NOAH logo
Forsiden > Landbruk > Industrielt husdyrhold 1. jan 1999

Industrielt husdyrhold

Kommer kjøttet fra heldiggriser?

av Gunn Wilberg

Vi skal ikke mange tiårene tilbake før kjøtt var litt av en luksus. Noe folk spiste en gang i uka eller ved spesielle anledninger. Slik er det fremdeles i store deler av verden, men i Vesten avles i dag så mange dyr at kjøtt er noe som spises hver dag i en eller annen form. Det er til og med i kjeks, kaker og desserter, som dyrefett. Dyr er overalt. Kuttet opp og redusert til biter og fett i maten vår. Men det er sjelden vi faktisk ser disse dyrene. De er usynlige for de fleste av oss, før de ender på matfatet. Er det derfor folk flest aksepterer hva som skjer med dem? Ute av øye ute av sinn?

Dyrene i det industrielle husdyrholdet blir behandlet mindre og mindre som levende vesener og stadig mer som en hvilken som helst ting. I stedet for bønder som arbeidet med jorda og kanskje hadde noen dyr for å tjene til livets opphold, har matproduksjonen blitt ”big business”. Det sier seg selv at denne utviklingen går ut over dyrenes levekår. Du får billigere kjøttvarer, men til hvilken pris?

Ett spørsmål utelatt

Alt på dyrene i kjøttproduksjonen har blitt gjennomgått av effektiviseringsprosessen. Hvordan få dem til å produsere så mange unger som mulig. Bruke så lite energi som mulig. Spise så lite fôr som mulig. Legge på seg så mye og raskt som mulig. Koste så lite som mulig.

Produsentene har spurt og besvart ethvert spørsmål når det gjelder avl av dyr – bortsett fra ett: Hva med dyrene og deres behov?
Hvis de hadde brydd seg med å stille dette spørsmålet, ville de aldri plassert griser i trange binger med harde spaltegulv, eller buret inn tre og tre høner i små nettingkasser. De ville aldri tatt nyfødte kalver fra moren og plassert dem i små bokser eller bundet fast okser og kuer på båser.

Menneskets appetitt for sine medskapninger fører til lidelser av langt større omfang enn alle andre former for dyreplageri. Dyrene i kjøttindustrien har liten annen verdi enn markedsverdi. I snitt slaktes ett dyr i sekundet på slakteriene i Norge.1) Noen av de meste vanlige dyrene i kjøttindustrien er gris, storfe og kylling.

Grisen slaktes før melketennene felles

I 1996 ble 1.2 millioner griser slaktet her i landet.2) Omtrent 1.000 griser dør som følge av stress under transport til og på slakteriet.3)
Ingen er så livlige og nysgjerrige som frie grisunger. Men i det norske landbruket kalles grisunger slaktegris og lever i binger med 1m2 betonggulv hver. 4) De står mange sammen i binger, uten annet å foreta seg enn å gnage halene av hverandre eller bite i metallrør som stenger dem borte fra friheten.
En ekstrem vekst på én kilo om dagen5) gjør at grisene kan slaktes allerede før de mister melketennene.6) Bare seks måneder gamle stues de i transportbiler og fraktes til slakteriet, hvor de drives fram mot døden med elektriske støt.7) 40 prosent av alt kjøtt som spises i verden kommer fra gris. 8)

Hardt presset storfe

Over 340.000 storfe ble slaktet i 1996.2) Den norske kua er ”kombinasjonsku”, både melk og kjøtt brukes. Gjennomsnittskua produserer 6.000-7.000 liter melk årlig.9) En melkeku lever ca. 5 år og føder en kalv hvert år.
Når kalvene fødes, fjernes de fra moren og settes i en egen kalveboks. Senere bindes de på bås eller går løse i binger. Oksene tilbringer livet sitt bundet på bås og slaktes når de er 18-20 måneder. Da veier de rundt 600 kilo.9)

Kjøttfe er en relativt ny næring i Norge. Noen av disse er rasktvoksende raser som kan presses opp i en vektøkning på 1.8 kilo om dagen.10) Kjøttfe går som regel ute hele året. Kalvene går sammen med moren, da melken ikke brukes til menneskedrikke.

Forvokste slaktekyllinger

Dyrene det drepes flest av på grunn av kjøttet er kylling. I 1996 ble over 29 millioner fjørfe slaktet i Norge.2)
Kyllinger er søte. Disse små gule nøstene pryder gjerne ukeblader og avissider rundt påsketider. Men hvordan lever de?
En dag gamle blir de plassert i store haller. Det ser ut til å være mer enn nok plass for de små nøstene. Dagslys slippes aldri inn. Vel fem uker senere, rett før de skal slaktes, har de små kyllingene blitt manipulert til å vokse mye raskere enn naturlig. Det dempede lyset er del av trikset. Det gjør at kyllingene holder seg mer i ro enn de normalt ville. Maten inneholder også mye proteiner.
De samme hallene er nå tettpakket med utvokste kyllinger, opptil 7.000 kan stues sammen. Hver fugl har plass tilsvarende en pc-skjerm.
Fuglene er så forvokst at hjertet ofte ikke klarer å pumpe nok blod ut i de store kroppene. I Storbritannia dør 12 prosent av fuglene på grunn av dette, noe som utgjør 72 millioner dyr.8)

Dør i stress og frykt

Dyrene drepes ikke på gården. De transporteres i stadig flere timer på grunn av sentralisering av slakteriene. Titallstusen dyr dør under transport og oppstalling på slakteriene. 11) Slakteridriften foregår etter samlebåndsprinsippet, og kan aldri bli human. Dyrene dør i stress og frykt. Det er utstrakt bruk av elektrisk drivestav på slakteriene.7)

Personlige valg

Dette er realitetene ved å spise kjøtt. Valget om du aksepterer realitetene og ønsker å gi din støtte til dette, er selvsagt ditt personlige valg. Men la det være et valg. Ikke la ditt kjøttforbruk være en bevisstløs handling, noe du bare putter i munnen fordi ”alle andre” gjør det.

Tenk gjennom konsekvensene av kjøttforbruket ditt. Tenk gjennom hva kjøttspising innebærer av lidelser for dyrene, belastning på naturressurser og for verdens matvareforbruk. Søk informasjon og sett deg inn i hva som skjer med dyr og natur på grunn av Vestens enorme kjøttforbruk.

De fleste vil si de er glad i dyr, samtidig som de spiser kjøtt. Hvis du er glad i dyr, bør du vite hva du lar disse skapningene gjennomgå. Og så kan du sette ord på dine følelser og handlinger overfor dem etterpå. Kanskje liker du dem best på tallerkenen?! Eller du kan gi dyrene noe av den kjærligheten du sier du har for dem, ved å spare dem for et liv innesperret i bur og båser – og til slutt samlebåndsdøden.

Fakta

Kjøttindustrien sluker ressurser
*Det er tre ganger så mange husdyr som mennesker i verden.
*Fabrikkdyrene i USA alene eter opp hvete og soyabønner som kunne gitt mat til 1.9 milliarder mennesker. 8)
*For å produsere 1 kilo kjøtt går det med 10 kilo vegetabilske proteiner.8)
*For å produsere 1 kilo poteter kreves 240 liter vann, 1kg hvete krever 250 liter vann. Til 1 kg egg kreves 5 447 liter, 1 kg kylling krever 8 160 liter og 1 kg svinekjøtt krever 16 321 liter vann. 12)
*Produkter fra husdyrholdet mottar to tredjedeler av OECD-landenes samlede jordbrukssubsidier. Dyrking av fôrkorn tildeles en anselig mengde av de resterende subsidiene. 13)
*EU er den største importøren av animalsk føde i verden. 60 prosent kommer fra fattige land i sør. 8)
*20 millioner mennesker vil i år dø av feilernæring og sult. 14)
*2.5 milliarder mennesker kan føs på en diett hvor 35 prosent av kaloriinntaket kommer fra kjøtt, som er dagens diett i USA. 8)
*Hvis hele verden spiste en vegetarisk diett, dvs. planteføde pluss meieriprodukter, ville det være nok mat til 6 milliarder mennesker.8)
*Med en vegansk diett, dvs. ingen animalske produkter, kan hele verdens befolkning føs på mindre enn en fjerdedel av landet som brukes i dag.8)
*En amerikaner og en brite spiser i snitt henholdsvis 112 og 71 kilo kjøtt pr. år. Kjøttinntaket pr. person i India er 2 kilo pr. år. 8)

”Hvis unge mennesker forsto hva som skjer i fabrikkproduksjonen av griser, ville de aldri røre kjøtt igjen.” James Cromwell, spilte Farmer Hoggett i filmen Heldiggrisen Babe.

”Desto mer vi vet om kjøttindustrien, jo mer kan vi gjøre for å stoppe den. Kunnskap er makt. Jeg er vegetarianer fordi jeg ikke kan tåle den grusomme måten dyrene drepes på, bare for mat.”
Damon Albarn, vokalist i Blur.

”Jeg vet ingenting som kan rettferdiggjøre å være kjøtteter. Jeg mener at å spise kjøtt er ensbetydende med å gi blaffen i planeten. ”
Heather Small, vokalist i M People.

Kilder:1) Statistisk Årbok 1993; 2) Statistisk Årbok 1998; 3) Rapporter fra ”Kjøttkontrollen”, Statens Næringsmiddeltilsyn 1990-96; 4) Forskrifter og retningslinjer om hold av storfe og svin. Landbruksdepartementet, 1996; 5) Avlslære. Vangen m.fl. 1994; 6) Fordøyelsesorganenes anatomi. Norges Veterinærhøyskole, 1998; 7) Tilsynsrapport om driving og avliving av gris. Næringstilsynet for Midt-Rogaland, 1997; 8) The Livewire Guide to Going, Being and Staying Veggie! Juliet Gellatley, Livewire Books, The Women`s Press Ltd, 1996; 9) Norsk Rødt Fe, 1992; 10) Omlegging til økologisk landbruk, Løes, Fritsvold og Schmidt, Landbruksforlaget, 1993; 11) Statistisk Sentralbyrå, 1991; 12) ”Water Requirements for Food Production”, Aldrige & Schlubach, University of California Cooperative Extension, 1978; 13) Worldwatch Institute, ”State of the World 1992”; 14) Institute for Food and Development policy:Oxfam America.

___

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #1/1999.

Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. /Stott-oss

Bli medlem