NOAH logo
Forsiden > Landbruk > Eggleggende høner –… 1. jan 1999

Eggleggende høner – Frie som fuglen?

av Camilla Andersson

Hvilket liv tror du høna som verper eggene du spiser har hatt? Var hun verdsatt? Bonden har kjøpt henne for 35 kroner, og etter ett år, når produksjonspresset har slitt henne ut, selger han henne til slakteriet for én krone. Tror du bonden synes det var verdt å ringe dyrlegen da høna var syk? Mest sannsynlig levde hun sitt altfor korte liv som ”burhøne”. Et nettingbur på størrelse med ett A4 ark satte grensen for hennes livsutfoldelse. Kanskje var hun en av Priors ”frittgående høner”, og kunne ”boltre seg” med 10 andre høner på én kvadratmeter.

Høner i frihet

En hønseflokk består av en hane og fem til ti høner. De lever i ca. 10 år. Flokken holder seg samlet. I grålysningen våkner de, pusser seg og starter sin leting etter føde. De bruker mye tid på å sparke og hakke i jorden for å lete etter mat. Ut på dagen flyr de gjerne opp i et tre og vagler og hviler seg sammen. De tar også felles sandbad og pusser hverandre – noe som styrker samholdet i flokken.1)

Hvordan får ”burhøna” tilfredsstilt sine behov for sandbading i nettingburet? Hvilket forhold får ”den frittgående Prior-høna” til flokken sin, som i det industrielle husdyrholdet kan bestå av opptil 5.000 flere høner enn det som er naturlig? Får hun tilfredsstilt sitt behov for å hakke i jorden når hun lever på betonggulv eller i nettingbur?

Burhønenes liv

Kyllinger ruges ut i store rugeanlegg.1) På sin første levedag blir kyllingene kjønnssortert. For hanekyllingene blir den første dagen også den siste, de gasses i hjel eller avlives i en kvern med hurtigroterende kniver.1)
De første syv ukene tilbringer hønekyllingene i kasser med femti andre. Deretter flyttes de to ganger før de ender i «verpeburet», et nettingbur på størrelse med tre A4 ark. Her skal tre høner tilbringe resten av sitt liv. Hver høne har ca 700 cm2 til disposisjon.2) Buret er ikke stort nok til at de kan flakse med vingene, de kan knapt reise seg. De klamrer seg til det hellende nettinggulvet med sine ofte forkrøplede klør. Gulvet heller 6,8 grader for at eggene skal trille ut.2) Ved å regulere lyset og døgnlengden stimuleres hønen til å verpe mer.4) Avl og spesialfôr får hønen til å legge omtrent ett egg om dagen, til sammenlikning legger høns i økologisk utedrift, egg de lyse deler av året, mens ville høns egg i 2 av årets 12 måneder.4)

Priors «Frittgående høner»

En «frittgående» hønes liv er sjelden særlig fritt. De aller fleste av hønene som legger eggene Prior sier er fra frittgående høner lever innesperret i låvebygninger – de er stuet sammen 11 høner per m2. Det er tillatt å ha opp til 5.000 høner sammen.

Hønene som lever i gulvdrift har det bedre enn sine medsøstre i bur. De kan flakse med vingene, og bevege seg litt. Men de ser aldri solen, og de kjenner aldri gress under føttene. Hønene lever så tett at de ofte hakker hverandre til blods. Men dette skjer også i burdrift.1) Kun ved økologisk drift er man sikret at hønene faktisk går noe fritt, og får være ute.3)

Slakting

Vanlig slaktealder er 75-80 uker.1) Selv om høna da er i sin beste alder, har intensiv produksjon slitt henne fullstendig ut. Hun har ofte et svakt kalsiumfattig skjelett, fordi produksjonen på ett egg daglig krever alle hennes kalsiumreserver. Slaktingen foregår ved spesialiserte fjørfeslakterier. Hønene transporteres til slakteriet tett sammenstuet i kasser. Dødsfall under transporten pga. dårlig ventilasjon, hardhendt håndtering, varme eller kulde forekommer.1)

Hønene henges opp levende etter føttene i kroker, hengende etter bena føres de over et strømførende vannbad. Hodet skal komme i kontakt med vannet og bedøving skal inntreffe. Etter bedøving avlives de ved blodtapping.1)

Ikke alle hønene blir bedøvet før avliving. Enkelte høner kan klare å løfet hodet, eller de er for små, slik at hodet ikke kommer i kontakt med det strømførende vannbadet. Disse får enten kuttet strupen uten forutgående bedøvelse, eller i verste fall går de levende inn i skolde/ribbemaskinen.1) Så selges de i frysedisken til 29,90 …

”Egg og kyllingproduksjon er den næringen som har fått sterkest preg av industriell drift i vårt land … Dyras naturlige adferdsbehov og helse er bare blitt vektlagt i den grad det har hatt direkte betydning for produksjonsøkonomien.”
Rådet for Dyreetikk

Fakta

*Til enhver tid er det ca. 3,6 millioner eggleggende høner i Norge, over 90 % av disse hønene lever i bur.1)
* Etter bare 75-80 uker sendes «utbrukte verpehøner» til slakteriet.1)
* Ca 10 % av hønene dør imidlertid før dette, bla. dør noen titallstusen høner under transport til slakteriet.5)
* Nordmenn spiser 54 000 tonn egg i året.4)
* Høner i bur viser flere stereotypier: hvileløs vandring, hakking på hverandre og seg selv, forsøk på å «sandbade» i nettingen eller andre unormale bevegelser som gjentas gang på gang.1)

«Burhøne»:

Tre høner deler ett bur, hvor hver høne har 700 cm2 til disposjon. Dette tilsvarer et A4-ark. Buret skal være 42 cm høyt og ha en dybde på minst 35 cm.1)
«Frittgående høner»:
Dyretettheten skal ikke overstige 11 høner per kvadratmeter gulvflate, i tillegg skal det være vagler og verpekasser, og minst 1/3 av arealet skal være dekket av strø. Kravene er satt opp av næringen selv.1)
«Økologiske høner»:
Hønene skal i tillegg ha adgang til utendørs luftegård med vegetasjon, det skal ikke være mer enn 400 høner per mål.1)

Hönans protest
«Nu jävlar får det vara nog»,
säger aldrig en höna.
Hönan tiger still
og fortsättern lägga sina ägg.
En enda höna protesterade.
Hon såg förbrående på sin skötare
och kacklade högt.
Människan samlade inn hönans ägg
och fortsatte til nästa höna.

Hönan taler inte svenska och trycker
inte sina argument i en bok,
men hon lägger ägg,
och hon visar sin glädje
over en färgad mask i en vild
segerdans.
Hon njuter vitglänsande i et sandbad
i solen.

Burhönan visar sin sorg
och otillfredställelse stillatigande
och utan fjädrar.
Detta er hönans språk
och vädjan till mig.

Bankiva- gruppen
Sverige

Kilder: 1) Rådet for Dyreetikk, (oppnevnt av Landbruksdepartementet) uttalelse om «Hold av verpehøner og slaktekyllinger», avgitt desember 1996; 2)Forskrift om burhønshold, Landbruksdepartementet; 3) Driftsregler for økologisk landbruksproduksjon, Debio 1999. 4) Landbruk i Norge, Svein Skøien, 1997, 5) Statistisk Sentralbyrå 1991,

___

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #1/1999.

Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. /Stott-oss

Bli medlem