NOAH logo
Forsiden > Landbruk > Høring: Forskrift om… 1. jan 2009

Høring: Forskrift om bruk av krumkniv

NOAH – for dyrs rettigheter svarer herved på høring om forskrift for bruk av ”krumkniv” – en spesielt utformet kniv som stikkes inn i hjernen på reinsdyret, for på den måten å gjøre dyret bevisstløst før det blir slaktet ved avblødning.

Forskriftsforslaget og tilhørende høringsbrev legger opp til at bruk av ”krumkniv” skal være tillatt, en bruk som inntil nå har vært forbudt i henhold til EU regelverket, Rådsdirektiv 93/119/EF vedlegg C om krav til bedøvelse og avliving. Ifølge høringsbrevet er bakgrunnen for forslaget om å tillate bruken av krumkniv, norske myndigheters forpliktelser til å legge forholdene til rette for samisk språk, kultur og samfunnsliv, i henhold til Grunnloven § 110 a. I tillegg vises det til at Norge gjennom ILO-konvensjonen nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, som Norge ratifiserte i 1990, er forpliktet til å ta tilbørlig hensyn til samenes rett til å beholde sine egne sedvaner og institusjoner. I høringsbrevet anføres det at bruken av krumkniv til bedøving av tamrein før avliving i denne sammenheng er en integrert del av den samiske kulturutøvelse.

NOAH tilbakeviser at unntaksbestemmelsen i Rådsdirektiv 93/119/EF Artikkel 1 punkt 2, hvor det slås fast at direktivet ikke gjelder for dyr som blir avlivet i
forbindelse med kultur- eller sportsbegivenheter («cultural or sports events»), kan benyttes som hjemmel for å tillate samene å bruke krumkniv som bedøvelsesmetode.

NOAH mener først og fremst at det foreligger rent dyrevernmessige betenkeligheter ved bruk av krumkniv som innebærer at unntaksbestemmelsen i rådsdirektivet ikke bør taes i bruk. Dernest mener NOAH at det å benytte krumkniv som bedøvelse av reinsdyret før det avlives, vanskelig kan sies å være en ”kulturell eller sportslig begivenhet”.

I høringsbrevet trekkes det frem at bruken av krumkniv ble akseptert av samene av dyrevernmessige årsaker, etter at de tidligere brukte rett kniv for å gjøre dyret bevisstløst. NOAH mener at det å vise til at samene selv valgte krumkniv av dyrevernmessige årsaker, er villedende, og kun er et retorisk grep som gir skinn av at krumkniv er det eneste dyrevernmessige forsvarlige, nærmest til dyrenes eget beste, noe NOAH på det sterkeste tilbakeviser. NOAH kan vanskelig se at det er dyrevernmessig forsvarlig å perforert huden til dyr med kniv, for deretter å stikke kniven inn i hjernen. Dette er tvert imot å påføre dyret vold som innebærer smerte, og risikoen for at dyret lider mer enn hva som bør være formålet ved bruk av bedøvelse, er stor. Feilstikking, som innebærer at dyret må stikkes flere ganger for at det skal bli bevisstløst, innebærer store lidelser.

NOAH presiserer at det på det nåværende tidspunkt foreligger liten forskningsbasert kunnskap omkring bruken av krumkniv, noe som også fremkommer av en rapport fra Norges forskningsråd (2005) om Forskningsbehov innen dyrevelferd i Norge. De rapporter som i høringsbrevet trekkes frem for å ”bevise” at bruken av krumkniv er forsvarlig ut fra et dyrevelferdsperspektiv, er eldre enn denne rapporten, og NOAH mener dessuten at de dyrevelferdsmessige aspekter ikke ser ut til å ha blitt vektlagt i like stor grad som praktiske hensyn. I rapporten av 31.05.2000 til faggruppen opprettet av det tidligere Statens dyrehelsetilsyn, (nå Mattilsynet) blir det fremhevet at de praktiske fordelene ved metoden var så store, at rådet etter en samlet vurdering konkluderte med at bruken av krumkniv fortsatt burde være tillatt.

Rådet for dyreetikk har ved et par anledninger uttalt at bruken av krumkniv er dyrevernmessig ”uproblematisk”, uten å begrunne nærmere hvorfor dette er uproblematisk. Det er heller ikke gitt noen videre kommentar eller problematisert hva som er konsekvensene dersom rutine ikke følges, og hvilke vanskeligheter som foreligger ved denne bruken. NOAH på sin side vil påpeke at det er problematisk at det ikke er kunnskap om bruk av krumkniv i alle kretser der kniven kan tenkes tas i bruk dersom dette blir tillatt, og at dette innebærer øket risiko for feilbruk. NOAH har merket seg at forskningsutkastet inneholder bestemmelse i § 7 om opplæring på døde dyr, men frykter at slik opplæring likevel ikke vil være tilstrekkelig, og at mange dyr vil risikere å bli feilstukket av ”ukyndige” som har fått opplæring på døde dyr.

Rapporten av 31.05.2000, konkluderer med at bruk av krumkniv bør være tillatt, under henvisning til at krumkniven medfører tilstrekkelige skader med tanke på bedøving, samt at effekten inntrer umiddelbart etter hjernestikk. Videre fremkommer det av konklusjonen at selv om effekt inntrer raskere ved skyting, er smerteopplevelsen denne korte tiden uvesentlig sett fra et dyrevelferdsperspektiv. NOAH stiller seg uforstående til denne uttalelsen, som innebærer liten empati og innelevelse med dyrs smerteopplevelse. NOAH mener at intens smerte ikke er uvesentlig, og at intens smerte en kort stund uansett oppleves som intens, uavhengig av hvor lege den varer. NOAH bemerker for øvrig at uttalelsen ikke har noen henvisning til vitenskapelig materiale, og er derfor lite egnet til å benyttes som argument for at krumkniv er mer forsvarlig dyrevelferdsmessig, enn hva som er tilfellet med boltepistol, som er den metoden som benyttes som sammenlikningsgrunnlag. For øvrig mener NOAH at uttalelsene om bruk av krumkniv i de rapportene som det vises til i høringsbrevet, er for unøyaktige og omtrentlige til at disse kan benyttes som begrunnelse for bruken av krumkniv.

NOAH finner det uakseptabelt at det først og fremst er praktiske hensyn som skal legge premissene for hva som kan tillates i lovs form av voldsutøvelse ovenfor dyr. NOAH mener at mattilsynets uttalelse om at ”boltepistolen er tung, uhensiktsmessig å ha med og vedlikeholde under feltmessige forhold”, er et vikarierende argument. At boltepistolen er tung og vanskelig å vedlikeholde, er ikke relevant i vurderingen av hva som er mest forsvarlig i forhold til dyrevelferden. Heller ikke øvrige argumenter knyttet til negative og praktiske vanskeligheter ved bruk av boltepistol er relevant i vurderingen av hvordan bruken av krumkniv kan innebære lidelser for dyr. På den annen side er det grunn til å vurdere bruken av boltepistol nærmere, dersom denne bruken innebære slike vanskeligheter at det går ut over dyrevelferden. NOAH mener uansett at bruken av ett onde ikke kan rettferdiggjøre også bruken av et annet onde.

Også uttalelsen om at ”bruk av hodeskinn fra dyr bedøvd med boltepistol ikke er særlig egnet til videre bruk på grunn av at det blir skadet og i tillegg ofte er tilgriset med vominnhold”, er etter NOAHs mening et hensyn som i et dyrevelferdsmessig perspektiv er irrelevante. NOAH kan i tillegg vanskelig se at disse argumentene er relevante ut fra et kulturelt perspektiv.

For å underbygge begrunnelsen for at norske myndigheter skal kunne anvende en snever unntaksbestemmelse i Rådsdirektiv 93/119/EF, viser Mattilsynet i høringsbrevet til at slakting av rein til eget konsum og utnyttelse av alle deler av dyret er grunnleggende for den samiske reindriftskulturen. Det anføres videre at bruk av krumkniv som bedøvingsmetode står sentralt ved denne type slakting og at denne bruken siden begynnelsen av forrige århundre har vært akseptert blant samene som erstatning for tidligere tiders bruk av rett kniv til bedøving og/eller avliving av rein, av dyrevernmessige årsaker.

NOAH kan vanskelig se at et forbud mot bruk av krumkniv innebærer en trussel mot utøvelsen av samisk kultur. Slik NOAH vurderer bruken av krumkniv, er reinsdriften ikke avhengig av denne metoden for å gjøre dyret bevisstløst, for at videre reindrift skal være mulig. NOAH presiserer imidlertid at organisasjonen på ingen måte ønsker å ta til orde for heller bruk av boltepistol, kun at det må konstateres at det finnes andre metoder for å oppnå bevisstløshet enn bruk av krumkniv.

NOAH viser til at den samiske reindriften har gjennomgått betydelige endringer i årene etter 1950. Det er først i løpet av denne perioden reindriften fikk en betydelig stigning i antall personer tilknyttet næringen, og det var først i løpet av denne perioden samene ble bofaste og begynte å ta i bruk moderne hjelpemidler som for eksempel snøscooter og motorsykkel i utøvelsen av reindriftsnæringen. Dette viser at reindriften er en levende kultur i stadig endring. Ikke bare praktiske hensyn, men også hensyn som skal ivareta hensynet til de enkelte individer i reinflokken, bør brukes som korrektiv i forhold til hvilke forhold ved reindriften som kan vurderes som forsvarlige av myndighetene. Et forbud mot bruk av krumkniv vil slik NOAH ser det på ingen måte innebære noe forbud mot det som er det egentlige kulturelle uttrykk. I denne sammenheng vil NOAH gi uttrykk for at organisasjonen ikke har forståelse for at bruk av vold og drap kan defineres som kultur.

NOAH vil kommenter at dette viser at også samenes kultur er en levende kultur som endrer seg med ny kunnskap og nye tider, og at bruken av krumkniv derfor ikke kan ses på som en kulturell nødvendighet.

Med tanke på den smerteopplevelse dyrene har ved bruk av krumkniv, mener NOAH det er et paradoks at myndighetene bruker unntaksregelen i EU-reglementet hvor «kultur- og sportsbegivenheter» gir tillatelse til å ta livet av dyr på måter som ellers ikke ville bli sett på som akseptable i henhold til regelverket, samtidig som den nye dyrevernloven slår fast at dyr ikke skal drepes for underholdningsformål. Vi anmoder på det sterkeste at denne avgjørelsen revurderes.

Med hilsen

jurist Ingvild Nybøe
NOAH – for dyrs rettigheter

Bli medlem