NOAH logo
Forsiden > Landbruk > En «lykkelig gris» kan… 3. apr 2014

En «lykkelig gris» kan ikke masseproduseres

Av Siri Martinsen. Artikkelen har tidligere vært publisert i avisen Nationen 02. 04. 2014

Siri.Martinsen.Foto_.Bente_.Isefjær.4Det er mye i Nationens lederartikkel «En lykkelig gris blir aldri billig» som NOAH gladelig kan stille seg bak. Men det er likevel en viktig erkjennelse som mangler.

Nationen ivrer for allianse mellom dyrevernere og landbruk i kampen for dyrere kjøtt, og påpeker at det er «alltid noen som betaler prisen» når kjøtt er billig. Dette kan NOAH uten problemer være med på. Nationen og NOAH er til og med enige om hvem som betaler – det gjør dyrene. Og vi vil tilføye; miljøet. Nationen forteller om tyske dyrevernere som fokuserer på å belyse pris-problematikken rundt animalske matvarer, og mener «Norge trenger en tilsvarende allianse» mellom bønder og dyrevernere.

«Ja, takk» sier NOAH til det – men da må vi ha noen å gå i allianse med som ikke glemmer en vesentlig del av regnestykket: Alle mennesker må ha en viss mengde mat, og ikke alle mennesker er rike. En naturlig konsekvens av å se problemet med billig kjøtt, er å se problemet med masseprodusert kjøtt og animalske produkter i store volumer. Og en naturlig konsekvens av det igjen, er å innse at ikke animalske produkter kan utgjøre en stor del av den maten vi mennesker spiser. Mennesker må begynne å spise mat som ikke er basert på produksjon av dyr – og mange av oss gjør det allerede. Landbruksaktører også i Norge må begynne å erkjenne at produksjon og promotering av plantebasert mat er veien å gå fremover – ikke å tviholde på et landbruk som hviler tungt på animalske varer med store «skjulte» kostnader både for dyrevelferd, miljø og våre felles ressurser.

Alternativ til lykkelig gris kronikkNår det dukker opp aktører innenfor norsk landbruk som vil se fremover og satse på den maten vi mennesker kan spise oss mette på uten å utsette dyr for lidelse, utarme miljøet og forbruke unødig mye ressurser, så vil NOAH med den største glede inngå allianser. Heldigvis finnes det allerede aktører innenfor matbransjen som vi kan alliere oss med: Flere matleverandører samarbeider allerede med NOAH om Meatless Monday – en kampanje for å øke og bedre tilbudet av vegetarisk mat og sette en positiv fokus på vegetarisk forbruk. NOAH samarbeider også med matprodusenter som fokuserer på vegetariske produkter – en bransje som internasjonalt har fått bl.a. Bill Gates til å satse.

At vegetarisk mat er fremtidens mat blir stadig tydeligere, og forslitte fraser om at «folk vil ha kjøtt» må byttes ut med erkjennelsen av at skal vi ha nok kvalitetsmat til alle, så må den baseres direkte på vegetabilske landbruksprodukter. Folk vil ha mat, og folk vil gjerne ha den maten de er vant til. Men mennesket er samtidig en fleksibel skapning, som er i stand til å oppdage nye måter å gjøre livet lettere og bedre på. Nye matgleder, som «forbedrer vår sjanse til overlevelse på jorden betydelig» for å sitere vegetarianeren Albert Einstein, er en slik oppdagelse – som mange allerede har gjort. Nationens eksempel på fremtidsrettet ungdom, Lucia Grün (14) fra Tyskland, er således også en jente etter NOAHs hjerte: Hun har allerede vært vegetarianer i tre år, og spiser stadig mer vegansk (uten dyreprodukter) – av nettopp dyrevernhensyn. I NOAH har vi mange Lucia-er – mange unge mennesker som selv tar et dyre- og miljøvennlig matvalg. Men det er ikke bare ungdommen som har forandringspotensiale og evne til å se fremover i sine matvalg. Blant den eldre garde som velger vegetarisk, finner vi innflytelsesrike personer som Bill Clinton, Al Gore – og naturligvis lederen av FNs klimapanel, Rajendra Pachauri.

For å få folk til å se problemet med animalske produkter – som naturligvis i stor grad er masseproduserte, billige animalske produkter – må informasjonen om produktene være tilgjengelig og reell. Nationen berører også dette i artikkelen, representert ved matmerking. Det er vanskelig å argumentere mot Nationes poeng: Merkeordninger som garanterer mye har vanskelig for å holde det de lover. Det er en innebygget mekanisme i merkeordninger som ligner reklame; mange vil inn og «takhøyden» heves – eller terskelen senkes, kan man også si. Det som derimot gir produktinformasjon samtidig som det ikke risikerer utvanning, er nøytral merking basert på produksjonsform. På samme vis som innholdsfortegnelsen er verdinøytral, kan også produksjonsinformasjon være så verdinøytral som mulig. Hvis det står «innendørs låvedrift, 9 høner per m2» eller «innendørs bingedrift, 10 griser per 10 m2» på pakken, så kan folk få tenke selv hva det faktisk innebærer. Tenking er ofte bra for fremskritt innen hensyn til dyr og miljø, og dårlig for profitt som tjenes på bekostning av andre. Kombineres slik informasjon om animalske landbruksprodukter med økt tilgjengelighet av vegetabilske landbruksprodukter, så kan man få til positiv endring.

Nationen etterlyser alliansepartnere for landbruksnæringen blant norske dyrevernere. Men NOAH blir nødt til å sende ut sin egen etterlysning: Vi trenger aktører innenfor norsk landbruk som kan være alliansepartnere for oss som jobber for en fremtidig matproduksjon hvor masseproduksjon av dyr ikke er bærebjelken. Det er dere vi alle trenger.

Bli medlem