NOAH logo
Forsiden > Landbruk > Hard mot seg selv – myk… 23. mar 2012

Hard mot seg selv – myk mot dyra

tekst og foto av Sunniva Munkelien

Det var etter Steve-Os møte med sirkusskolens PR-avdeling, at han først fikk øynene opp for dyrs rettigheter. Senere droppet den verdenskjente stuntmannen og Jackass- ikonet også kjøtt og meieriprodukter, til fordel for et liv som «superveganer».

Stephen Glover, med artistnavnet Steve-O, har gjort karriere på å gjøre farlige ting som man «ikke bør prøve hjemme» foran kamera – selv begynte han det spesielle yrkesløpet ved nettopp å prøve litt av hvert hjemme, med farens lånte videokamera. Han er mest kjent for sine akrobatiske stuntman-show, men er også stand-up komiker – den nylig utkomne selvbiografien har tittel «Professional Idiot», og han omtaler gjerne seg selv som «asshole». Men da han var en kort tur i Norge i november, og NOAHs Ark fikk et intervju, viste det seg at han langt fra passer til sine egne beskrivelser.

– Hvordan ble du interessert i dyrs rettigheter?
– Jeg ble interessert i dyrs rettigheter i 1997 da jeg gikk på Ringling Brothers and Barnum & Bailey Clown College. Jeg gikk på Klovne-skole fordi jeg trodde det ville bli lettere å nå målet mitt om å bli tatt seriøst som stuntman, hvis jeg først ble en profesjonell sirkusartist. Jeg hadde ikke en gang tenkt over sirkusenes bruk av dyr, men en dag på skolen var det avsatt tid for PR-avdelingen som hadde følgende informasjon å dele med oss: «Hvis dere jobber for Ringling Brothers and Barnum & Bailey Circus, og noen noensinne spør deg om dyremishandling, så har du ingen mening om det! Du sier ingenting! Du er en klovn! Du snakker ikke om dine meninger! Du er ikke forfatter, så du holder munn!» De var så aggressive i sin fremstilling av temaet, at jeg for første gang begynte å reagere og tenkte «wow – det her er ganske crazy og aggressivt…» og konkluderte med at, det de gjør mot dyr er jo faktisk galt. De sier rett ut til oss at det de gjør er galt, og at ingen har lov til å snakke om det…

“Den mest empatiske livsstilen er den sunneste livsstilen. Det er sammenflettet, det er «One-Stop-Shopping» – man får alt på samme sted.”

– Hvordan kom det seg at du sluttet å spise dyr?
– Herfra utviklet det seg, jeg begynte å tenke over ting som karma, at vi må svare for våre handlinger senere. Og noe av det gale jeg gjorde var å bidra til grusomhet mot dyr. Jeg ble veldig opptatt av spiritualitet, og kom over en film av en chrishna-fyr fra India som sa «det er vanskelig for vestlige mennesker å oppnå spirituell likevekt, fordi de har så lite respekt for liv og for planeten. I den østlige delen av verden, er det mye lettere, for der er det mer respekt for disse tingene. Hvordan kan du forvente deg å oppnå dette når du spiser kjøtt?» På det tidspunktet levde jeg også et ganske utagerende, «heavy», liv, og jeg sluttet med kjøtt rett og slett fordi jeg var redd for å ikke kunne oppnå spirituell likevekt fordi jeg skapte lidelse for dyr. Men jeg spiste fortsatt fisk. Min filosofi var da at jeg kunne spise fisk fordi Jesus spiste fisk og han ga fisk til folket, men i ettertid har jeg kommet frem til min egen konklusjon om at denne historien må være tull. Det er flere som mener at Jesus ikke var pescetarianer, men veganer akkurat som Albert Einstein og Leonardo da Vinci – disse flotte mennesker vi virkelig kan stole på.

Det er ingen hemmelighet at Steve-O har lidd av narkotikamisbruk, og at han til slutt måtte legges inn på rehabilitering. For ham var det å bli vegetarianer første skritt til et bedre liv:
– Jeg sluttet å spise kjøtt i februar 2008, en måned før jeg sluttet med alkohol, narkotika og andre ting som ikke var bra for meg. Jeg dro på rehabilitering og der jobbet vi mye med å «komme ut av frykt og inn i kjærlighet». Vi lærte å se nytteverdien av medfølelse. Vi lærte å bygge selvtillit gjennom å gjøre gode ting. Jeg følte meg veldig bra av å gjøre gode ting, fordelene var fantastiske, og gradvis ble jeg mer interessert i å gjøre det jeg gjorde rett og slett for dyrenes skyld også. Jeg pleide å ringe venner av meg som var dyrerettighetsaktivister og spørre: «Er dunputer et problem?» Og de svarte så klart: «Ja, dunputer er et jævlig stort problem!». Så da var det slutt på dunputer, og så egg, så fisk og meieriprodukter. Så kjøpte jeg en soyamelk og tenkte «Dette er jo lett! Det finnes et alternativ til omtrent alt jeg har vært vant til av dyreprodukter, dette fikser jeg!» Jeg visste ikke at et vegansk kosthold var det sunneste kostholdet, jeg var kun opptatt av karma, de emosjonelle og spirituelle aspektene. Men så, når jeg også kuttet ut meieriprodukter, begynte komplimentene å komme: «Du har så fin hud, du ser yngre og sunnere ut. Du har blitt slankere…» Det var først da jeg forsto hva slags fordeler jeg hadde av å være veganer, både spirituelt, kroppslig, mentalt – jeg elsker det! Jeg kan ikke få sagt hvor mye jeg elsker det!
Steve-O gløder av entusiasme der han sitter på hotellrommet og spiser veggie-burgere fra Loving Hut som NOAH har tatt med. Når han sier at han føler seg bra, bør man tro på det – han har tross alt en jobb hvor han i det profesjonelle liv gjør så godt han kan for å føle seg dårlig… Han trenger all den energi og helse han kan få, og det får han åpenbart ved å leve 100 % dyrevennlig:
– Jeg elsker også å være en del av det veganske miljøet. For eksempel menneskene bak filmen «Forks Over Knives» – de har gjort en fantastisk jobb med å få folk til å se fordelene med en plantebasert diett. Jeg har en venn som ble veganer rett etter at han så filmen! Folk er dessverre ganske ignorante, og forstår ikke at det beste for dyrene og miljøet også er det beste for kroppen. Den mest empatiske livsstilen er den sunneste livsstilen. Det er sammenflettet, det er «One-Stop-Shopping» – man får alt på samme sted. Det er dette som er best for jorden, for miljøet, for dyrene – alle levende vesener, for min egen kropp og min helse. Men man må være forsiktig så ikke folk føler at man forteller dem hva hva de skal gjøre. Alle liker å komme på ting selv… Jeg forsøker å ikke være konfronterende med mennesker, men heller være veldig frittalende om fordelene jeg ser ved å være veganer.

“`Hvis dere jobber for Ringling Brothers and Barnum & Bailey Circus, og noen noensinne spør deg om dyremishandling, så har du ingen mening om det! Du sier ingenting! Du er en klovn! Du snakker ikke om dine meninger!´ De var så aggressive i sin fremstilling av temaet, at jeg for første gang begynte å reagere.”

– Du nevte filmen «Forks Over Knives». Har du sett filmen «Earthlings» også?
– Ja, den har jeg sett. Jeg husker når jeg så Earthlings og tenkte «Jeg er allerede veganer, jeg er så dyrevennlig som jeg kan bli, hvorfor ser jeg på denne filmen?» Men saken var at etter å ha sett filmen ble jeg Super-Veganer! Den intensifiserte bare det jeg allerede følte om vår utnytting av dyr. Jeg så filmen sammen med stemoren og pappaen min. I det filmen begynte løp stemoren min ut og sa «Oh my God! Jeg kan ikke se på dette! Jeg kan ikke se på dette!», men faren min satt igjennom hele filmen og så den til siste slutt. Neste dag gikk vi ut for å spise lunsj, og både faren og stemoren min bestilte kylling! Det at folk sier «Jeg vil ikke se på dette for det kan ødelegge appetitten min», det respekterer jeg ikke. Faren min som så hele filmen og likevel sier «jeg har informasjonen, og jeg gjør dette valget», da fungerer det ikke å vinkle det ut i fra medfølelse, da vinkler jeg heller temaet ut i fra filmer som «Forks Over Knives» og helse-fordeler. Han er sånn – jeg er det ikke.

Steve-O har gjort det til sitt image å være uberørt av sin egen smerte, men at han ikke er uberørt av dyrs lidelse skal være sikkert og visst. Han streber etter å fylle showene sine med overøsende mye skade på seg. Men går med minst like stort engasjement inn for å gjøre sin egen livsstil så skade-fri for andre skapninger som overhode mulig – og foruten å unngå alle dyreprodukter har han også tatt til seg to tidligere hjemløse hunder. På tampen av intervjuet stiller han opp i en videosnutt for å promotere NOAH, med følgende velvalgte ord:
– Jeg skader meg selv. Jeg liker å bare skade meg selv – derfor støtter jeg NOAH!

___

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #3/2011.

Bli medlem