En Scan-Fact-undersøkelse viser at det er 12 ganger så mange som kunne tenke seg å prøve en vegetarisk livsstil. Og hvorfor ikke forsøke; vegetarkost er fullverdig, sunt, godt og billig. Undersøkelser viser at vegetarianisme er med på å forebygge sykdommer. Det er også et nødvendig tiltak for å hindre sult og skjev fordeling av livsviktige ressurser. Og det er en ypperlig måte å vise at du tar avstand fra oppaling av dyr i fangenskap for matproduksjon, og at du respekterer at livet for det enkelte dyr er like viktig for dem som det er for mennesker.
Hvorfor vegetarianer?
Dyrevern
- De fleste husdyr i Norge i dag lever et liv der de ikke får tilfredsstilt sine naturlige behov, innesperret som de er i bur, binger og båser. Få får se solen eller kjenne jorda under føttene – før de geleides fra fjøset og inn på transportbilen for å kjøre til slakteriet. Mange synes måten vi behandler dyr på er uakseptabel. Hvorfor fortsetter man da å støtte systemet som påfører dyr lidelse?
- Selv de dyrene som har levd et relativt fritt og godt liv, transporteres til slakterier for å bli drept. Transportene er langt fra tilfredsstillende; så mange som 30 000 dyr dør på vei til slakteriet hvert år.
- Slakting av dyr på samlebånd – slik det er i dag – kan aldri bli dyrevennlig. Ville du ha tatt livet av dyr på denne måten? Hvis ikke, hvorfor da spise dem som er drept slik?
- Hvorfor skal dyr måtte bøte med livet for vår appetitts skyld, når det finnes mengder av fullgod vegetarisk mat?
- Ved å ta liv nedvurderer man dyrets egenverdi, fordi man ikke tar hensyn til at livet har verdi for dyret selv. Man fratar det fremtidige opplevelser og gleder. Dreper man et dyr berøver man det for det mest verdifulle det har – nemlig livet.
- Religioner som buddhisme og hinduisme fremmer vegetarianisme som en del av et fredsbudskap. Å ikke ta livet av dyr for kjøttets skyld, er å ta hensyn.
Miljøvern
- Vegetarianisme er bærekraftig utnyttelse av ressursene!
10 vegetarianere kan leve av vegetarkosten som dyrkes på det areal man trenger for å fôre opp nok dyr til en kjøtteter. - Vannmangel er et høyst reelt problem, globalt sett. Vegetarianere trenger mindre enn 1/3 av mengden vann for å ivareta sin diett, i forhold til kjøttetere.
- Direkte utnyttelse av planteføde vil lette presset på verdens overforbruk av ikke-fornybare energiressurser. Energi fra fossilt brensel som tilsvarer 78 kalorier kreves for å produsere en kalori proteiner fra storfekjøtt, men bare 2 kalorier kreves for å produsere en kalori proteiner fra f, eks. soyabønner
- Oversikt over behov for vann ved ulik produksjon: 1 kg. tomater – 230 l vann, 1 kg. poteter – 240 l, 1 kg. hvete – 250 l vann, 1 kg. melk – 1300 l vann, 1 kg egg – 5447 l vann, 1 kg. kylling – 8160 l. vann, 1 kg svinekjøtt – 16 321 l. vann, 1 kg storfekjøtt – 52 207 l vann.
- 52 207 liter vann tilsvarer den vannmengden man bruker hvis man dusjer 5 ganger per uke, 5 minutter hver gang med en vannstrøm på 18 liter per minutt i ett år…
- Oversikt over kilo korn som trengs for å produsere animalske produkter: Tallene varierer fra land til land, USA er blant de mer effektive , og kan vise til følgende tall: 1 kg. svinekjøtt – 6,9 kg. korn, 1 kg. oksekjøtt – 4,8 kg. korn, 1 kg. høne – 2,8 kg. korn, 1 kg. ost – 3 kg. korn, 1 kg. egg – 2,6 kg. korn.
Solidaritet med medmennesker
- «Hvis verdens befolkning på det nåværende tidspunkt skulle leve på en typisk amerikansk diett, ville man trenge 2,5 ganger så mye korn som totalt produseres i verden. At en fremtidig verdensbefolkning på 8-14 milliarder mennesker skal kunne leve på den typiske amerikanske dagsrasjon på 220 gram korn-oppfôret kjøtt, er ren fantasiflukt.»
Worldwatch Institute, «State of the world 1991» - De 20 % som lever i den rikeste del av verden forbruker 80% av verdens ressurser. Dette er blant annet fordi vi produserer energikrevende kjøttmat til den rike delen av verden.
- Indirekte forbruker den kjøttetende fjerdedelen av menneskeheten nesten 40% av verdes korn – korn som feter opp husdyrene våre. På verdensbasis går ca. halvparten av verdens kornforbruk til dyrefôr i kjøttindustrien. Vesten importerer fôr til husdyr fra land som trenger kornet til menneskemat.
- Antall mennesker som vil komme til å dø av feilernæring og sult i år er ca. 20 millioner. Antallet mennesker som kunne mettes hvis man brukte energien, land- og vannressursene som ville blitt frigjort fra å dyrke fôr til kjøttproduserende dyr hvis den vestlige verden reduserte sitt kjøttforbruk med 10% er over 100 millioner.
Helse
- En omfattende epidemiologisk undersøkelse utført av Cornell University har bekreftet at et planterikt kosthold, med lite eller ikke noe animalsk fett og protein, kan forhindre flere av de vanligste og mest alvorlige sykdommene:
- Hjertesykdommer, slag, beinskjørhet, fedme, astma, diabetes type to, reumatiske sykdommer, prostata-, tykktarms- og brystkreft kan unngås eller behandles ved at en går over til et vegetarisk kosthold.
- Kvinner som spiser kjøtt daglig har omtrent fire ganger så stor risiko for å få brystkreft som kvinner som spiser lite eller ikke noe kjøtt.
- Risikoen for å dø av hjerteinfarkt er for den gjennomsnittlige amerikanske mann 50%, risikoen for en mann som er vegetarianer er bare 5%.
- En del dyr i Norge, f.eks. slaktekyllinger, mottar jevnlig medisiner i fôret. Kjøper en kjøtt fra andre land, kan dyrene i tillegg også ha mottatt andre kjemikalier og veksthormoner som blir konsentrert i kjøttet. Mennesker som spiser kjøttet fra slike dyr får også i seg rester etter preparatene. Det kan føre til lavere motstand mot stress og sykdommer.
Hvordan vegetarianer?
- Hvis du synes det er vanskelig å bli vegetarianer over natten, start med noen kjøttfrie dager i uken.
- Klarer du ikke å kutte ut kjøttet helt, hjelper det også dyrene om du reduserer kjøttinntaket.
- Husk; du spiser allerede endel vegetarmat! Grønnsakssupper, salater, pasta, kokte og stekte grønnsaker er sikkert allerede del av ditt kosthold – la det bli en større del, og bruk fantasien!
- Prøver du å innbille deg at NOAHs informasjon er skrekkpropaganda, og at dyrene har det så godt at det ikke er vits i å bli vegetarianer? Besøk et industrialisert husdyrhold eller et slakteri og døm selv. Et slikt besøk vil nok gi deg et lite puff mot et vegetarisk kosthold.
- Vet du ikke hva du skal spise? De fleste tradisjonelle kjøttretter kan en lett gjøre vegetariske. Det finnes masse god og rimelig ferdiglaget vegetarmat: Soyakjøtt istedenfor kjøttdeig, og soyapølser istedenfor kjøttpølser – og du merker nesten ikke overgangen.
- Liker man smaken av kjøtt, finnes det mange erstatninger som gjør overgangen til vegetarkost enklere: burgere, soyapølser, soyakjøtt og posteier finner du på helsekostforretninger. I asiatiske butikker finnes også soyakjøtt i andre varianter som minner om kjøtt i smaken.
- Tror du det er vanskelig å være ensom vegetarianer blant dem du bor med? Det trenger ikke bli noe problem. Ikke forvent at dine foreldre eller din ektefelle eller samboer skal tilberede din vegetarmat. Tropp opp på kjøkkenet selv. Du kan jo overraske de andre du bor sammen med en vegetarrett, og se om de ikke faktisk synes det er godt!
- Er det vanskelig å være vegetarianer i selskaper? Vil du ikke støte verten? Det er ikke anstøtelig å være vegetarianer! Vær ikke redd for å si ifra på forhånd (eller foreslå vegetarmat som du kan hjelpe til med) – det er best for alle parter. Hvis man respekterer diabetikere, allergikere og andre som har spesialdietter p.g.a. helsetilstand, bør man også respektere at andre vil ta hensyn til medskapninger. Ikke vær flau – det er like naturlig å være vegetarianer som noe annet. Hvis spørsmål, forklar kort og greit at du ikke ønsker å støtte industrielt husdyrhold. Gi også et par miljøargumenter – de har folk ofte mer forståelse for…
- Bli du fristet av kjøtt når du er på besøk hos andre? Vær tilfreds med ditt valg. Har du valgt å bli vegetarianer fordi du synes det er usmaklig at husdyr står i små bur, så tenk på husdyrene hvis du blir «fristet». Tenk på at valget ditt handler om mer enn å tilfredsstille smakssansen – det er like så viktig å tilfredsstille sin samvittighet.
- Vet du ikke hva du skal lage? Du kan spise det de andre spiser som er vegetarisk: potetene, pastaen, risen, grønnsakene o.a. og bytte ut kjøttet eller fisken med enkle alternativ som vegetariske burgere, snitzler, falafler etc.. Det finnes også burgermikser og gryteretter som tørrvarer hos helsekostforhandlere. Du kan også lage en grønnsaksblanding som du krydrer og steker, eventuelt med saus eller grateng. Alternativene er mange, bruk fantasien! Trenger du litt hjelp, få tak i kokebøker, f.eks. Linda McCartneys kokebok. Eller bli inspirert ved å gå på vegetarrestaurant av og til.
Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #1/1997.
Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.
Kilder
- Statistisk Sentralbyrå, (Hentet 1997)
- «Water Requirements for food Production», Aldrige & Shlubach, University of California, (Hentet 1997)
- Worldwatch Institute, «State of the world 1992», (Hentet 1997)
- Proteins – their chemistry and politics Aaron Altsschul, (Hentet 1997)
- «Diet for small planet», Frances Moore Lappé, Institute for Food and Developement policy, Oxfam America, (Hentet 1997)
- «Vegetarian Pages» på internet, (Hentet 1997)
