NOAH logo
Forsiden > Landbruk > Ny studie viser: Rødt… 17. nov 2009

Ny studie viser: Rødt kjøtt øker dødeligheten

Omkring en halv million amerikanske menn og kvinner har inngått i studien som har pågått i ti år og publiseres nå i tidsskriften Archives of Internal Medicine, rapporterer nyhetsbyrået AP.

Rashmi Sinha, som jobber ved National Cancer Institute i USA, mener att studien viser at folk burde begynne å redusere sitt inntak av røtt kjøtt i alle former, inkludert pølser og lignende kjøttprodukter.

Resultatene er klare: De som spiser rødt kjøtt hver dag har 22 prosent høyere risiko for å dø av kreft, og 27 prosent høyere risiko for å dø av hjertesykdommer, sammenlignet med menn som knapt spiste rødt kjøtt. For kvinnene var tallene mer dramatiske: Risikoen for å dø av kreft økte med 20 prosent, og risikoen for å dø av en hjertesykdom ble fordoblet av de kjøttetende kvinnene.

NOAH oppfordrer de som ennå ikke har tatt valget om å gå over til et vegetarisk kosthold, om å gjøre det nå. Det er ikke bare det beste for helsa, men også for miljøet og ikke minst dyrene.

Noen ting du kanskje lurer på…

Er det nok protein i vegetarmat?

Ja, protein er det ikke vanskelig å få mer enn nok av. Man trenger heller ikke tenke på å «kombinere» ulie proteinkilder – dette gjør kroppen selv hvis man spiser en normalt variert kost. Vegetarmat med mye protein er bønner, soyaprodukter (inkludert tofu), helkorn (kornsorten quinoa er særlig proteinrik) – men proteiner finnes også i grønnsaker. Mer info om proteiner.

Er det nok kalcium og D-vitamin i vegetarmat?

Ja, enkelte  matvarer inneholder svært mye kalcium – grønne grønnsaker som brokolli og sesamfrø er eksempler. Men man kan også lett få i seg kalcium vedå spise kalcium-berikede produkter slik som soyamelk. Å berike matvarer med viktige vitaminer og mineraler har vært vanlig lenge for animalske produkter. De siste årene har også de vegetariske matvareprodusentene blitt mye flinkere til dette. D-vitaminer får man først og fremst fra solskinn – og det har vi alle like forutsetninger for å ta til oss uansett diett. Derimot tilrådes folk flest å ta D-vitamin tilskudd i vintermånedene, særlig hvis de kommer fra land der det er vanlig med mye mer sol enn i Norden. Flere vegetarprodukter (bl.a. soyamelk) er også beriket med D-vitaminer. Mer info om kalcium.

Er det nok jern i vegetarmat?

Ja – jern fra grønnsaker opptas godt sammen med C-vitaminer – visse grønnsaker og bær er særlig jern-rike, sommørkegrønne bladgrønnsaker, brokolli og nyper. Jerntilskuddet, Floradix, som man får kjøpt på helsekosten består utelukkende av bær, frukt og grønt-ekstrakt – og kan være en god og naturlig måte å sirke seg nok jern for f.eks. unge jenter som trenger mye jern. Mer info om jern.

Hva med essensielle fettsyrer?

Essensielle fettsyrer finnes også i vegetarkost – istedenfor fiskeolje som tas som kosttilskudd av mange, kan man ta linfrøolje som er rik på omega-3. Mer om essensielle fettsyrer.

Finnes B12 i vegetarmat?

Ikke i særlig grad – B12 dannes av bakterier og finnes derfor i kjøtt. Økologiske grønnsaker er sagt å inneholde noe av vitaminet, og alger og fermenterte soyaprodukter har også vist seg å inneholde noe B12, men det er usikkert hvor godt det tas opp. Derfor er det ingen av disse kildene som er noen sikker kilde for B12 for dagens mennesker – og derfor må man sikre seg dette vitaminet gjennom kosttilskudd. Bruk gjerne et multivitamin/mineraltilskudd som er spesielt for vegetarianere – da sikrer du deg at du hverken får  for mye eller for lite av noe. Mer om B12.

Kilder: http://nyhetskanalen.se/1.906851/2009/03/23/rott_kott_okar_dodligheten

Bli medlem