NOAH logo
Forsiden > Landbruk > Høring: Forskrift om… 1. jan 2009

Høring: Forskrift om bruk av kutrener

NOAH – for dyrs rettigheter svarer herved på høring om forskrift for bruk av ”kutrener” – elektrisk støt ved defekering for ku på bås for å gjøre renhold på båsen mer lettvint for dyreholder.

Forskriftsforslaget og tilhørende høringsbrev legger opp til at bruk av ”kutrener” fortsatt skal være tillatt i Norge. Kutrener har ifølge høringsbrevet vært forbudt i Norge av dyrevernmessige grunner, men etter påtrykk fra næringen ble forbud reversert. Rådet for Dyreetikk anbefalte allerede i 1994 å avvikle bruken av kutrener:

”Det er vist at bruk av kutrener også virker inn på annen adferd. Kyr med kutrener bruker lengre tid på å legge seg, foretar mindre kroppspleie og viser svakere brunst enn kyr uten kutrener. Risikoen for spenetråkk ser også ut til å øke (…) Etikkutvalget finner det grunnleggende uheldig å regulere dyrs normale adferd gjennom å påføre dem smerte (…) På et båsfjøs er kuas bevegelsesfrihet og mulighet til naturlig adferd allerede sterkt begrenset. Dersom det i tillegg brukes kutrener, må kua konstant tilpasse sin adferd for å unngå ubehag eller smerte. Utvalget finner det sannsynlig at kutreneren kan utgjøre en betydelig stressfaktor. Etikkutvalget er på denne bakgrunn av den oppfatning at bruk av kutrener bør avvikles.”
”Uttalelse om kutrener”, Etikkutvalget, 1994

Nesten 15 år etter denne uttalelsen har man ikke kommet lenger enn at man i forskrift foreslår fortsatt bruk av kutrener. NOAH anser dette som helt uforenelig med den ”respekt” for naturlige artsspesifike og individuelle adferdsbehov som den nye dyrevelferdsloven krever. NOAH etterlyser en redegjørelse for hvordan Mattilsynet begrunner en fortsatt tillatelse av kutrener med hjemmel i den kommende loven.

NOAH mener at forsrkiften bør inneholde et klart forbud mot bruk av kutrener, og isteden sette krav til renhold forutsatt at departementet legger opp til at kuer fortsatt i mange år fremover vil være henvist til et liv på bås, noe som i seg selv er svært kritikkverdig.

NOAH vil videre påpeke at en del av forutsetningene som er lagt i høringsbrevet for en videre tillatelse ikke lenger er tilstede: Mattilsynet skriver: ”Totalforbudet mot båsfjøs som trer i kraft i 2024, betyr at det meste av behovet for kutrenere vil opphøre.” Dette er ikke lenger reelt, da det nylig er blitt bestemt av departementet å utsette forbudet til 2034. Dette betyr at kuer i Norge vil ha svært begrenset bevegelsesfrihet og adferdsutfoldelse, med dertil hørende smertestimuli for å ytterligere innskrenke deres adferd, i over 25 år til. NOAH mener denne endringen krever en revurdering av fortsatt tillatelse av kutrener.

NOAH ønsker også å kommentere det utvalg som anbefalte denne endring. NOAH vil presisere at organisasjonen ikke var inkludert i dette utvalget og stiller seg heller ikke bak rapportens konklusjoner. Tvert imot ønsker vi å påpeke at det er på svært mangelfult etologisk grunnlag utvalget foreslår å forlenge fristen – de dyrevelferdsmessige faktorene ser ikke ut til å ha blitt vektlagt. Landbruksministeren stilte seg raskt bak forslaget – noe som ikke var uventet, da mandatet på forhånd var styrt mot denne konklusjonen.

Videre uttales det av Mattilsynet at ”Hensynet til dyrevelferden taler altså både for og mot bruk av kutrener. I denne avveiningen legger Landbruks- og matdepartementet og Mattilsynet avgjørende vekt på hygienens betydning for dyrevelferden og de mulighetene som finnes til å bruke kutrenere forsvarlig. Det er derfor gode grunner til fortsatt å tillate bruk av kutrenere.” NOAH mener dette på ingen måte er godt dokumentert i høringsbrevet. Det er innlysende at kuer som er svært skitne vil kunne få hudproblemer/infeksjoner o.l. av dette. Men det er ikke korrekt å beskrive kutrener som positiv for dyrevelferden – elektrisk støt mot dyr når de utfører en naturlig og innlysende nødvendig adferd som defekering er ikke ”positivt” for dyrevelferden, men ene og alene negativt. Derimot er renhold nødvendig for å motvirke forverring av dyrenes situasjon – all den stund de er oppbundet og ikke kan bevege seg fra det stedet avføringen bygger seg opp. NOAH mener Mattilsynet bør være redelig i sine formuleringer og innrømme at det er økonomi og tidsbruk i fjøset man tar hensyn til når man velger kutrener fremfor krav til renhold. NOAH mener selvsagt at den nye dyrevelferdsloven fordrer at utstyr som kutrener for økonomisk gevinst ikke bør tillates.

Av de kravene som stilles til bruk av kutrener mener NOAH dessuten at flere vesentlige punkter er for vage til å ha noen hensikt – eksempelvis ”pulsering og spenningen skal være dyrevelferdsmessig forsvarlig” og ”kutreneren skal ikke stå tilkoblet strøm mer enn nødvendig for å lette renholdet”. Disse formuleringene er for upresise til å bety noe for dyrene. Imidlertid ønsker NOAH ikke en presisering/konkretisering av disse formuleringene, men et forbud mot kutrener.

NOAH vil for øvrig vise til undersøkelser som tilsier at man ikke blir kvitt problemet med møkkete dyr kun med kutrener – men at kyr med kutrener kun er 30 % ”renere” enn kyr uten ( ”The cleanliness of cows tied in stalls and the health of their hooves as influenced by the use of previous termelectric trainers”, Bergsten C &, Pettersson B, Preventive Veterinary Medicine Volume 13, Issue 4, September 1992, Pages 229-238) Det vil kunne hevdes at regler om renhold vil sikre dyrene bedre mot vanskjøtsel og møkk-opygning enn elektrisk anretning.

For øvrig vises det til studier som bekrefter at kutrener forverrer dyrenes situasjon med hensyn til helse – i tillegg til de åpnebare negative effekter på dyrenes adferdsmessige behov:

”All lactating dairy cows (n = 17,893) from 317 Ontario tie-stall dairy farms were evaluated once between March and September 2003. (…) Hock lesions were positively associated with presence of an electric trainer (…)”
”Tie-stall design and its relationship to lameness, injury, and cleanliness on 317 Ontario dairy farms.”, Zurbrigg K et al, J Dairy Sci. 2005 Sep;88(9):3201-10.

”We concluded that exposure to electric cow-trainers increased the incidence risk of silent heat, clinical mastitis, and ketosis and changed silent heat from a neutral disease with respect to culling to a major risk factor. Finally, exposure to cow-trainer increased the general negative effect of diseases on the cows’ reproductive performance and risk for culling.”
”Associations between use of electric cow-trainers and clinical diseases, reproductive performance and culling in Swedish dairy cattle”, Pascal A. et al, Preventive Veterinary Medicine Volume 37, Issues 1-4, 1 December 1998, Pages 77-90

”Lameness constitutes a group of diseases which have a major impact on the welfare of affected animals, because lameness is usually associated with substantial pain and discomfort and is of long duration. Knowledge of the risk factors for lameness might be used to reduce the incidence of lameness. (…) Risk factors for hock lesions were: breed, first parity, winter calving, use of electric cow trainer, and high average herd milk production.”
”Lameness in tied Danish dairy cattle: the possible influence of housing systems, management, milk yield, and prior incidents of lameness”, Alban L, Preventive Veterinary Medicine Volume 29, Issue 2, December 1996, Pages 135-149

Med tanke på den negative effekt på dyrenes adferd, helse og generelle velferd som kutrener representerer mener NOAH det er bemerkelsesverdig at Mattilsynet og departementet forelsår en fortsatt bruk av dette tvangsmiddelet under kommende dyrevelferdslov. Vi anmoder på det sterkeste at denne avgjørelsen revurderes, ikke minst med tanke på utsatt overgang til løsdrift.

Med hilsen
veterinær Siri Martinsen
NOAH – for dyrs rettigheter

Bli medlem