NOAH logo
Forsiden > Landbruk > Sivil ulydighet mot… 1. jan 2003

Sivil ulydighet mot forskningsstasjon

Intervju med Johan Jaatinen fra Ulydige dyr
av Odd Harald Eidsmo

14. april i fjor aksjonerte den svenske sivil-ulydighetsgruppen Ulydige dyr mot Sveriges Landbruksuniversitet (SLU). Målet med aksjonen var å frigjøre høner som sitter innesperret i forskningsprosjektet rundt de såkalte «modifiserte burene».

-Aksjonen kom som en reaksjon på den pågående forskningen rundt modifiserte bur, forteller en av aktivistene i Ulydige dyr, Johan Jaatinen:

-Vi synes at forskning rundt modifiserte bur er meningsløs og uakseptabel. Det finnes allerede tilstrekkelig mye forskning som viser at bursystemer aldri kan bli bra for hønene. Dette hevdes blant annet av den anerkjente nederlandske hønseforskeren Harry Blokhuis. I Sveits konstaterte man dette på 80-tallet, og har allerede vært uten burhøns i mange år.

-Forskning rundt modifiserte bur legitimerer bureggindustrien og tjener deres interesser. Derfor hadde det vært bedre om SLU kunne tilslutte seg til de samfunnskrefter som mener at burhold av høner aldri er akseptabelt, fortsetter Jaatinen.

Fordi forskningen har gått under navnet «velferdsforskning», har forskerne til en viss grad klart å unngå den verste kritikken. Jaatinen forklarer noe av bakgrunnen for at de valgte å fokusere på en statlig institusjon.

-De fleste aksjoner vi utfører, er mot vanlige burhønsanlegg. I dette tilfellet ville vi vise at også statlige forskningsinstitusjoner indirekte underbygger bureggindustrien. Vi har blitt anklaget for å ha ødelagt hele forskningsprosjektet, men vi ser ingen problemer med det. Det finnes allerede tilstrekkelig mye forskning rundt modifiserte bur, som slår fast at systemet ikke kan bli dyrevennlig.

Men er ikke forskningsstasjoner ”allierte” i arbeidet for dyrs velferd?

-I akkurat dette tilfellet er de åpenbart ikke det. Ved andre anledninger har det kommet mye bra forskning på dyreadferd fra SLU. Det finnes etologer som har vært til stor nytte for arbeidet for dyrs rettigheter, for eksempel etolog Per Jensen fra SLU. Men det finnes imidlertid ofte etiske problemer tilknyttet forskningen, som for eksempel bruk av dyreforsøk.

Er det viktig å fokusere sin kritikk på forskning og ikke bare på næringene?

-Ja, i de tilfeller der forskningen er meningsløs.

Men kunne forskningen bli gjort på en annen måte?

-Forskningen skulle heller konsentrert seg om frittgående utendørssystemer for hønene. Hvis vi i det hele tatt skal ha noen eggproduksjon, bør det heller foregå på en slik måte at hønene kan gå fritt ute.

Har dere hatt noen dialog med forskerne?

-Vi la igjen et brev etter aksjonen, som vi også sendte til forskningslederne per e-post. Men vi har ikke fått noe svar.

Hva er deres inntrykk av de innredede burene?

-Vi mener det ikke er noen særlig stor forskjell på de modifiserte burene og de gamle. Den største forskjellen er at det finnes sittepinne og sandbad. Men sittepinnen er for kort og sandbadet brukes ikke i det hele tatt; høner vil sandbade sammen, sandbadet er bare stort nok for én høne. Og fremdeles kan ikke hønene bygge reir, lete etter mat, strekke på vingene og så videre, til tross for at dette er naturlige behov.

___

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #1/2003.

Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.

Bli medlem