret blandes med lunket vann til det blir en fin grøt og gis fuglen i små porsjoner ved hjelp av en sprøyte.

En hyppig og dessverre ofte fatal feil er at man fôrer for ofte og for omfangsrikt i begynnelsen. Den forkomne fuglen har ofte vært uten mat over lenger tid, og det sarte fordøyelsessystemet trenger tid på å venne seg til at det tilføres mat, gjerne til og med uvant mat. Begynn med å gi veldig små porsjoner, og vent så til maten er fordøyd og fuglen har hatt avføring. Uansett hvor inderlig fuglen måtte tigge etter mat, vent til den full halve timen mellom fôringer er omme før du gir mat på ny.

Som førstehjelp bør du gi en nyfunnet fugleunge, eller en svak og avmagret fuglunge, en druesukkerløsning, dvs. vann med ca. 10% druesukker. La dråpene renne fra kanten av nebbet  og la dem renne inn; ikke gi væsken direkte inn i et åpent nebb, dette kan føre til at fuglen svelger feil og kveles! Enda bedre er en elektrolytt-druesukkerløsning fra apoteket. Dersom du ikke har mulighet til å besørge verken elektrolytt- eller druesukkerløsning, kan man i en overgangsperiode ty til honning løst i oppkokt vann. Til nød kan man blande litt sukker i vann og gi det. Dette bør erstattes av den nevnte elektrolyttløsningen så snart som mulig.

Særlig for veldig avmagrede fugler er elektrolytt-druesukkerløsning det eneste som bør gis i begynnelsen, dette for at fordøyelsessystemet skal få en sjanse til å komme i gang igjen før man begynner med fast føde. Godt egnet er veterinærmedisinske infusjonsløsninger som gis først subkutant og deretter oralt. Den første dagen gis løsningen hver time – for særlig svake fugler gjerne hver halvtime – ved å dryppe tre dråper på kanten av nebbet til fuglen. Om natten bør dette også gjøres minst én gang, forutsatt at man holder seg til fuglens døgnrytme (dagen er fra 05:00 til 22:30).  Neste dag veksler man mellom å hver time gi tre dråper elektrolyttløsning og én fjerdedel beoperle eller en liten siriss. Om fuglen har fast avføring etter dette, kan man gå over til fôrprosedyrene senere i avsnittet.

For deg som forsørger er det viktig å vite om fuglen du har tatt på deg ansvaret for er vegetarianer, insektspiser eller begge deler. Vi presenterer her de enkelte fôrtypene som kan brukes til ungfugler. Hvilken fugleart som spiser hvilken type mat kan du se i tabellen lenger nede på siden.

De fôrtypene som bør unngås er:

• Hunde- og kattemat (anbefales dessverre av mange veterinærer)
• Kjøttdeig
• Melkeprodukter og babymat
• Tørrfôr til fugler
• Meitemark (kun til noen få arter, og kun etter bestemte forhåndsregler).
• Melmarker
• Maur
• Bier, veps, humler

For å forhindre at fuglen du har tatt ansvar for ikke pådrar seg skader som følge av feilfôring er det viktig at du leser nøye gjennom instruksjonene nedenfor. De følgende fôrtypene egner seg til de fleste fuglearter:

Nødstilfeller: Om du av ulike grunner (butikker stengt, helg osv) ikke skulle ha tilgang på artsriktig fôr,  kan man til nød blande et egg med litt mineralvann og en klype sukker eller honning. Varm det i panne eller i mikrobølgeovn til det tykner, la det avkjøles til romtemperatur og gi fuglen små biter av dette dyppet i romtemperert vann. Denne type fôr får ikke gis lenger enn tre måltider, da det over lenger tid kan føre til alvorlige fordøyelsesproblemer. Det er svært viktig å så snart som mulig sørge for artsriktig og naturtro ernæring.

Beoperler: Om du lar dem svelle i vann først, så kan beoperler fungere utmerket som fôr i et nødstilfelle. De kan også brukes senere i tillegg til annet fôr.

”Babypulver”: Med babypulver menes pulver som kan røres ut i vann og gis med sprøyte. Dette pulveret lages med kanarifugler og papegøyefugler i tankene, men egner seg også veldig bra til nyfødte duer.

Det er viktig å merke seg at det finnes forskjellige typer pulver, og ikke alt er ment til å gis til nyfødte fugler – pass på at du får det riktige!

Oppskåret frukt: Særlig Stæren, men også flere andre fuglearter, setter stor pris på fint oppskåret frukt som tilleggsmat. Eksempler kan være eple, pære, druer, jordbær, bringebær, kirsebær og solbær. Dette gjelder først og fremst for voksne stær, ungene blir først og fremst foret med meitemark og bille-/sommerfugllarver av foreldrene.

Friske frø og grøntfôr: Altetere og vegetarianere kan gjerne få opphakkede frø fra gress. Frøene må ikke være helt modne, de egner seg best når de er litt myke og man kan presse ut litt væske.  Vassarve i små biter er også veldig velkommen. Vegetarianere (i voksen tilstand) gir ofte ungene egg, larver, nymfer, pupper og imago av ulike evertebrater (leddyr, insekter, edderkopper, krepsdyr, skolopendere ol).

Kalsium- og vitaminpreparater: Disse helsefremmende supplementene er det veldig viktig å huske på. Godt egnet er for eksempel Korvimin ZVT, som fås hos veterinær. Følg doseringsanvisningene nøye.

Lactobasiller/Huminsyre: Preparater som Bird Bene-bac og Vertinal er å anbefale til helt unge fugler; det er viktig at disse får laktobasiller og huminsyre iblandet maten. Alternativt kan man benytte LC1 fra Nestlé. Bird Bene-bac og Vertinal er tilgjengelig hos veterinær.

Tabell: Hjelp til fôrsammensetning

Duer

Unge duer mottar i løpet av sine første to levedager en næringsrik væske som dannes i foreldrenes krås. Denne kan man erstatte ved å blande like mengder babypulver (f.eks. Quiko) med malt eggfôr. Denne blandingen røres så ut i lunkent vann til man har en seig masse. Denne massen trykkes så gjennom en melsikt. Den resulterende grøten tilsettes Bene-bac og en klype Korvimin ZVT og fôres så fugleungen ved hjelp av en sprøyte.

Etter tiende levedag kan man spe på med finhakket korn som er bløtlagt i vann. Hver dag gis en litt større andel korn, og fra dag 15 kan man slutte med grøten  og gå over til en bløtlagt femkornblanding.

I tillegg bør unge duer få to til tre bløtlagte beoperler fra dag 15. Før fôring rulles de bløtlagte perlene i en blanding av Korvimin ZVT og duegrit.

“Amme-rede”

Hos noen fuglearter vil det være aktuelt å finne et “amme-rede” til fugleungen dersom du ikke kan finne redet hvor den hører hjemme eller dette har blitt ødelagt. Jo yngre fuglen er, desto større er sjansen for at den aksepteres og adopteres inn i et annet rede. Særlig i tilfeller med hjemløse svaleunger er denne løsningen å foretrekke framfor å prøve å ta hånd om ungen selv.

Obs! Denne løsningen fungerer ikke alltid og bare hos noen fuglearter. Det er viktig å observere redet nøye dersom du bestemmer deg for å prøve dette. Redet må være fra samme art som fuglen som er hjemløs, og beboerne må ha unger i samme alder. Tilførselen av den lille må skje raskt og uten for mye styr, og deretter må situasjonen observeres i flere timer for å være sikker på at ungen tas godt imot. Fuglearter med få unger, som for eksempel spurver, finker, svarttroster osv., merker vanligvis raskt at det er en unge for mye i redet og kvitter seg med nykommeren ved å kaste den ut. Hos meisefugler og svaler derimot, lykkes ofte forsøket med ammerede.

Hva sier loven?

I henhold til gjeldende lov om dyrevelferd § 4 plikter den som treffer på et dyr som er sykt, skadet eller hjelpeløst, å hjelpe dyret så langt som det er mulig. Viltloven av 2020 bekrefter at hjelpetrengende ville dyr kan hjelpes og rehabiliteres i samråd med veterinær – men ville dyr skal ikke vennes til å bli «kjæledyr». Det er ulovlig å holde ville dyr som kjæledyr. Dersom det er klart at dyret ikke kan leve eller bli friskt, kan den som treffer på det avlive det i samsvar med dyrevernlovens bestemmelser for avliving i nødstilfelle, forutsatt at dette er nødvendig for å avverge ytterligere lidelse. NOAH vil imidlertid sterkt anbefale å ta skadde dyr til veterinær også dersom man mistenker at avliving er nødvednig – vet man ikke hva man gjør og forsøker å avlive kan man påføre større lidelser. Husdyr, tamrein eller storvilt kan ikke avlives dersom det er mulig å få tak i eier, veterinær eller politi innen rimelig tid.

Det kan være vanskelig for publikum å avgjøre alvorlighetsgraden av en skade eller en tilstand som noen ganger kan se verre ut enn den er. Det er derfor svært viktig at en kompetent person tar avgjørelsen og sørger for at dyret blir avlivet på den mest forsvarlige måten, avhengig av størrelsen på dyret og tilgang til utstyr. Noen dyr – f.eks. noen slanger – kan spille skadet eller døde.

Ifølge dyrehelsepersonelloven § 14 plikter veterinærer og annet dyrehelsepersonell snarest mulig etter anmodning å yte den hjelp vedkommende evner. For å unngå at den som i henhold til loven om dyrevelferd § 4  har hjelpeplikt får betalingsplikt til veterinær, dersom et dyr som er viltlevende eller ikke har en kjent eier blir brakt inn for undersøkelse og evt. avliving hos veterinær, kan dyrehelsepersonell i slike tilfeller rette krav om godtgjørelse direkte til staten. For å begrense de økonomiske konsekvensene for staten når dyr bringes til dyrehelsepersonell for å oppfylle hjelpeplikten, er omfanget av kostnadsdekning i de fleste tilfeller begrenset til et beløp tilsvarende kostnader ved enkel undersøkelse og avliving. Ifølge Mat- og Landbruksdepartementets høringsinstans anno 2009 kan det også være aktuelt å vurdere om det også skal gis rom for å gjennomføre enkel behandling innenfor samme kostnadsramme som et alternativ til avliving