NOAH logo
Forsiden > Landbruk > Tomme ord – like fulle… 8. aug 2012

Tomme ord – like fulle låver og bur

«Fra 1. januar 2012 vil norske forbrukere kun få kjøpt egg fra frittgående, miljøinnredning eller økologisk eggproduksjon.» Slik lyder stemmen på fjørfebransjens egen film om eggproduksjon i Norge. NOAHs Ark har gått honnørordene nærmere i sømmene.

EU-regler er årsaken til at alle europeiske land har måttet fase ut tradisjonelle bur til høner fra og med 2012, etter en overgangsperiode siden 1999.1) Utfasingen av «nakne nettingbur», som kjøtt- og eggprodusenten Nortura nå kaller dem, gjelder også Norge.2) Innrømmelsen av at disse burene var uforsvarlige var en stor seier for organisasjonene som kjemper for dyr i Europa. Men hvor mye er egentlig endret? Hvor forskjellige er de nye nettingburene fra de nakne nettingburene? Og hvor frie er frittgående høner?

«Miljøinnredning»

«Miljøinnredning» betyr i klartekst bur. Dersom det ikke står noe om driftsform på eggpakken, er det høyst sannsynlig også bur hønene lever i.

Selv om utfasingen av tradisjonelle bur ble feiret som en dyrevernseier etter årevis med hardt politisk arbeid, hadde seieren en bismak for de europeiske organisasjonene: Hoved-poenget med kampanjen var å få «hønene ut av burene» – men de gamle burene ble erstattet med nye bur.

Hva skal til for at et «nakent» nettingbur skal omtales som et «miljøbur»? Spørsmålet har et enkelt svar: en pinne («vagle»), et lite brett med flis («støvbad») og en del av buret som er avskjermet med en metallvegg, plastgardin el.l. («rede»). Disse tre inventar-endringene utgjør «miljøet».3)

Plassmessig er arealet for hønene likt som i de gamle burene. Det er 7-9 høner i hvert bur,3) og hver har 675 cm2 hver – hvilket tilsvarer omtrent arealet til ett A4-ark. Hvis man inkluderer avlukke/flisboks, som ikke er åpent hele tiden, skal arealet være 850 cm2 per dyr. I de gamle burene hadde hver høne 700 cm2.4)

De nye burene gir ikke hønene større mulighet til å strekke på vingene, eller tilfredsstille viktige adferdsbehov, sosial adferd og bevegelsesbehov. De fleste helse- og adferdsproblemer som fantes i gamle bur finnes også i nye bur – også stereotyp «støvbading» forekommer til tross for flisbrett.5)

I Norge idag lever 47 % av eggleggende høner i disse nye burene.6) Flere land har forbudt eller er i ferd med å forby også de nye burene av dyrevernhensyn – bl.a. Tyskland, Sveits, Belgia og Østerrike.7)

Låvedriftsanleggene er omstridt i fjørfenæringen, og flere har gått ut og hevdet at dyrene “har det bedre i bur”.

«Frittgående»

«Frittgående høner» betyr 9 fugler per kvadratmeter innendørs i en låve.

50% av norske høner er «frittgående».6) De lever i låvebygninger hvor flokkene typisk er 7500 høner, og de går ikke utendørs.8) Det finnes to typer slike anlegg: en-etasjes, som betyr at alle hønene går på et låvegulv med en opphøyet platting hvor det er avlukker for egglegging, og fler-etasjes som betyr at det inne i låven er rekker med hyllesystemer av metall hvor hønene beveger seg mellom hylle-etasjene og det er avlukker for egglegging i flere hyller.9) Dette kalles også aviarer. Det er metallstenger på toppen av aviarene som hønene sitter på om natten.

I følge Nortura er ca. 3 % av besetningene en-etasjes anlegg, og resten er aviarier.10) Aviarer sies å være bedre for dyrenes beinhelse fordi de får bevege seg i flere etasjer. Men det er også en økonomisk side av saken: I alle «frittgående» anlegg skal det være maksimum 9 høner per kvadratmeter gulv-areal. I aviarer teller hver hylle med i gulv-arealet, hvilket betyr at man kan ha langt flere høner inne i et gitt rom – d.v.s. flere høner per kubikkmeter. Regler for hvor mange høner man kan ha i aviarer per reelt gulvareal (ikke medregnet hyller) finnes ikke, men man kan ikke ha mer enn fire hyller i høyden.4) Et vanlig system som selges i Norge heter «Natura» – og ett av dem, «Natura Colony», beskrives av produsenten som «et effektivt system med høy dyretetthet».11)
I disse låvedriftsanleggene kan hønene vagle på metallstengene, de kan legge egg i avlukkene, de kan til en viss grad «støvbade» i strømaterialet på gulvet og de kan bevege seg mellom etasjer og på gulvet. Likevel gir et rom hvor det til enhver tid er 9 dyr på hver eneste kvadratmeter – inkludert gulv og hyller – ikke stor mulighet for naturlig bevegelse og sosial adferd. Opplevelsen av å leve i disse anleggene er svært fjern fra opplevelsen av skog, kratt og eng – for ikke å si jungel, som er hønenes rette element.12) Naturlig sollys eller frisk luft, kan heller ikke «Natura» tilby.

Låvedriftsanleggene er omstridt i fjørfenæringen, og flere har gått ut og hevdet at dyrene «har det bedre i bur».13) Også Veterinærinstituttet pekte på mange velferdsproblemer for dyrene som går i store flokker i innendørs anlegg.14) Imidlertid blir det feil å konkludere med at det er det samme for dyrene om de sitter i bur eller ikke. Buret frarøver hønene ethvert minimum av bevegelsesmuligheter. Men låvedriften hvor tusener av høner trenges sammen i hyllesystemer innendørs er bare et begrenset skritt fremover, og betyr på ingen måte «lykkelige høner» eller «fri adferdsutfoldelse».

Flere land har forbudt eller er i ferd med å forby også de nye burene av dyrevernhensyn.

«Økologisk»

Ca 3 % av norske høner er økologiske.10) Økologiske høner holdes i samme type innredning som i vanlig “frittgående“ produksjon – d.v.s de omtalte aviarene, med ca. 7000 høner.8) Imidlertid er grensen for antall dyr på økologiske gårder 6 dyr per kvadratmeter.15) Dyrenes liv innendørs i økologisk produksjon er dermed verken særlig naturlig eller tilfredsstillende i forhold til deres behov.

Imidlertid er det en vesentlig forskjell fra annen kommersiell drift: Det økologiske regelverket sier at høner skal ha mulighet til å være ute på et areale hvor det er 2 m2 per høne (reglene sier 4 m2/dyr, men arealet kan deles i to slik at den ene delen til enhver tid er ubrukt), dersom værforholdene tillater det.15, 16) Når hønene faktisk slipper ut betyr dette større bevegelsesmuligheter. Det er fortsatt stor forskjell på kvaliteten av arealet – noen vil ha tilgang på et miljø som gir muligheter for mye naturlig adferd, mens andre bare vil ha en relativt bar bakke som utegård. Denne muligheten til naturlig adferd opphører når «værforholdene» er mer utfordrende. Reglene sier at hønene skal ha mulighet til å gå ute i en tredjedel av livet sitt.15) I to tredjedeler av livet risikerer de dermed å ha nesten like kummerlige forhold som høner i låvedrift, dersom ikke gården bestreber seg på å overgå regelverket. Det finnes selvsagt mindre økologiske gårder hvor forholdene er langt mindre industrialiserte, men de fleste økologiske eggene kommer naturlig nok fra større gårder.

Uredelige omskrivinger

Økologisk produksjon møter imidlertid forbrukernes forventninger i størst grad. Selv om noen feilaktig tror at hønene lever i små flokker og alltid har tilgang til uteareal dersom eggene er økologiske, imøtekommer økologisk produksjon forventningen om at hønene har noe mulighet til å bevege seg og får tilgang til sollys og frisk luft iallefall deler av livet.

Men den resterende 97 % av eggproduk-sjonen i Norge er basert på uredelige omskrivinger av virkeligheten. «Frittgående» gir for mange forbrukere inntrykk av friluft og bevegelsesfrihet. Men flokker på tusenvis av fugler som fyller flatene i et bygg av metall-hyller har liten reell frihet, og deres liv ligner lite på det en ekte frittgående høneflokk utendørs vil oppleve.

«Miljøinnredning» topper likevel listen over manipulerende beskrivelser for driftssystemer. Da de «innredede» burene først kom, ble flere betegnelser utprøvd – bl.a. «trivselsbur». En bonde beskrev burene slik: «De har en liten leilighet. Det er et lite og trygt samfunn der alle kjenner alle», og betegnet flisbrettet som «egen spaavdeling».13) En annen egg-bonde mente at «et avgrensa bur med få andre høner, minner mer om det livet «urhøna» var vant med under busker i jungelen».13) I selskap med slike beskrivelser kan «miljøbur» virke mer nøkternt, men ordet lover både natur og hygge, mens selve buret tilbyr et liv svært likt som i de nakne nettingburene.

Utfasingen av gamle bur illustrerer en hardt tilkjempet innrømmelse fra europeiske lovgivere om at hønene faktisk har behov – selv om kun tre av behovene (vagle, verpe, “støvbade”) er blitt vektlagt. Men bransjens forsøk på å klistre honnørord som «miljø» og «frihet» på intensive dyreproduksjonssystemer er en øvelse i frekkhet. En øvelse norske forbrukere selv må velge om de vil delta i.

Bransjens forsøk på å klistre honnørord som «miljø» og «frihet» på intensive dyreproduksjonssystemer er en øvelse i frekkhet.

Hva betyr produktnavnene?

Det er ikke bare betegnelsen på driftssystemene som er forvirrende når det gjelder egg. Betegnelsene som møter forbrukerne på eggforpakningene er enda mer egnet til å villede. Her er en guide til å forstå dem bedre16):

«Gårdsegg»: Navnet sier ingenting om driftsform, og absolutt ikke at hønene er ute på gårdstunet. Mange produsenter bruker begrepet – Priors Gårdsegg kommer per idag fra bur.

«God morgen»: Heller ikke dette navnet sier noen om forholdene for hønene, tross påstanden på pakken om «morgenfriske høner». Merket har blitt brukt på egg fra både fra bur- og låvedrift.

«Solegg»: Navnet betyr definitivt ikke at hønene får se solen eller være ute, det betyr kun at plommen er farget gul pga ekstra mais i fôret. Merket har blitt brukt på egg fra både fra bur- og låvedrift.

«Polaregg»: På pakken står det at de er verpet «av nordnorske høner» som «fôres blant annet med tangmel fra Lødingen». Men det betyr ikke at hønene får gå ute i fjæra. Hønene er innendørs i Nordnorge som i andre deler av landet. Merket brukes per idag på egg fra bur.

«Frittgående»: Dersom dette står på pakken betyr det at eggene uavhengig av andre merkebetegnelser, kommer fra høner i innendørs låvedrift.

«Økologisk»: Dersom dette står på pakken betyr det at eggene uavhengig av andre merkebetegnelser, kommer fra høner i økologisk produksjon som dermed skal ha tilgang til uteareal 1/3 av livet.

«Glade høner»/»Hønene er alltid fornøyde»: Denne type utsagn på eggpakkene er ikke knyttet til garanti om utegang eller annet, men er kun produsentens egen mening om hvordan dyrene har det.

Pakningen har en illustrasjon som gir inntrykk av at hønene er ute: Dette betyr ikke at hønene faktisk får være ute. Kun merket «økologisk» garanterer dette for 1/3 av hønenes liv.

 

Kilder:

1) «European Union Council Directive 1999/74/EC», Official Journal of the European Comminities, 03.08.199; 2) http://www.nortura.no/presse-nyheter/gamle-hoensebur-er-historie-article30479-11445.html; 3) http://www.animalia.no/ Tjenester/Fjorfe-og-egg/Dyrevelferd/Verpehons/; 4) http:// www.lovdata.no/for/sf/ld/xd-20011212-1494.html; 5) Scientific Veterinary commitee, 1996, “Report on the welfare of laying hens”, European Commission, Brussel; «Opinion of enriched cages for laying hens», Farm Animal Welfare Council», nov 2007; 6) «Omstilling av konsumeggproduksjonen i Norge», Fjørfe, nr. 2, 2012; 7) http:// www.eepta.eu/News/Detail.aspx?nwqd=6651e140-4032-4834-a02a-43c6db5733ea; http://egg-cite.com/articles/ single.aspx?contentID=961; http://enfap.eu/2011/01/one-step-closer-to-a-cage-free-germany/; 8) AnimaliaVideo, http://www.youtube.com/watch?v=p5TijilRBTQ; 9) http:// www.fjossystemer.no; 10) Sverre Rædergård, Nortura, personlig kommunikasjon per tlf, 16.05.12; 11) http:// www.fjossystemer.no/fjorfe/egglegger/aviarsystemer/natura-colony; 12) Jensen, 1993, ”Dyras Adferd”, Landbruksforlaget; 13) www.nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.7822527; 14) ”Verpehøns i løsdrift – en utredning om dyrevelferd”, C. Mejdell, VESO, 2005; 15) «Fokus: Økologisk produksjon av egg – kort innføring», Bioforsk, vol 6, nr 11/2011; 16) http://www.agropub.no/id/8961; 16) http://mobil.abcnyheter.no/livet/2012/03/27 /pa-innsiden -av-paskeegget, https://medlem. nortura.no/arkiv-nyhetsartikler/norturaseggkontroll-fokus-paa-innreiing-article29221-12004.html, http://www.prior.no/egg/ gaardsegg-fra-prior-12ml-article31101-13401.html?offset4069=0

___

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #1/2012.

 

Bli medlem