NOAH logo
Forsiden > Landbruk > Regjeringen vil avvikle… 15. des 2016

Regjeringen vil avvikle «opplysningskontor» for kjøtt

NOAH sine innspill til regjeringen om det problematiske ved opplysningskontorene og deres markedsføring av kjøtt og melk har vunnet frem!

Landbruksmeldingen Meld.St.11 (2016-2017) «Endring og utvikling – En fremtidsrettet jordbruksproduksjon» har kommet og i tråd med innspill fra NOAH fremkommer det at regjeringen vil at staten skal trekke seg ut av sin innblanding i bøndenes avgifter til opplysningskontorene og dermed spare bøndene for over 100 millioner kroner i avgifter – som nå ikke lenger vil gå til markedsføring av kjøtt, egg og melk.

Markedsføring for mangfoldige millioner i regi av staten

NOAH har mange ganger satt spørsmålstegn ved at staten fortsatt opprettholder den snart 100 år gamle omsetningsavgiften som krever at bønder må betale et visst beløp pr kilo kjøtt, egg og melk de produserer, ikke til staten, men til Opplysningskontoret for egg og kjøtt og Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter. Disse kontorene driver i hovedsak reklamering for kjøtt og meieribransjen og nå kan det endelig bli slutt på denne unødvendige og uheldige markedsføringen av animalske produkter, som verken bøndene, folket eller dyrene gjør seg tjente med.

I landbruksmeldingen kommer det frem at slik generisk markedsføring som opplysningskontorene driver med trolig har en langsiktig effekt på etterspørselen, om enn noe svak, ifølge markedsbalanseringsutvalget. Da det er en ordning vi har hatt i 85 år nå, er det dermed ikke usannsynlig at det nettopp har påvirket forbruket på sikt og bidratt til det enorme inntaket av kjøtt vi har i dag. Den opprinnelige intensjonen med omsetningsavgiften var at pengene skulle brukes til blant annet markedsføring av overskuddskjøtt slik at det skulle bli solgt unna. Det er slik at jo mer bøndene produserer, jo mer må de betale i omsetningsavgift og jo mer penger brukes så for kjøttreklame, hvilket igjen øker salget som muliggjør stadig større produksjon. Men dette er ikke bare en fordel for norske bøndene, da forbruket har økt i større grad enn produksjonen og for å dekke nordmenns høye forbruk må hele 20% av kjøttet som spises her i landet importeres. Bøndene har betalt for markedsføring av noe de ikke selv kan dekke etterspørselen av og dette har resultert i kjøttimport. Dette kan vel ansees som særdeles lite fornuftig bruk av norske bønders penger.

Norske bønder betaler hele 75 millioner til opplysningskontoret for egg og kjøtt, mens melkebønder betaler ca. 31 millioner til opplysningskontoret for meieriprodukter. Om regjeringens ønske om en avvikling av denne typen statlig pålagt finansiering blir vedtatt av Stortinget vil det si at de to opplysningskontorene får over 100 millioner kroner mindre å bruke på markedsføring. Kontorene står fortsatt fritt til å inngå en slik avtale om avgift som skal gå til felles markedsføring privat, bare ikke i regi av staten, heter det i landbruksmeldingen.

Mer kjøtt i konflikt med både dyrevelferd og bedre folkehelse

Et stadig økende forbruk av kjøtt og andre animalske produkter vil skape store problemer for god dyrevelferd. Det slaktes allerede nesten 80 millioner landdyr til menneskemat i Norge årlig. I tillegg til at landbruket må stadig produserer mer mat for en voksende befolkningen, bør det ansees som svært problematisk om denne befolkningen også skal få fortsette å øke forbruket kun på grunnlag av preferanse, uten hensyn til helsekonsekvenser, negativ påvirkning på miljø og press på ressurskrevende matproduksjon eller dyrene som brukes i produksjonen.

Det høye inntaket har også alvorlige helsemessige konsekvenser, og står for økt risiko for flere livsstilsykdommer. I dag spiser vi over 40% mer kjøtt enn hva vi gjorde i 1989, og mange spiser langt mer enn det anbefalte maksimumsinntaket av kjøtt. Helsedirektoratet anbefaler maks 500gr rødt kjøtt i uken, men over halvparten av alle norske menn og en av tre norske kvinner spiser mer enn dette. De har beregnet at det høye inntaket av kjøtt utgjør en samfunnskostnad i form av helsetap, helsetjenestekostnader og produksjonstap, på hele 30 milliarder kroner. Helsedirektoratet poengterer også at dette kommer i tillegg til kostnader relatert til globale miljøproblemer fra produksjonen av animalske produkter.

I meldingen står det at «Som en oppfølging av myndighetenes kostholdsråd mener regjeringen at finansieringen av opplysningsvirksomhet i grøntsektoren, som bevilges over jordbruksavtalen bør fortsette.» Kostrådene sier blant annet at vi bør spise mer grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og begrensede mengder rødt kjøtt og prosessert kjøtt. Regjeringens forslag i stortingsmeldingen angående endringer i finansiering av de ulike opplysningsvirksomhetene stemmer således godt overens med myndighetenes kostholdsråd.

Landbruksmeldingen om kjøtt og miljø

NOAH sine innspill til regjeringen og landbruksmeldingen omhandler også miljø, hvor vi dessverre er vant med å se lite fokus på hvor mye mindre miljøvennlig det er med animalske produkter enn med vegetabilske. NOAH mener at for dyrene sin del så er det helt nødvendig med en omlegging av landbruket, men vi i våre innspill viser vi også til at dette er nødvendig for miljøet sin del.

Miljødirektoratet har lenge fremhevet behovet for å redusere kjøttforbruket for å nå målet om et lavutslippssamfunn frem mot 2050. FN har i årevis poengtert at produksjonen av animalske varer er blant de aller viktigste årsakene til våre store miljøproblemer som klimaendringer, luftforurensning, avskoging og jordforringelse, vannmangel og vannforurensing, og tap av biologisk mangfold. Endelig ser vi at regjeringen tar dette innover seg og, etterlengtet, knytter norsk landbruk, miljø og klimagassutslipp sterkere sammen og vi kan blant annet lese følgende:

«Ettersom produksjon av rødt kjøtt medfører større klimagassutslipp enn andre matvarer, er det en risiko for at den historiske trenden med fallende utslipp siden 1990 snus dersom antall storfe og sau øker over dagens nivå. Endret produksjon av storfekjøtt i Norge, vil så lenge forbruket er konstant, ha usikker global effekt, ettersom klimagassutslipp fra kjøttproduksjon i liten grad er bestemt av hvor kjøttet produseres.»

Avsnittet avsluttes med «Skal en oppnå sikker global effekt må forbruket av kjøtt begrenses.» NOAH er helt enig – forbruket av kjøtt må begrenses, for miljøet, for helsen, og ikke minst -for dyrene.

Hjelp oss i vårt politiske arbeid for en mer dyrevennlig verden gjennom å bli medlem her: http://www.dyrsrettigheter.no/stott-oss/medlem/

For mer informasjon om hvordan du kan velge mer vegetarisk, sjekk ut NOAHs side www.meatless.no

Bli medlem