NOAH logo
Forsiden > Landbruk > Med kjøtt, melk og egg… 1. feb 2002

Med kjøtt, melk og egg mot mot stupet

av Odd Harald Eidsmo

(Basert på rapporten «Mat, Miljö, Rättvisa: Köttkonsumtionens påverkan av miljön och den globala livsmedelsförsörjningen» av Jens Holm / Förbundet Djurens Rätt 2000)

Hvis du er en av dem som foretrekker å se dyr stekt med saus og potet, fremfor å la dem leve ut livet beitende på en blomstereng, bør du ta nye slående avsløringer fra rapporten «Mat, Miljø og Rettferdighet» inn over deg. Den viser ikke bare sammenhengen mellom kjøttindustri og skjev fordeling, miljøødeleggelser og uvettig ressursbruk, men bekrefter også din egen avgjørende rolle som forbruker.

Det blir stadig vanskeligere å forsvare sitt kosthold hvis det inkluderer animalske produkter. Ikke nok med at milliarder av dyr årlig pines og drepes i regi av kjøttindustrien; den samme undertrykkende industrien er også ansvarlige for en grovt urettferdig fordeling mellom jordens beboere, store miljø-ødeleggelser og en egoistisk bruk av jordens allerede begrensede ressurser.

I 1999 passerte verdens befolkning 6 milliarder mennesker, et tall som vil fordoble seg innen 40 års tid skal vi tro forskere rett 1).Følgelig skulle man anta at sparing av energi, herunder vannbruk og arealbruk, vil bli en av menneskehetens viktigste oppgaver, rett og slett for å overleve. Paradoksalt nok eksploderer istedet etterspørselen og produksjonen av kjøtt.

Matkorn fra I-land til dyrefôr

Som de fleste forhåpentligvis vet, går ikke høna rundt og plukker frø på tunet lenger. I likhet med de andre husdyra, sitter hun tvertimot innesperret på minimale arealer og blir fôret med kraftfôr. I strid med manges tro, ales nemlig den absolutte majoritet opp på fôr produsert på åkrer for dyrefôr. På verdensbasis brukes 30% av kornet til dyrefôr, mens tallet nærmer seg 70% for I-landene 2,3). Videre går 70% av de plantene som brukes i matproduksjon til oppdrett av dyr for kjøttproduksjon 4).

I stor grad er altså dagens dyrefôr basert på korn og vegetabilske råvarer (særlig soya) som like gjerne kunne blitt spist av deg og meg. Men istedet for å nyttiggjøre seg energien direkte, gis fôret til dyr som igjen kun nyttiggjør seg en liten del av næringsstoffene, for eksempel kommer 3/4 av proteinet ut igjen som avføring 5). Dette er blant faktorene som resulterer i at det brukes mellom 10 og 20 ganger mer energi for å produsere animalske produkter enn vegetabilske 6).

100 000 liter vann for hver kilo kjøtt

I verden i dag mangler over 80 land og én milliard mennesker tilgang til rent vann, samtidig som det foregår en voldsom vannbruk i produksjonen av animalske produkter fremfor vegetabilske; for eksempel krever produksjonen av én kilo poteter 500 liter vann mens én kilo broilerkylling krever 3500 liter og én kilo storfekjøtt 100 000 liter 7).Visste du for eksempel at du sparer like mye vann ved å stå over én hamburger som du sparer ved å ta 40 dusjer med sparedusjhode 8)?

«Allerede på begynnelsen av 1970-tallet konstaterte Frances Moore Lappé i «Oppskrift for en fattig planet» 13) at buskapsdyrene fungerer som omvendte proteinfabrikker, der dyr fødes opp med en stor mengde høykvalitets vegetabilske matvarer som siden omdannes til en veldig liten del kjøtt; jo mer kjøtt som konsumeres, desto mer korn går til dyrefôr i de rike landene, og desto mindre mat ble det igjen til fattige mennesker.»

U-land legger om produksjonen

Behovet for korn til dyrefôr er enormt. De færreste kjøttproduserende land kan dekke sitt eget behov, og må dermed importere fra andre land. Dette leder til at de rikeste landene i praksis «importerer» det jordbruksarealet de ikke selv har tilgang til, ofte fra fattigere land som egentlig kunne brukt marken til å produsere vegetabilske produkter for å dekke befolkningens egne behov. Dyreoppdrettere, som kan betale bedre for kornet, presser lokalbefolkningen ut av markedet, og forårsaker dermed at kornet fôres til dyr som skal drepes for kjøttet, fremfor å gis direkte til mennesker.

I kontrast til tidligere års utvikling er ikke lenger etterspørselen etter kjøtt unikt for den vestlige delen av verden. I Asia adopterer man i økende grad den vestlige livsstilen, fremfor å opprettholde den tradisjonelle, kjøttfattige asiatiske livsstilen. I takt med bedret økonomi har etterspørselen etter kjøtt økt kraftig: Mellom 1983 og 1993 skjedde nesten en firedobling av kjøttkonsumet i tredje verden-land, og sifrene vil fordobles igjen før 2020 spår fagtidsskriftet New Scientist 9). For eksempel lever annenhver avlet gris i dag i Kina, og 25% av hønsekjøttet produseres i samme land 10). Det selges i dag flere hamburgere i Tokyo enn i New York 3); mens McDonalds rapporterer at sydøst-Asia er hamburgerkjedens mest ekspanderende marked for tiden.

Som en følge av den økende etterspørselen etter kjøtt, har u-land, særlig de som er i økonomisk fremgang, gått fra å være eksportører av korn på 60- og 70-tallet til å bli nettoimportører, i likhet med den vestlige delen av verden. Ifølge en rapport fra FAO gikk 75% av den tredje verdens kornimport til dyrefôr i begynnelsen av 1980-tallet, og ingen større endringer har skjedd siden dengang 11). Undersøkelsen «Food Crops vs. Feed Crops» bekrefter utviklingen: Mellom 1960 og 1980 hadde 13 av de 24 undersøkte u-landene lagt om sin produksjon fra mat til dyrefôr 11). Kina, som frem til 1995 var et korneksporterende land, er i dag, tett fulgt av Japan, verdens største importør av korn 12). Den største delen av kornet, 33 mill. tonn, går til dyrefôr. Kun 7 mill. tonn går til mat for mennesker. Det sier seg selv at denne utviklingen ikke kan vare for lenge, før ressursene ikke strekker til. Det er faktisk kun et spørsmål om tid før den ressurskrevende kjøttfyllte dietten må bli erstattet av den fremtidsrettede, ressursøkonomiske vegetariske.

Allerede på begynnelsen av 1970-tallet konstaterte Frances Moore Lappé i «Oppskrift for en fattig planet» 13) at buskapsdyrene fungerer som omvendte proteinfabrikker, der dyr fødes opp med en stor mengde høykvalitets vegetabilske matvarer som siden omdannes til en veldig liten del kjøtt; jo mer kjøtt som konsumeres, desto mer korn går til dyrefôr i de rike landene, og desto mindre mat ble det igjen til fattige mennesker.

«Som den største enkeltårsaken til drivhuseffekten burde endringene for å redusere utslippene prioriteres høyere enn folks smak for døde dyr.14)»

Større CO2- utslipp

Drivhuseffekten har i årevis blitt omtalt og fryktet, dog ikke tatt så alvorlig at en av de største bidragsyterne, kjøttindustrien, har blitt pålagt merkbare restriksjoner. Tatt i betraktning at fremstilling av ett kilo griskjøtt gir ca. ti ganger større utslipp av CO2 enn produksjonen av samme mengde gule erter, fremstår ikke bare dette som direkte merkelig, men også uansvarlig. Spiser man for eksempel poteter istedetfor kjøtt bidrar man med bare en førtiendedel til karbondioksidutslippet. Som den største enkeltårsaken til drivhuseffekten burde endringene for å redusere utslippene prioriteres høyere enn folks smak for døde dyr.14)

Nitrogen er en naturlig del av landbruket, og trengs for at vekster skal vokse bedre. Forøvrig har dagens stor-skala gårdsbruk ført med seg en så stor nitrogenbruk at miljøet blir belastet. Fra nitrogenutslippene utvikles det blant annet store mengder ammoniak, et stoff som oppstår når dyrs urin og ekskrementer fordamper. Jordbruket står i dag for om lag 95 prosent av utslippene av ammoniakk til luft i Norge15).

Den overdrevne bruken fører blant annet til oksygenfattighet i vannet, forsuring og påfølgende død for mange av livsformene. Et eksempel er den svenske Østersjøen, der dagens nitrogeninnhold er målt til fire ganger høyere enn for et decennium siden, og fosforinnholdet er åtte ganger høyere enn for 100 år siden. Dette har gjort at store deler av innlandshavet i praksis har blitt livløst på grunn av oksygenfattighet16).

Det er liten tvil om at overdreven gjødsling av næringsstoffer (feks. nitrogen, ammoniak og fosfor) i stor grad er forårsaket av husdyrhold. Den svenske Naturskyddsföreningens rapport «Ekologiskt Lantbruk» konstaterer at nitrogen- og fosforutslippene øker med dyretettheten. I EU-landene er 35% av naturmiljøet så tungt belastet av næringsstoffer at det finnes risikoer for skader på naturen. Verst rammet er områdene hvor dyretettheten er stor17).

Det er gjennom urin og ekskrementer mange av næringsstoffene kommer ut i naturen og blir en belastning på miljøet. En ku avgir 20 tonn avføring per år og en gris ca. tre tonn5). Den totale avføringsmengden til de amerikanske landbruksdyrene er ifølge en amerikansk senatorrapport på ca. 1,4 mrd. tonn per år, noe som tilsvarer 130 ganger den mengden som produseres av mennesker. Ifølge samme rapport utskiller 200 melkekuer like store nitrogenutslipp som menneskene i en by med 10 000 innbyggere5).

Det er i stor grad deg selv som kan redusere utslippene av næringsstoffer i naturen. For eksempel konsumeres det i den vestlige verden 40% mer protein enn det som er nødvendig18), som forlater kroppen som avføring og omvendes via vårt avløpssystem til nitrogen, som renseanlegg kun i begrenset grad klarer å ta hånd om. Hvis innbyggerne hadde gått over til vegetarisk kosthold, ville utslippene av nitrogen bare vært en tredjedel av dagens 90 gram per pers per dag18). Vil man bidra til å redusere de miljøskadelige utslippene kan man altså spise mindre protein totalt sett, men fremfor alt unngå protein fra dyreriket og heller spise vegetabilsk protein.

«En brasiliansk undersøkelse viser at 70 000 km2, eller et areale tilsvarende Irland, forsvinner årlig, bare fra Amazonas.»

Rasering av regnskogen

Det er altså hevet over enhver tvil at miljøet ødelegges av kjøttindustrien, og selv ikke regnskogen har sluppet unna dens ødeleggende virksomhet. Regnskogen inneholder halvparten av verdens vekst- og dyrearter; og har også evnen til å binde karbondioksid, gassen som er den største enkeltårsaken til drivhuseffekten. På mange måter fungerer dermed regnskogen som jordens lunger, men av kjøttindustrien verdsettes den åpenbart ikke mer enn produksjonen av kjøtt. En brasiliansk undersøkelse viser at 70 000 km2, eller et areale tilsvarende Irland, forsvinner årlig, bare fra Amazonas. Ifølge undersøkelsen er det » først og fremst for å rydde mark til de store buskapsfarmerne at regnskogen hugges»19). Joni Seagers «Verdens Miljøatlas» bekrefter påstanden: 104 000 km2 av den brasilianske regnskogen ble hugget ned mellom 1966 og 1983; 40% av hogsten var forårsaket av storskala-buskapsdrift. Ifølge samme kilde har 150 000km2 skogsmark blitt hugget i Mexico siden 1987 for å gi plass til beitebuskap3).

Regnskogshogsten foregår ofte ved at et tømmerfirma først lager veier inn i regnskogen, før man hugger ned de verdifulle tresortene. Deretter tar bønder over, som svir ned resten av skogen etter tømmerfirmaet, og omgjør skogen til dyrkbar mark. Når marken etter noen år er utarmet drar bøndene videre, og dyreoppfødere og kjøttindustrien tar over. Dette sluttstadiet (beitemark eller utarmet beitemark) er tilfellet for minst 90% av den huggede regnskogsmarken i Latin-Amerika20).

Foruten sluttstadiet der regnskogen har blitt til beitemark, er også kjøttindustrien involvert i mellomstadiet, der de tidligere skogsområdene blir omgjort til dyrket mark. «En av hovedårsakene til at man hugger regnskogen er for å produsere soya. Soyabønnene går til eksport, hovedsakelig til Europa, der de forvandles til dyrefôr. Dyrene blir siden til kjøtt som vi spiser her. Så vi utgjør alle en del av en destruktiv industri som volder en enorm skade på den tropiske skogen i Brasil» forteller Sue Brandford, journalist og forfatter av flere bøker om Brasil21). I Brasil økte det soyadyrkede jordbruksarealet mer enn tre ganger under 70-tallet, og mellom 1960 og 1998 steg produksjonen fra 0,5 mill. tonn til 31 mill. tonn1). Den største årsaken er innenlandsk og utenlandsk etterspørsel etter soya til dyrefôr.

«Det økende fisket har naturligvis ikke gått upåaktet hen: 11 av verdens viktigste fiskevann og 70% av de viktigste fiskeartene trues i dag av utfisking2).»

85% av verdens rev skadet

Fiskeindustrien, som i seg selv knapt er levedyktig, har heller ikke rent mel i posen. Mens verdens samlede fiskefangst har en verdi på over 572 mrd. kroner årlig, ligger kostnadene på ca. 750 mrd 22, *). Mye av årsaken til at denne industrien i det hele tatt eksisterer er med andre ord statlige subsidier: Hvert år går ca. 55 mrd. kroner i bidrag til verdens fiskeindustri 23). I Norge er næringen stort sett subsidiefri3).

Verdens fiskefangster har nærmest eksplodert det siste århundret. Bedre fiskefartøyer og subsidier som oppfordrer til fortsatt fiske har bidratt til at fiskefangstene har blitt seksdoblet siden 1950. Hvert år blir det nå fisket nærmere 100 millioner tonn fisk ut av verdenshavet2). Det økende fisket har naturligvis ikke gått upåaktet hen: 11 av verdens viktigste fiskevann og 70% av de viktigste fiskeartene trues i dag av utfisking2). Allikevel oppfordrer flere myndigheter fiskeriene til å skaffe seg større trålere fremfor mindre fiskebåter. I Norge presses dette igjennom ved å gi kvoter til trålere fremfor mindre båter, mens svenske myndigheter endog har støttet nybygging og fornying av fiskefartøy med 115 millioner kroner24, 25).

Man skulle tro at fiskerne i det minste fikk utnyttet den fisken de drepte, men det viser seg at storskala-fisket er et sløs: ca. 1/3 av all innfanget fisk kastes tilbake i havet uten en sjanse til å overleve. Bare i Nordsjøen handler det om ca. 500.000 tonn fisk som kasseres på denne måten26, 27). Også andre dyr blir hardt rammet av fisket: 40-50 millioner sjøfugl, delfiner, skilpadder og andre dyr setter hvert år fast i fiskernes nett og omkommer.

Dessuten bidrar fiskeindustrien i sterk grad til fullstendig ødeleggelse av havbunnen. Les Watling og Elliott A. Norse ved University of Maine mener trålingen kan sidestilles med skogsindustriens snauhogst, bare at trålingen er mye mer omfattende. Verdens trålere går årlig over et areale som er 150 ganger større enn det som snauhogges. Omtrent halvparten av alle jordens rev og havsbunner påvirkes hvert år av trålingen28).

Det har faktisk gått så langt at 85% av verdens rev allerede er skadde. Revene spiller en enormt viktig rolle for de tusentalls marine arter som bor der, for eksempel er 1/3 av alle fiskearter direkte avhengige av korallrevene for å overleve3). Ifølge det britiske naturtidsskriftet Oryx er fiskeindustrien en større trussel mot den marine biodiversiteten enn det oljeindustrien er29).

Fiskeindustrien er også en miljøsynder: Ekskrementer fra fisk og utslipp av nitrogen og fosfor fører til overdreven spredning av næringsstoffer. Dette merkes blant annet i kraftig alge- og planktontilvekst ved fiskeoppdrettene. I tillegg fører det til spredning av fiskesykdommer og antibiotika, foruten at oppdrettsanleggene utgjør en trussel mot ville fiskestammer i form av nye genetiske egenskaper som rømt oppdrettsfisk fører med seg. Også ammoniakutslipp er forbundet med fiskeindustrien: I EU-rapporten «Nutritients in European Ecosystems» advares det mot at en stor utbredning av fiskefarmer kan lede til ammoniakutslipp med potensielt giftige effekter30). Som verdens største eksportør av oppdrettsfisk, fører også oppdrettsanleggene hvert år til utslipp av 13 500 tonn nitrogen og 2700 tonn fosfor langs vestkysten. Disse utslippene tilsvarer næringsinnholdet i urenset avløpsvann fra ca. to millioner mennesker31).

Smaken av kjøtt ødelegger verden

Det du har lest i denne artiklen er ikke fiksjon. I skrivende stund ales millioner på millioner av «kjøttdyr» opp på føde som kunne mettet ti ganger flere mennesker enn det kjøttet dyrefôret til slutt ender opp som. Absurde mengder vann og ressurser sløses bort; enorme landområder beslaglegges av en ødeleggende og grotesk industri. Noe av det mest absurde er hvor avhengig kjøttindustrien er av at du som forbruker er villig til å gjøre deg ansvarlig for hva som helst for å smake kjøtt. Hva er vel de få sekundene tungen registrerer smaken av kjøtt verdt i forhold til livet til et dyr, en levende jord eller et bedre liv for ti av verdens fattige? Man kan vel neppe si at man spiser kjøtt av helsemessige årsaker, og det er et paradoks å si at man bryr seg om dyr og samtidig spiser kjøtt. Kan du i tillegg forsvare at dine spisevaner skader jorda og verdens fattige? For et par sekunders smak av kjøtt?

Kilder:

1. Pimentel, David and Pimentel, Marcia eds (1996) Food, Energy, and Society. University Press of Colorado.
2. Worldwatch Institute, Jordens tilstand 1999.
3. Seager, Joni (1995), Verdens miljøatlas. Svenska Naturskyddsföreningen.
4. Wirsenius, Stefan (2000), Human Use of Land and Organic Materials. Chalmers Göteborg.
5. CIWF (1999), Factory Farming and the Environement.
6. Sveriges Lantbruksuniversitet (1997), Vegan, Vegetarian och Allätare. SLU-kontakt 3.
7. Pimentel, David et al (1997), BioScience Vol. 47, No 2, February.
8. Ed Ayres, redaktør i Worldwatch Institute (1999), Beyond 2000: Will We Still Eat Meat?
9. New Scientist, 18.03.00.
10. CIWF (2000), Factory Farming and the Developing World.
11. Worldwatch Institute (1992), Jordens Tilstand.
12. Worldwatch Institute (1997), Jordens Tilstand
13. Moore Lappé, Frances (1972/75), Oppskrift for en fattig planet.
14. Carlsson-Kanyama, Annika, (systemøkolog) Stockholms universitet. Samtale med Jens Holm mars 2000.
15. Statistisk Sentralbyrå (foreløpige tall 2000), Lagring og spredning av husdyrgjødsel.
16. Miljöaktuelt 9/99.
17. European Environment Agency (2000).
18. Naturvårdsverket (1997), Biff och Bil? -Om hushållens miljöval. Rapport 4542.
19. Metro 10.05.99
20. Möllersten, Björn, Regnskogen – en truet verden
21. Brandford, Sue, Interview, Environmental witness. Sue Brandford on Brazil, Rain Forest and McDonald´s: www.mcspotlight.org
22. FAO
23. EU-kommisjonen, budsjett 2000, strukturfonder, FFU
24. Holm, Jens (2000), Mat, Miljö, Rättvisa. Köttkonsumtionens påverkan av miljön och den globala livsmedelsforsörjningen. Förbundet Djurens Rätt.
25. Samtale med WWF Norge, 24.05.02
26. Environment News Service (06.03.00).
27. Miljöaktuelt (01.02.96).
28. Conservation Biology (06/98).
29. Oryx (3/99).
30. European Environment Agency (2000).
31. Naturvårdsverket (1993), Nordens Miljö.Naturvårdsverket informerar, Monitor 13.

* Regnet om til NOK fra USD, der følgende kurs ble brukt: 8.17970 (kurs pr. 22.05.02)

___

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #2/2002.

Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.

Bli medlem