Meatless - NOAHs inspirasjonsside om dyre- og miljøvennlig mat

Bak hud og fjær

Det er lett å henge seg opp i blåfargen – den fremmede fiolette huden som er ansiktet hans. Eller de røde lange hudfoldene som henger fra pannen og skjuler at det finnes noen bak dem.

kalkun

Eller å ikke se hodet hans i det hele tatt, men isteden stirre på den gedigne fjæransamlingen som i lagvise formasjoner dekker kroppen hans, og ender i en enorm vifteform. Det er lett å glemme at det er noen der, bak hudfolder og fjær, som har sin egen opplevelse av verden.

Langt inne mellom foldene ser man øynene hans. Inne fra det blå og røde kikker de forsiktig tilbake. Det er ikke så lenge siden han var én blant mange på en av Norges ”kalkunfarmer”. Der hvor fuglene ligger tett i tett med såre brystben som skraper mot betongen. Kalkuner ”kan ikke pare seg naturlig” sier Stortingsmeldingen om dyrevern. Det er deres minste problem. Bein som verker under vekten av altfor tung kropp, hjerter som sliter seg ut i forsøket på å pumpe nok blod til forvokste organer, et liv som ender nesten før det har begynt – for de store skogsfuglene er det ingen glede ved å være født.

Han napper i mosen og leter frem frø på bakken. Beina hans beveger seg langsomt gjennom gresset. De er kraftige og forhistoriske. De er ment å kunne krumme seg rundt tregreiner. Nå krummer de seg rundt røtter isteden. Han er for tung for å fly. Men ikke for tung for å leve. På få uker er kroppen blitt mer medgjørlig og bevegelig. Han kan løpe, prøvende og uvant, men løpe likefullt. Han kan strekke ut de meterlange vingene. Ennå vet han ikke hvor mye han kan stole på mennesker. Han holder en forsiktig avstand.

Han er blant de dyrene som har utseendet mot seg i menneskers øyne. Gjennom avl har man formet ham til å bli et bevis mot seg selv: Et dyr med altfor mye kropp og et lite hode som nesten forsvinner i forhold. Når kalkuner flakser ubehjelpelig med sine store vinger uten å klare å lette, sier man at de er ”så dumme at de ikke skjønner at de ikke kan fly”. Når de står passive og ikke klarer å forsvare seg mot farer, kaller man dem ”tåpelige” og ”uintelligente”. Men det er den store kroppen de har fått prakket på seg av mennesker, som hindrer dem. I hode og hjerte er de fortsatt fugler fra skogen.

I fangenskap

• Forbruket av kalkuner har økt i Norge – årlig blir ca. 1,3 millioner kalkuner slaktet.1, 2)

• På samme måte som for kyllinger får kalkuner svake bein, lammelser og ledd-smerter på grunn av den unormale veksten. De kan også få etseskader, liggesår og organforstyrrelser som følge av at de hemmes i bevegelse både av plassmangel og av de store kroppene.1)

• De lever tett i tett i låvebygninger hvor det er 5-6 kalkuner per kvadratmeter.3) Det er per i dag tillatt å produsere 60 000 kalkuner per gård.4) Det er ikke noen bestemt grense for hvor mange dyr som kan holdes i samme rom:5) Stortingsmeldingen om dyrevelferd oppgir 20 000 som øvre besetningsstørrelse,1) mens NILF antyder at 5000 er vanlig.6)

• Det er tillatt å henge kalkuner opp etter beina på samlebånd på slakteriet og bedøve dem ved at hodet dyppes i vannkar med elektrisk strøm. De slaktes også med CO2-gass.1)

Naturlig adferd

Kalkuner lever som villfugler i Nord-Amerika, hvor de holder til i tett skog. Om vinteren lever de i flokker, om sommeren holder mor og kyllinger seg for seg selv. På samme måte som høner, flyr de opp i trær og sover på greiner om natten. De ville kalkunene er halvparten så store som produksjonskalkuner, og både løper og flyr godt. De er sosiale dyr, som kommuniserer mye ved hjelp av lyd. 1, 7)

«Det ville helt klart være en fordel om flere mennesker ble vegetarianere. Jeg er ikke vegetarianer selv ennå, men jeg burde kanskje bli det – både ut i fra dette med matforsyningen til verdens befolkning, og fordi kjøttindustrien innebærer til dels utbredte overgrep mot dyr, du kan til og med bruke ordet tortur.»
Jostein Gaarder, forfatter

Kilder:

1) Landbruks- og Matdepartementet: St. meld. nr 12 2002-3 om dyrehold og dyrevelferd. 2003, implementert 1.1.2006; 2) Pers. meddelelse  fra Thorbjørn Refsum, Helsetjenesten for Fjørfe, 02.06.2010, Slaktestatistikker, Fjørfe, nr. 02/13; 3) https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2001-12-12-1494 ; 4) https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-04-01-611 ; 5) Pers. kom. per tlf med Mattilsynet v/ veterinær Jeanette Sveen, 18.02.15; 6) «Begrensede konsekvenser av fjørfedirektivet – Utredning av konsekvenser avEUs fjørfedirektiv», Lars Øystein Eriksen og Ivar Pettersen, NILF, 2009; 7) Jensen P: Dyras Adferd. Landbruksforlaget, 1993

Foto: Øivind Pedersen/NOAH