NOAH logo
Forsiden > Landbruk > Løgnen om de blide… 21. mar 2013

Løgnen om de blide påskekyllingene

Påsken er en av høytidene hvor menneskers paradoksale forhold til noen dyr blir spesielt tydelig. Mens reklameplakater viser oss glade kyllinger som maler påskeegg og kvitrer at de «gleder seg til påske», ser realiteten for norske kyllinger og andre dyr i matindustrien ganske annerledes ut.

Den lykkelige påskekyllingen, den søte kaninen og det solgule påskeegget – blide dyr er i stor grad omfavnet i påskens symbolikk. Dessverre er disse motivene langt unna det som er virkeligheten for norske dyr. Løfter man blikket virker det paradoksalt at vi velger å omgi oss med bilder av smilende kyllinger i den samme tiden på året der eggsalget dobles, når hver eneste hanekylling som fødes innenfor eggindustrien puttes i en kjøttkvern dagen etter han er født.

For NOAH er det viktig med åpenhet om dyrenes faktiske leveforhold. Derfor har vi laget en liten oversikt over påskens symboldyr – deres naturlige behov og de faktiske forholdene de lever under.

De virkelige «påskekyllingene»

På hver enkelt av de 615 kyllinggårdene i Norge befinner det seg gjennomsnittlig i løpet av ett år 140 000 norske kyllinger. Deres liv er dessverre så lite vakkert at det er et lite egnet motiv for plakater og pynt.

Til sammen utgjør norske kyllinger over 70 millioner enkeltindivider, som lever hele de korte livene sine presset sammen i store innendørs haller. Det tillatte antall dyr per kvadratmeter måles ikke i individer, men i kilo, og 36 kg per m2 er grensen for hva som er tillatt i dag.

Norske kyllinger er avlet fram på en måte som gjør at de vokser seg til det dobbelte av sin naturlige størrelse, på de knappe 30 dagene som utgjør deres liv. Denne unaturlige veksten, i kombinasjon med mangel på bevegelse, gjør at mange av fuglene brekker beina, får hjerteproblemer og flere andre fysiske skader, som en ekstra påkjenning til den psykiske belastningen det er å stå innesperret hele livet uten tilgang på dagslys.

Etter 30 dager i hallen stables de i kasser oppå hverandre, og på denne måten, som medfører at flere av fuglene skades og dør underveis, fraktes de til slakteriet, hvor de slaktes med en hastighet på 8000 per time.

Kyllingene i norsk landbruk stammer fra asiatiske jungelhøner. I frihet er disse svært sosiale dyr, som lever i flokker på ca ti høner, en hane og flere unger. Kyllingene lærer å gjenkjenne morens lyder allerede i egget, og de voksne dyrene steller hverandre og sover gjerne sammen på tregreiner om natten.

Les mer om forholdene på norske kyllingfarmer her.

Solegg – ingen sol for fuglene

Egg som selges under produktnavn som «solegg» eller «gårdegg» får mange til å tro at disse kommer fra høner som tripper fritt rundt på et tun. Dette er dessverre langt fra sannheten.

Over 4,3 millioner høner lever innenfor norsk eggproduksjon. Hvert år blir millioner av hanekyllinger gasset eller kvernet levende når de er èn dag gamle, fordi de er verdiløse. Hønene gasses ihjel når de er ca 1, 5 år gamle. Høner og kyllinger i norsk eggproduksjon lever sammenstuet i store produksjonshaller, uten tilgang på verken uteareale eller dagslys. Halvparten av dem lever i haller hvor ni høner (og ofte flere) er stuet sammen per kvadratmeter, misvisende omtalt som «frittgående».  Av den resterende halvparten lever de aller fleste i bur hvor hver høne har et areale på størrelse med et A4-ark.

Hønene er avlet fram på en måte som gjør at de gjennomsnittlig legger ett egg om dagen. Dette er langt fra naturlig for dem, og medfører ofte egglederbetennelse. I tillegg er det vanlig at de får beinskader og leversykdom grunnet mangel på bevegelse.

Les mer om hønene i norsk eggproduksjon her.

Hvordan lever påskelammet?

Mange tror at sauer har det bra fordi de får gå på beite. Det mange glemmer er at også disse står innesperret i binger i vinterhalvåret, for så å transporteres og slaktes.

Over en million sauer og lam slaktes årlig i norsk kjøttproduksjon. Selv om disse får være ute på beite deler av året, tilbringer de resten av året i binger, hvor de lever med en plass på èn kvadratmeter per sau. Det er en stor kontrast fra beitet, og sauene utvikler ofte stereotyp adferd, som å bite i rør og treverk, hoppe opp og ned eller tygge ull.

Sauen Magnus som lam, beiter i enga. Fto: NOAH

Beite er heller ikke problemfritt: 100 000 dyr dør årlig av skader, ryggvelt, overkjørsler, og sykdom, i tillegg til de ca 10 000 som blir drept av rovdyr. Fordi dyrene er avlet for mye kjøtt og ull, er kroppene deres mindre egnet for utfordringene i naturen. Når lammene skal slaktes, drives dyrene i flokk inn på slakteriet, og  bedøves med strømstøt mot hodet før de blodtappes. Da de står i grupper, må resten av flokken ofte være vitne til at en og en av dem får strømstøt.

Sauer er fra naturens side sosiale flokkdyr, som kan tilbakelegge en distanse på 15 kilometer i løpet av et døgn. Forskere har funnet ut at sauer har god hukommelse, og gjenkjenner ansikt og ansiktsuttrykk både på hverandre og mennesker.

Les mer om norske sauer i denne samleartikkelen om dyr i matproduksjon.

Kaninen – påskens maskot

Kanin i bur for dyreforsøk. Foto: NOAH

Kaniner som koser seg på en blomstereng er også blant påskens vanlige motiver. Dessverre lever de fleste norske kaniner mesteparten av livene sine innesperret i trange bur, isolert fra andre av samme art. Det er vanskelig å gi en kanin et tilfredstillende liv i fangenskap, fordi de er avhengig av både god plass og ikke minst sosial kontakt med andre kaniner for å trives.  Kaniner har et naturlig behov for å hoppe og springe, noe som ikke er mulig for dem i vanlige kaninbur.

I tillegg til å være populære som kjæledyr, brukes kaniner også som forsøksdyr i Norge, både i grunnforskning og i undervisningsforsøk. Også disse lever innesperret i bur, og blir i mange tilfeller utsatt for smertevoldende forsøk.

Kaniner i det fri lever ofte i grupper på åtte til femten individer. Det er vanlig at hver familie lever sammen i hver sin underjordiske hule. Det å grave i jorden er en viktig del av deres naturlige adferd. I tillegg til å grave seg huler, lager de også finurlige gangsystemer fra de ulike hulene, som krysser hverandre i “fellesrom”. Kaninene viser vennlighet overfor hverandre ved å slikke  hverandre på hodet og ryggen.

Les mer om de fysiske skadene kaniner får etter å sitte i bur på kanin-bloggen til Marit Emilie Buseth.

Hva kan du gjøre?

Synes du denne informasjonen er desillusjonerende og trist? Ikke fortvil. Tar du dyrevennlige valg i hverdagen din slipper du å støtte opp under disse dyrenes lidelse. Velg dyrevennlige alternativer når du handler påskematen, og ikke gå til anskaffelse av kanin dersom du ikke har mulighet for å gi henne eller ham det miljøet de har behov for.

Trenger du tips til hvordan du kan gjøre påskefeiringen dyrevennlig? Sjekk ut denne saken med tips og triks for en dyrevennlig påske, og la deg inspirere!

NOAH ønsker med dette alle dyr og mennesker en god påske!

Bli medlem