NOAH logo
Forsiden > Landbruk > Velg en dyrevennlig… 10. mar 2016

Velg en dyrevennlig påskefeiring!

Kyllinger1

Påsken nærmer seg – og for mange nordmenn innebærer dette et økt forbruk av egg og andre animalske produkter knyttet til påskens maskotter. Men mens reklameplakater viser oss glade kyllinger som maler påskeegg og kvitrer at de «gleder seg til påske», ser realiteten for disse dyrene helt annerledes ut.

I denne artikkelen kan du lese mer om den virkelige situasjonen til høner, kyllinger, kalkuner, lam, kaniner og harer – og få tips til hvordan du kan gå over til en mer dyrevennlig påskefeiring, til glede for både deg selv og dyrene!

Eggproduksjon

I påska spiser nordmenn dobbelt så mange egg som ellers i året – godt over 20 millioner egg vil bli konsumert i løpet av de fem påskedagene. Hvordan går det høye eggforbruket utover dyrene som utnyttes for å produsere dem?

sngfmhm

Alle de vanlige driftsformene for eggproduksjon fratar hønene muligheten til å utøve sin naturlige adferd. Bildet viser «frittgående» høner.

Forskjellen mellom høners liv i naturen, hvor de lever i små flokker, steller hverandre, sandbader og sover på tregreiner, og deres liv i norsk eggproduksjon, er enorm. Ca. 40% lever hele livet i bur, på et areal tilsvarende et a4-ark. Helt primære behov, som det å kunne strekke på vingene, er tatt fra dem. Ca. 56% lever i haller med 9,5 dyr per kvadratmeter – typisk er 7500 dyr sammen. Heller ikke her kan behovet for bevegelse og naturlig adferdsutøvelse tilfredsstilles. Fuglene får aldri oppleve sollys eller frisk luft – allikevel kalles dette ”frittgående”. Ca. 3% lever i økologisk produksjon, hvor de har krav på uteareal på 2 kvadratmeter per dyr – men dette gjelder kun 1/3 av tiden.

I naturen legger høner 10-12 egg i året, mens de i alle de nevnte driftsformene er avlet frem til å legge rundt 300. Dette fører til at et høyt antall får egglederbetennelse. Andre lidelser, som benskader, leversykdom og stereotyp adferd som følge av mangel på bevegelse og naturlig adferdsutøvelse, er også vanlig i alle driftsformene. En høne som blir tatt ut av eggproduksjon lever sjeldent i mer enn tre år, selv om hun kan bli ti.

Dyrene har ingen egenverdi – deres liv er ikke verdt mer enn hva de klarer å produsere. Hannkyllinger blir kvernet levende kun én dag gamle fordi de ikke er ”til nytte” i produksjonen, og når hønene ikke legger nok egg til å være lønnsomme, blir de ”destruerte” – gasset ihjel. De er da som regel rundt ett og et halvt år gamle, og har aldri fått være mor selv om de har lagt hundrevis av egg.

Les mer om hønene i norsk eggproduksjon her.

Kylling- og kalkunproduksjon

det-lysere-livet4-230x293

På slateriet henges kyllinger opp etter bena på et samlebånd, og sendes inn i et strømførende vannbad. En stor kontrast til kyllingene avbildet på påskeproduktene. Foro: Svein Krøvel.

De glade kyllingene på påskepynten illustrerer ikke akkurat virkeligheten for de over 70 millioner kyllingene som slaktes hver år i Norge. Fugleungene lever ca. 30 stykker på hver kvadratmeter og selv om det ikke er noen definert grense på hvor stor en flokk kan være, har det vært vanlig å holde 20.000 under samme tak. Gulvet er dekket med strø som blir fullt av urin og avføring, noe som fører til etsesår, spesielt i brystpartiet og under føttene. Kun 30 dager gamle har kyllingene som følge av avlen oppnådd dobbel vekt av en voksen urhøne, og er klare for slakt. Bena og organene klarer ikke å følge med i veksten, og fuglene risikerer lammelser, benbrudd og væskeansamlinger i buken. Foreldredyrene til disse kyllingene sultefôres hele livet for at ikke bena deres skal knekke.

Transporten til slakteriet er langt fra en positiv opplevelse for dyrene, og mange tusen dyr dør eller skades hvert år. I Animalias rapport «Kjøttets tilstand 2014» kommer det f.eks. frem at over 90 000 kyllinger døde under transport og oppstalling i forbindelse med slakt i 2013. Dødsårsaker under transport kan være ekstreme temperaturer, kombinasjonen stress og sykdom, eller at dyrene klemmes i hjel grunnet plassmangel. Kyllingenes siste levetid på slakteriet er også langt fra hyggelig – her henges de opp ned etter bena på et samlebånd og sendes inn i et strømførende vannkar, eller de helles over i beholdere og gasses i hjel. Bedøvelsesprosessen medfører stor fare for at enkeltdyr ikke bedøves, og hastigheten umuliggjør individuell sjekk av bedøvelse. Det er flere ganger avdekket lovstridig slakting av kyllinger ved norske slakterier, og kyllinger har blitt utsatt for ekstrem smerte når de ikke har blitt gjort bevisstløse før halskutting og skålding.

VKMs rapport peker på en rekke problemer for kalkuner i norsk kjøttpoduksjon, bl.a. utilstrekkelig med plass og mangel på miljøberikelse.

VKMs rapport peker på en rekke problemer for kalkuner i norsk kjøttpoduksjon, bl.a. utilstrekkelig med plass og mangel på miljøberikelse.

Kalkun er en annen fugleart det er vanlig å spise i påsken. Forbruket av kalkuner har økt i Norge, og årlig blir ca. 1,3 millioner kalkuner slaktet. På samme måte som for kyllinger får kalkuner svake ben, lammelser og leddsmerter på grunn av den unormale veksten. De kan også få etseskader, liggesår og organforstyrrelser som følge av at de hemmes i bevegelse både av plassmangel og av de store kroppene. Kalkunene lever tett i tett i låvebygninger hvor det er 5-6 kalkuner per kvadratmeter, og hvor de er lagt fra å få utløp for naturlige behov. Slaktemetodene er lik som for kyllinger. En ny rapport fra Vitenskapskomiteen om norsk kalkunproduksjon konkluderer med at det er «store dyrevelferdsmessige utfordringer ved dagens driftsformer» – f.eks. har 40% av kalkunene som leveres til slakt smertefulle etseskader under føttene. Les mer om rapporten her.

Les mer om kyllingene og kalkunene i norsk kjøttproduksjon her og her.

Påskelam og påskeharer

I tillegg til høner og kyllinger er lam og harer/kaniner dyr vi ofte forbinder med påskefeiringen – og mange spiser lam i påsken. Også disse dyrene avbildes glade og i naturen – og de gleder seg til påske. Men hvordan har disse dyrene det i virkeligheten? Og gleder lammet seg virkelig til å bli slaktet for å ligge på noens tallerken?

tyjtyj

Sauer tilbringer store deler av året i binger, hvor de har en plass på én kvadratmeter per dyr.

Mange tror at sauer har det bra fordi de får gå på beite. Det mange glemmer er at også disse står innesperret i binger i vinterhalvåret, for så å transporteres og slaktes. Over en million sauer og lam slaktes årlig i norsk kjøttproduksjon. Selv om disse får være ute på beite deler av året, tilbringer de resten av året i binger, hvor de lever med en plass på én kvadratmeter per sau. Det er en stor kontrast fra beitet, og sauene utvikler ofte stereotyp adferd, som å bite i rør og treverk, hoppe opp og ned eller tygge ull. Beite er heller ikke problemfritt: Rundt 100 000 dyr dør pga. skader, ryggvelt, overkjørsler og sykdom, i tillegg til de som registreres tatt av rovdyr. Dyrene er avlet for mye kjøtt og ull, hvilket gjør kroppene deres mindre egnet for utfordringene i naturen, hvor de blir overlatt til seg selv. Når lammene skal slaktes, drives dyrene i flokk inn på slakteriet, og  bedøves med strømstøt mot hodet før de blodtappes. Da de står i grupper, må resten av flokken ofte være vitne til at en og en av dem får strømstøt.

Les mer om lammene og sauene i norsk kjøttproduksjon her.

trjryj

Heller ikke harer får være i fred i den norske naturen. Mange tusen harer skytes hvert år.

Kaniner som koser seg på en blomstereng er også blant påskens vanlige motiver. Dessverre lever kaniner som brukes til kjøttproduksjon hele livene sine innesperret i trange bur, isolert fra andre av samme art. Kaniner er avhengige av både god plass og ikke minst sosial kontakt med andre kaniner for å trives. Kaniner har et naturlig behov for å hoppe og springe, noe som ikke er mulig for dem i bur. Les mer om kaniners naturlige adferd, og hva som skjer når de utsettes for et stillesittende liv i bur, på bloggen til Marit Emilie Buseth, forfatter av bl.a. «Den store kaninboka».

I tillegg brukes kaniner også som forsøksdyr i Norge, både i grunnforskning og i undervisningsforsøk. Også disse lever innesperret i bur, og blir i mange tilfeller utsatt for smertevoldende forsøk.

Hva med harene i den norske naturen? På tross av at hare er oppført som en «nær truet» art i Norge, drives det med jakt også på disse dyrene. Les mer om hvordan jakta oppleves for dyrene i denne artikkelen.

Tips til en dyrevennlig påske

Kaker, pannekaker, marengs, eggerøre og omelett kan alle lages uten egg. Her en omelett laget av kikertmel, med vårløk, rødbete og veganske ostebiter fra veganmisjonen.com.

Kaker, pannekaker, marengs, eggerøre og omelett kan alle lages uten egg. Her en omelett laget av kikertmel, med vårløk, rødbete og veganske ostebiter fra veganmisjonen.com.

Det aller beste du kan gjøre for dyrene er å ta avstand fra handlinger eller industrier som utnytter dem og tar livene deres. Ønsker du å velge en dyrevennlig påskefeiring i år? Her er noen tips:

Mat

Mange tror egg er det beste (og eneste) alternativet å bruke i baking fordi det binder sammen matvarer. Men det finnes heldigvis mange gode alternativer!

Eggerstatninger som blant annet «No egg» har mange av de samme egenskapene som egg. Dette finnes i de fleste helsekostbutikker eller i vanlige butikker, ofte i hyllen merket alternativ mat. Det er enkelt å bruke og en pakke tilsvarer ca. 66 egg. Andre alternativer til egg i baking og matlaging kan være most banan, maismel, potetmel, kikertlake, knuste linfrø, olje, bakepulver, natron, eplesaus eller agar. Formfett (vegetabilsk) kan brukes istedenfor egg til å pensle bakervarer. Det er viktig å bruke det riktige produktet, når det gjelder smak og funksjon.

Oppskrift på disse peanøttrutene og annet godt du kan lage til påske, finner du i NOAHs oppskriftsarkiv!

Oppskrift på disse peanøttrutene og annet godt du kan lage til påske, finner du i NOAHs oppskriftsarkiv!

Til omelett, eggerøre, pai og liknende, er tofu, kikertmel eller polenta (maismel) en god base – som en kan krydre og tilsette ulike grønsaker. Et tips er å bruke «svart salt», eller «kala namak» som det heter, i disse rettene. Dette smaker nemlig som egg!

Det blir enklere og enklere å velge dyrevennlig, og hvis du ønsker å bytte ut kjøttet i påskemiddagen med et vegetarisk alternativ, kan du f.eks. kjøpe et av de mange erstatningsproduktene som finnes og spise dette med tilbehøret du ellers pleier å bruke: ”Mock chicken” og andre kjøtt-etterligninger basert på konsentrert vegetabilsk protein, er en vanlig del av det asiatiske kjøkkenet, og fåes kjøpt i butikker med asiatisk vareutvalg, helsekostbutikker og nå oftere i vanlige matvarekjeder. Vegetarmat-produsenter som svenske «Hälsans Kök» og «Anamma» fører vegetariske kjøttbiter, kjøttdeig, fileter, pølser, burgere, schnitzler osv, som nå finnes i de fleste dagligvarebutikker.

i6o86o

Vegansk «kyllingfilet» laget av hvite bønner, persilletot og krydder! Oppskrift fra veganslife.com

Hvis du ønsker å erstatte kjøttet, eggene og kumelken i påskematlagingen med dyrevennlige, plantebaserte alternativer, finner du tips og oppskrifter på alt fra festmiddager til kaker og pålegg på NOAHs vegetarside Meatless.no, eller på de mange veganske matbloggene som f.eks. Veganmisjonen.com, Veganeren.com, Vegetarbloggen.no, Veganslife.com, osv.

Svar på spørsmål om veganske produkter, tips til hva du kan erstatte egg med i en bestemt oppskrift eller liknende kan du få ved å melde deg inn i en av de mange vegetargruppene på facebook, som f.eks. Veggispreik, ved å søke på nettet, eller ved å sende NOAH en melding i innboksen på facebook, på e-post (support@dyrsrettigheter.no), eller på vår vegetarside på facebook Spis verden bedre med vegetarmat.

Pynt

thrtjryj

Mal på dyrevennlige påskeegg! Gjenbrukbare egg i plast selges i NOAHs nettbutikk.

Er du usikker på hva du skal gjøre denne påsken hvis barna vil male på egg? Da kan du kjøpe dyrevennlige egg i plastikk, isopor, tre eller papp på en hobby-butikk, eller bestille i NOAHs nettbutikk! Eggene vi selger i nettbutikken er laget av plastikk – de holder seg dermed lenger enn vanlige egg, og hvis en bruker vannmaling kan malingen lett vaskes av slik at eggene kan brukes igjen år etter år. Eggene kommer i en boks slik at de er enkle å ta vare på og oppbevare gjennom resten av året. En pakke med 12 egg koster kun 49 kroner, og kan bestilles her. Husk at alt overskuddet fra salget i nettbutikken går til NOAHs arbeid for dyrene!

Liker du å pynte opp med fjær? Husk å forsikre deg om at fjærene du kjøper ikke er ekte, slik at ikke fugler har måttet lide for dem.

erhetht

Prøv en eggfri påske for hønene og kyllingene!

Aktiviteter

Skal du ut og reise i påskeferien? Husk å styre unna attraksjoner og aktiviter som utnytter dyr! Les mer om hva du bør unngå – og hva du heller kan velge dersom du ønsker opplevelser med dyr – her.

NOAH ønsker alle en god og dyrevennlig påske! 

Vi håper at disse tipsene kan være til inspirasjon, og at du velger å la årets påskefeiring bli dyrevennlig – til glede både for deg selv og dyrene! God påske!

 

Bli medlem