NOAH logo
Forsiden > Landbruk > Masseproduksjon av… 1. feb 2000

Masseproduksjon av kjøtt er over før utgangen av århundret

av Ed Ayres redaktør i WORLDWATCH Institute (oversatt av Camilla Andersson)

Redaktøren i Worldwatch Institute retter i denne artikkelen søkelys på de miljømessige konsekvensene ved kjøttproduksjon. Han peker på de uholdbare kostnadene for mennesker og miljø, og mener at masseproduksjon av kjøtt vil være over før utgangen av århundret.

Da Julius Cæsar ankom Roma i triumf i år 45 f.Kr., feiret han med et festmåltid for tusenvis av gjester, som fråtset i fjærfe, sjømat og vilt. Liknende feiringer med overdrevent konsum av dyrekjøtt har markert menneskets seier i krig, sport, politikk og handel siden vår art fikk kontroll over ilden. I alle utviklingsland er en av de første tingene mennesker gjør når de kommer ut av fattigdommen å skifte diett, fra en med hovedvekt på korn og bønner til en kjøttrik. Siden 1950 har kjøttkonsumet per innbygger blitt mer enn doblet på verdensbasis.

Det virker som om kjøtt ikke bare er mat, men også belønning. Dette vil endre seg i det kommende århundret. På samme måte som vi har oppdaget den fulle økonomiske og helsemessige prisen av sigaretter, vil vi oppdage at vi ikke lenger kan subsidiere eller ignorere prisen ved masseproduksjon av kveg, fjærfe, griser, sauer og fisk for å brødfø den voksende befolkningen. Disse kostnadene inkluderer ineffektiv utnyttelse av ferskvann og landområder, kraftig forurensning fra ekskrementer, økende andel hjerteinfarkt og andre livsstilsykdommer, og økende ødeleggelse av skoger som mye av vår klodes liv er avhengig av.

La oss først se på betydningen for forsyningene av ferskvann. For å produsere ca. 1/2 kg biffkjøtt kreves det ca. 3,5 kg matkorn, som igjen krever ca. 3500 liter vann under dyrkingen. Stå over én hamburger, og du sparer like mye vann som du sparer ved å ta 40 dusjer med sparedusjhode. I USA går i dag 70 % av all hvete, mais og annet korn som produseres til dyrefôr.

Rundt om i verden, etter at stadig mer vann går med til å ale opp gris og kylling istedenfor å produsere avlinger til direkte konsum, har millioner av brønner gått tørre. India, Kina, Nord-Afrika og USA nærmer seg alle underskudd av ferskvann, da de pumper mer vann fra grunnvannsreservoarene enn regnvann kan erstatte. Befolkningen i vannknappe områder fortsetter å vokse. Dette gjør at myndighetene uunngåelig må handle for å begrense underskuddene ved å bruke vannet til å dyrke menneskemat istedenfor dyrefôr. Den nye politikken vil øke prisen på kjøtt slik at kun rike vil ha råd.

En slik utvikling vil uten tvil fremprovosere protester om at direkte konsum av korn ikke kan tilføre kroppen den samme mengde proteiner som kjøtt. Det kan det heller ikke.

Men ernæringsfysiologer kan bevise at mennesker flest, i den rike del av verden, ikke trenger så mye proteiner som vi i dag får fra kjøtt. Det er mer enn nok grønnsakskilder – inkludert det kornet som i dag kastes bort på fôr – som kan gi mennesker det nødvendige proteinet.

Uheldigvis er ikke dette bare et problem i forhold til produksjonskapasitet. Masseproduksjon av kjøtt har også blitt en urovekkende kilde til forurensing. I de siste årene har avfall fra husdyr vært årsak til fiskedød i stor skala og utbrudd av sykdommer som pfiesteria, som forårsaker hukommelsestap, forvirring og intens hudbrann for mennesker som har vært utsatt for forurenset vann. I USA produserer husdyrene nå 140 ganger så mye avfall som menneskene. Det kan nevnes at én grisefarm i Utah produserer mer kloakkvann enn byen Los Angeles. Disse megaindustrigårdene blir etterhvert større, og i bebygde områder ødelegger industrigårdenes avfall drikkevannet.

I mer uberørte områder, fra Indonesia til Amazonas, blir tropisk regnskog brent ned for å gjøre plass til flere kyr. Jordbruk er på verdensbasis den viktigste årsaken til skogrydding, og økt etterspørsel etter kjøtt er den største pådriver til utvidelse av jordbruk.

Det som har vist seg å bli en uutholdelig byrde i forhold til planetens videre eksistens, ser også ut til å ha store konsekvenser for planetens dominerende art. I Kina blir overgangen til kjøttbasert kosthold satt i sammenheng med økningen av hjerte- og karsykdommer, brystkreft og endetarmskreft og antall overvektige. Forskere i USA og Verdens Helseorganisasjon (WHO) har annonsert tilsvarende funn andre steder i verden. Det er også en økende bekymring for hva som skjer med mennesker som spiser dyrekjøtt som har blitt pumpet fullt av genmodifiserte organismer, hormoner og antibiotika.

Disse bekymringene kan fremstå som motstridende. Vi utviklet oss som jegere og samlere, og spiste kjøtt hundre tusen år før moderne tid. Noen sier at det er naturlig for oss å spise kjøtt. Men dagens industrielle og kjemisk påvirkede husdyrhold er fjernt fra de villdyrene våre forfedre jaktet. Da vi gikk fra primitiv jakt og innsamling til systematisk oppdrett og jordbruk, endret mennesket ugjenkallelig den naturlige balansen.

Denne omleggingen gjorde oss i stand til å produsere matoverskudd, men overskuddet ga oss også en forbløffende mulighet til å reprodusere. Da vi gjorde dette, ble det et spørsmål om tid før vi ikke lenger kunne ha de store områdene med villmark per person som er nødvendig for å opprettholde den perfekte rovdyrrasen.

Ved å dekke mer og mer av planeten med byer, gårder og avfall, har vi satt andre rovdyr som også trenger plass i fare. Tigre og pantere blir presset ut, og vil kanskje ikke overleve det neste århundret. Mennesket har i hvert fall muligheten – den altetende magen og den kreative hjernen – til å tilpasse seg. Vi kan gjøre dette ved å flytte ned på næringskjeden: spise mat som trenger mindre vann og vokseplass, og som forurenser betydelig mindre enn det griser og kyr gjør. Vi vil oppdage den indre gleden ved en mangfoldig plantebasert diett, som millioner av mennesker allerede har.

Jeg spår ikke slutten på all kjøttspising. Årtier fra nå vil det nok finne sted oppdrett av kyr, men da for mennesker som er bestemt på å spise kjøtt og med lommebok stor nok for indrefilet. Andre igjen vil gjøre unntak ved seremonielle måltider på spesielle dager som Thanksgiving, som knytter oss til vår kulturelle fortid. Men epoken med masseproduksjon av kjøtt, og de uholdbare kostnadene for mennesker og miljø, burde være over før utgangen av århundret.

Oversettelse av Ed Ayres artikkel «Beyond 2000: Will We Still Eat Meat?», som var publisert i Time Magazine 8. november 1999.
Ed Ayres er redaktør i WORLDWATCH Institute, som hvert år gir ut den anerkjente og omfattende rapporten «Jordens tilstand». Han er også forfatter av boken «God´s last offer: Negotiating for a sustainable future».

Fakta

I USA produserer husdyrene nå 140 ganger så mye avfall som menneskene

Det kan nevnes at én grisefarm i Utah produserer mer kloakkvann enn byen Los Angeles

Stå over én hamburger, og du sparer like mye vann som du sparer ved å ta 40 dusjer med sparedusjhode

I Kina blir overgangen til kjøttbaserte kosthold satt i sammenheng med økningen av hjerte- og karsykdommer, brystkreft og endetarmskreft og antall overvektige

___

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #2/2000.

Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.

Bli medlem