NOAH logo
Forsiden > Landbruk > Høner frigjort ved… 1. jan 2000

Høner frigjort ved sivil ulydighet

av Camilla Andersson

På høylys dag ble fem høner frigjort fra et hønseri nord for Stockholm. Hønene ble befridd ved hjelp av sivil ulydighet, noe som innebærer at åpenhet og ikke-vold står sentralt. Dette var første gang sivil ulydighet ble brukt for å frigjøre dyr. De seks medlemmene i dyrerettighetsgruppen Bankiva vil med sin aksjon rette kritikk mot måten våre medskapninger behandles på. De ønsker også å oppfordre andre mennesker til kamp mot ulike former for undertrykkelse av dyr.

Nathalie Marosan, medlem i Bankiva gruppen, forteller hvorfor de valgte sivil ulydighet som aksjonsmetode:

– Vi kunne kanskje befridd hønene i smug uten at noen merket det, eller kjøpt hønene fri for mindre penger enn vi brukte til å planlegge aksjonen. Men vi vil sette spørsmål ved og forandre de lovtolkningene som gir dyreindustrien mulighet til å fortsette å undertrykke dyrene. Vårt håp er at diskusjonen skal lede frem til nye og dyrevennlige lover.

For meg var åpenhet om aksjonen en selvfølge. Jeg står for at våre medskapninger ikke skal behandles slik de gjør, og ønsker å vise det. Åpenheten leder til en dypere dialog med myndighetene og allmennheten. Vi gir andre mulighet til å svare oss.

Vi håper også at vår aksjon vil inspirere andre til å utføre lignende aksjoner eller til å engasjere seg på andre måter for dyrs rettigheter. Det er kanskje enda mer inspirerende for andre når vi viser at vi vil ofre vår egen frihet for at også dyrene skal få sin frihet. Og vi har klart å inspirere andre! Etter vår firgjøringsaksjon har flere grupper i Sverige gjort liknende aksjoner, og mange av dem har sagt at de var inspirert av Bankiva.

Vi har vært åpne både under forberedelsen av aksjonen og i etterkant. Bare en ting holdes hemmelig, og det er hvor de frigjorte hønene i dag befinner seg. Dette for hønenes sikkerhet. Politiet ble informert om aksjonen i forkant. De var overraskende vennlige overfor oss.

Bonden ble også informert om aksjonen i forkant. Vi sendte brev til ham hvor vi informerte om våre tanker og planer. Han ble invitert til å samarbeide for å frigi hønene, og til å hjelpe oss å dokumentere hvordan hans høner lever. Han avslo imidlertid. Vi fortsatte allikevel å informere ham helt frem til aksjonen skjedde. Vi var på befaring på farmen dagen før aksjonen, og ble da observert av bonden. Han tok oss inn på sitt kontor, hvor vi ble fotografert. I tillegg truet han oss på livet og sa at han ville skyte oss dersom vi kom tilbake.

– Hvilke reaksjoner har dere fått?

Reaksjonene var uventet og udelt positive. Faktisk har den eneste negative reaksjonen vært fra hønsefarmeren. Ellers har folk vært nysgjerrige på aksjonen. Vi har ikke arbeidet noe særlig med pressen, og det har heller ikke vært så mange oppslag om Bankiva. Men grupper som i etterkant har foretatt liknende aksjoner har fått en del pressedekning, og den har vært positiv.

– Hva har skjedd i etterkant av aksjonen?

Vi meldte oss for politiet like etter aksjonen. Bonden benektet overfor politiet at vi hadde brutt oss inn og tatt høner. Vi måtte derfor gå tilbake til farmen med politiet og bevise at vi faktisk hadde brutt oss inn og frigjort hønene. Det har så langt ikke blitt rettssak, men vi tar jevnlig kontakt med politiet for å høre om det skjer noe. Andre grupper som har frigjort dyr med sivil ulydighet etter vår aksjon har blitt ilagt bøter.

– Hvordan var forholdene i hønsehuset?

På Karby gård er det 17 000 høner i eggproduksjon. Anlegget er helt automatisk, og styres av en person. Nylagte egg, fôr og avføring, alt går ut og inn på løpende bånd. Hønsehuset var et forferdelig syn, rommet var fullstappet med bur. De var stablet oppå hverandre, fra gulv til tak. Vi måtte gå sidelengs mellom burradene for å komme frem. Det var ingen vinduer, og det var så mørkt at vi knapt kunne se de nederste burene. Det var et fryktelig leven der inne. Ikke rart med så mange høner på en plass. Dessuten var det et veldig bråk fra viftene, men allikevel var luften full av støv, og tung å puste i. På tross av dette påstår eieren at han har den fineste og meste velholdte gården i mellom-Sverige. Vi ble veldig forundret da vi åpnet buret for å ta ut hønene, og oppdaget at det var fem høner i buret vi åpnet. Jeg er ikke sikker på om det var sånn i de andre burene, men det er trolig. Burene er laget for fire høner, så det er ulovlig å ha fem høner i dem.

– Kan du fortelle hvordan hønene reagerte da de ble frigjort, og hvordan går det med dem nå?

Det sier seg selv at de ikke var vant til kontakt med mennesker, da de bodde på en farm med 17 000 andre høner, og det var ett menneske som drev hele gården. De var derfor litt redde da vi tok dem ut av buret. Men vi hadde lært hvordan vi skulle håndtere høner, så det gikk greit å få dem med oss. Hønene befinner seg nå på en herlig plass, der menneskene ser på dem som individer og ikke som produksjonsenheter. De har fått tilbake fjærene, og finner seg vel til rette i et liv mer i pakt med deres natur.

– Hvordan var det å gå fra de andre hønene?

Selvfølgelig var det vanskelig å gå fra dem. Alle fortjener et liv som de frigjorte hønene. Men vi var innstilt på det da vi gikk inn for å hente dem ut. Handlingen har jo også en symbolsk verdi, i tillegg til at vi gav fem høner et godt liv.

– Hvordan følte dere etterpå, har dere noen motforestillinger mot aksjonen i etterkant?

Det var en vellykket aksjon, og jeg er glad vi gjennomførte den. Sivil ulydighet innebærer å bryte en lov, og at en gjør det åpent og med ikke-vold. Handlingen skal virke for en politisk endring. Vi bryter mot loven og vi opprettholder den. Å frigjøre en høne fra dyreindustrien er å følge dyrevernlovens formulering. Liknende aksjoner har ført til frifinnelse i Tyskland og Australia. Sivil ulydighet innebærer ikke å frata makthaverne deres makt, men å gi makt til de som ikke har.

Ikke-vold innebærer å se både dyr og mennesker som levende og følende vesener. Klumper jeg sammen alle hønsefarmere til noen følelsesløse typer som det ikke er noen vits å prate med – da tingliggjør jeg dem. Når jeg møter hønsefarmeren på fredelig vis må jeg betrakte ham som en person som kan forandres og utvikles. Ikke-vold er møte og dialog, mens vold er avstandstagende.

– Hvem inspirerte dere?

Noen i gruppen har tidligere deltatt i sivil ulydighets-aksjoner i fredsbevegelsen. Det var de som dro i gang Bankiva, og foreslo at vi skulle bruke samme arbeidsmetode i dyrerettighetsarbeidet. De er inspirert av fredsbevegelsen i Sverige og selvfølgelig av Gandhi. Jeg ser på sivil ulydighet som en kjærlighetsfull metode.

___

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #1/2000.

Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.

Bli medlem