NOAH logo
Forsiden > Landbruk > Dyrevernet grep ikke… 22. nov 2007

Dyrevernet grep ikke inn mot bonde

I åtte måneder visste Dyrevernsnemda og Mattilsynet at noe var riv ruskende galt. Først nå ble bonden dømt.

I dommen får Dyrevernsnemda og Mattilsynet kritikk for ikke å ha grepet inn tidligere og tatt dyra fra bonden. Da de endelig grep inn hadde dyrene lidd over en periode på minst 8 måneder.

Udugelig og inkompetente
Også Norges Bondelag og Dyrebeskyttelsen kritiserer dyrevernsmyndighetene. – Udugelige og inkompetente. Det er attesten Mattilsynet får av Dyrebeskyttelsen. Therese Simonsen Rye i Dyrebeskyttelsen mener det grenser til det kriminelle ikke å gripe inn på et mye tidligere tidspunkt. Samtidig vet vi at Mattilsynet ikke nettopp er neddynget med ressurser. Skal de kunne gjøre den jobben de er satt til, må de også få ressurser til å gjøre den.

Viser unnfallenhet
– Vi ser det gang etter gang når de såkalte dyretragediene oppstår. Myndighetene som skal  ta vare på dyrehelsa og som skal se til at dyr ikke lider svikter oppgaven sin.

Ofte ender slike saker med at en bonde sitter på tiltalebenken i en rettsal mens Mattilsynet og dyrevernsnemdene kun er innkalt som vitner, sier Simonsen Rye i Dyrebeskyttelsen.
– Kanskje er det andre enn bonden som burde ha vært tiltalt.

Bondelaget kritisk
Norges bondelag støtter kritikken. Nestleder i Troms bondelag, Asgeir Slåttnes er lite fornøyd med den måten Mattilsynet fungerer på i forhold til dyrehelse.

– Det er en total misforståelse av oppgaver og plikter når det går så langt at dyr dør på båsen samtidig som  både Mattilsynet og dyrevernsnemda  i lange tider har visst at noe var riv ruskende galt, sier Slåttnes.

En bjørnetjeneste
– Hvis man tror at man hjelper bonden ved å la være å gripe inn på et tidlig tidspunkt, tar man feil, sier Asgeir Slåttnes.

– Ingen bonde ønsker å mishandle dyra sine. Når det likevel skjer, er det fordi bonden har et problem. Det kan handle om økonomiske problemer og det kan handle om et sosialt nettverk som er blitt borte.

Mattilsynet og dyrevernsnemdene skal ta hensyn til dyrevelferden. Vi har et helsevesen her i landet. Det er de og ikke Mattilsynet som skal ta seg av bonden, mener Bondelaget.

Tar selvkritikk
Arne Mjøs er distriktssjef i Mattilsynet i Tromsø. Han har en viss forståelse for kritikken fra Dyrebeskyttelsen og fra Bondelaget.

– Dette er vanligvis svært kompliserte saker, sier Mjøs.

– I ettertid er det lett å se at vi ofte burde ha grepet inn på et tidligere tidspunkt for å spare dyr for lidelser. Men for oss handler det også om muligheter til å oppdage at ting utvikler seg i feil retning på gården.

Veterinærene uteblir
Etter at distriktsveterinærordninga ble borte og underlagt Mattilsynet, får ikke bøndene besøk av veterinær like ofte som før.

– Det kan gå et år uten at en veterinær er innom gården. Når naboene er borte er også deler av bondens sosiale nettverk borte. Risikoen for at dyra ikke blir tatt godt nok vare på er derfor større enn før, mener Mjøs.

Mattilsynet her nettopp skrevet et brev til Landbruks og matdepartementet. I brevet pekes det på flere tiltak som kan hindre dyremishandlinger i norsk landbruk.  Blant annet økt bruk av pålegg om reduksjon eller  avvikling av besetninger. Mattilsynet peker også på mer bruk av tvang overfor bønder som mishandler dyra sine som en mulig vei å gå i framtiden.
Saken er hentet fra NRK

Bli medlem