NOAH logo
Forsiden > Landbruk > Husdyrhold, økonomi og EU 1. feb 1994

Husdyrhold, økonomi og EU

Griser i bås. Foto: NOAH

av Åsta Vindenes

Det industrielle husdyrhold har vært et tema for debatt i den senere tid. Tema som dyretransport, rasjonalisering av gårdsbruk og intensivering av husdyrholdet har vært gjenstand for debatt i media.

Nå står Norge overfor et politisk veiskille som kan vise seg å ha betydning ikke bare for mennesker, men også andre dyr, da spesielt husdyrene. Det er derfor viktig å prøve å analysere hva slags leveforhold EU tar sikte på å skape for sine husdyr. Dette gir oss et bilde av hva slags fremtid dyrevern vil få I EU-landene og gir oss samtidig en indikasjon på hva et eventuelt medlemskap vil bety for husdyrs leveforhold I Norge.

Fritz Holte er professor i sosialøkonomi. Han har jobbet ved Landbrukshøyskolen I Ås, og er tilknyttet prosjektet Alternativ Framtid. Holte er kritisk til mulighetene for å kombinere målsettingene om økonomisk vekst i landbruket med målsetningen om et etisk forsvarlig husdyrhold.

– Er økonomisk vekst en viktig målsetning for EU?

– Det finnes ulike oppfatninger om hvorvidt økonomisk vekst er et primært mål. Men det er ingen tvil om at vekst i alle fall er et viktig avledet mål. Blandt annet sier EUs hvitebok at framgangsmåten for å redusere arbeidsløsheten må være å bedre konkurranseevnen overfor andre land og skape vekst i produksjonen.

– Hva vil en slik vektlegging av åpen konkurranse innad og mål om å bedre konkurranseevnen utad innebære for landbruket i EU?

– EU ønsker å gjøre EU til ett stort marked. En viktig årsak til at EU ønsker det er troen på at hard konkurranse innad i EU vil øke produktiviteten og dermed gjøre EU mer konkurransedyktig i forhold til resten av verden. EUs landbruksmarked står imidlertid i en spesiell situsasjon, da det er beskyttet mot konkurranse fra resten av verden. På EUs landbruksmarked er det overproduksjon, og EUs organer er derfor mer opptatt av å begrense enn å øke landbruksproduksjonen.

– Hvordan vil du beskrive forholdet mellom økonomiske betingelser og husdyrs leveforhold ut fra EUs økonomiske målsettinger?

– Jeg har lite kjennskap til omfanget av forskrifter I EU som regulerer hvordan husdyrproduksjon skal foregå. Men i den utstrekning det fins slike regler, er de så slappe at de ikke forhindrer at produksjonen foregår med metoder som påfører dyr store lidelser og som fører til at matvarene til dels blir usunne. Når produsentene velger slike produksjonsmetoder, er det fordi disse produksjonsmetodene gir de laveste produksjonskostnadene. Fordi det ikke finnes EU-direktiver som forbyr produksjon med metoder som er dyrefientlige, men gir lave kostnader, kan ikke et EU-land forby import av husdyrprodukter fra et annet EU-land der slike metoder anvendes. Resultatet blir at EU-land som vil opprettholde en husdyrproduksjon langt på vei må godta å bruke dyrefientlige produksjonsmetoder for å ikke bukke under I konkuransen.

– I hvilken grad er det mulig å utvikle en alternativ økonomi som kan være et alternativ til den moderne industrielle husdyrholds råvdrift på dyrene?

– Poenget med EUs indre marked er å skape et stort marked. I den grad det finnes alternativer til den moderne industrielle jordbruk så skjer dette på basis av at produsentene trekker seg ut av EUs offisielle økonomiske system. De blir ikke nektet av EUs lovgivning, men får heller ingen støtte.

EU har et system med miljømerking av produkter som har miljøvennlige produksjonsbetingelser. I denne forbindelse er det interessant hvilke krav EU stiller for at en vare skal kunne merkes med et miljømerke. EU har ellers vært svært restriktiv mot tiltak som opplyser forbruker om hvor og hvordan en vare er produsert. Grunnen til dette er at en slik merking av produkter kan gi varen nasjonale kjennetegn og hindre fri konkurranse.

___

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #2/1994.

Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.

Bli medlem