NOAH logo
Forsiden > Landbruk > Dyrevelferdsloven 1. jan 2008

Dyrevelferdsloven

Ny dyrevelferdslov - gave til dyrene?

av Siri Martinsen

En ny dyrevernlov er en historisk begivenhet. Det er et tredjedels århundre siden sist dyrevernloven ble fornyet i Norge – men i 2008 skal den nye dyrevelferdsloven legge grunnen for hvordan dyr betraktes og behandles i Norge de neste tiårene.

I februar iår gikk høringsfristen ut for den nye dyrevelferdsloven – for det er det den skal kalles nå, loven som skal være dyrenes garanti for at ikke mennesker skal gjøre hva som helst med dem… Vil respekten for dyr øke med en velferds-lov heller enn en verne-lov?

Begrepenes dans

Begrepene står sentralt i den nye loven – ”formålet med loven er å fremme god dyrevel-ferd og respekt for dyr” sier første paragraf. Videre erkjennes det at ”dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes fra unødige påkjenninger og belastninger. Det skal tas hensyn til dyrs fysiske og mentale behov ut fra deres egenart og dyrs evne til å ha positive og negative opplevelser” (§3). De erkjennelser som her gjøres i lovteksten er historiske – etologisk kunnskap om at dyr føler både positive og negative opplevelser, og ikke bare har en ”trang” til å tilfredsstille sine ”instinkter” slik den gamle loven var formulert, er en vesentlig innrømmelse. At både respekt for dyr og deres egenverdi lovfestes er på samme måte tegn på at signaler om økt engasjement for dyr har nådd regjeringskorridorene.

Likevel – hva vil begrepene bety når loven er vedtatt? Hvor er de ”positive opplevelsene” for reven i buret på pelsfarmen? Har burhønene ”god velferd” der de klamrer seg fast til det skrånende nettinggulvet? Er det tatt hensyn til dyrenes ”mentale behov” når kuer lenkes fast til båsveggen i månedsvis og griser står hele sitt liv inne i betongbinger? Fremmer man ”respekt for dyr” når man tillater at de drepes for de fleste formål fra pynt til pålegg? En rekke former for utnytting av dyr som ikke kan sies å ivareta deres behov for ”positive opplevelser” vil etter lovutkastet å dømme, fortsatt være tillatt. Med en slik praksis kan man i verste fall risikere å uthule begreper som ”respekt” og ”velferd” til å bli innholdsløse.

Loven viderefører også det omstridte begrepet ”unødig” som har vært en legitimering for å påføre lidelse bare det ikke er “unødvendig lidelse”. Denne gangen får NOAHs begrepskritikk selskap av kritiske stemmer fra bl.a. Nasjonale forskningsetiske komiteer, Rådet for dyreetikk og Veterinærinstituttet som skriver; ” ”unødig” gir et dyrevernmessig negativt signal. Fokus dreies i for stor grad mot menneskets ønsker og behov (…)”.

Hva folk flest synes

Høringsnotatet på ca 100 sider vil legge føringer for hvordan loven tolkes og på hvilken måte forskriftene utformes, og flere steder hvor loven i seg selv virker bra, legger lovgiver inn tolkninger i høringsnotatet som gjør meningen langt mindre fordelaktig for dyrene. Notatet prøver også å forsvare ulik bruk av dyr ut i fra hva som er allmenne oppfatninger:”Et utbredt moralsyn i Norge i dag er at man skal kunne holde og avlive dyr for viktige menneskelige hensyn. Samtidig mener fleste at manikke skal utsette dyr for vilkårlig, tankeløs eller formålsløs avliving.” Det stemmer åpenbart at opinionen er imot ”vilkårlig, tankeløs eller formålsløs” avliving, imidlertid er det ikke en riktig beskrivelse at all annen avliving aksepteres. Opinionsundersøkelser viser at avliving for pelsproduksjon (56 % imot) og for enkelte typer dyreforsøk (78,6% imot kosmetikktesting) er meget omstridt, det finnes også vesentlig motvilje mot bruk av dyr til underholdning, jakt og industrielt husdyrhold. NOAH har bedt om at det gjøres rede for folks holdninger også der disse medfører at hittil legalisert bruk av dyr, ikke har støtte i opinionen.

Avliving eller hjelp?

Høringsnotatet utmerker seg også ved å gjentatte ganger fremheve avliving som tiltak overfor dyr i nød – dette nevnes spesielt både i forhold til dyrevernsaker, hjemløse katter og ville dyr som er utsatt for ulykker, f.eks. olje-skadd fugl. NOAHs svar kommenterer dette grundig, og informerer om omsorgsmodell for hjemløse katter, såvel som rehabilitering av skadde ville dyr. Flere andre høringsinstanser har reagert på det gjennomgående avlivingsfokuset – Universitetet for miljø- og bioviten-skap fremhever dyrevennlige løsninger for både hjemløse dyr og ville dyr, og en rekke miljøvernorganisasjoner har lagt inn en felles uttalelse om rehabilitering av oljeskadde dyr (som også NOAH har deltatt i). Overraskende nok reagerer også Mattilsynet på avlivingsfokuset, til tross for at de selv har vist til en utstrakt bruk av avliving som forvaltningstiltak selv om dyrevennlige løsninger finnes. Mattilsynet skriver: ”På side 56 i høringsnotatet står det at avliving normalt bør foretrekkes fremfor omplassering med mindre eieren samtykker i å avstå eiendomsretten til dyret. Vi mener atdette utsagnet er uheldig og (…) er i strid med prinsippet om respekt for dyr (…)”.

Dyrevelferdslov - paragrafer og dyr

Mattilsynet og dyrevernnemndene

Mattilsynet er for øvrig selv et diskusjonstema i dyrevelferdsloven – høringsnotatet legger opp til at det eneste tilsynsorgan for dyrevern skal være Mattilsynet, og antyder dermed nedleggelse av dyrevernnemndene. Dette skaper reaksjoner hos mange høringsinstanser. Mattilsynets status som forvalter av dyrevernet begynner også å møte motstand blant flere enn NOAH: Den Norske Veterinærforening ”mener at spørsmålet om hvem som skal forvalte loven bør diskuteres. (…) Det kan hevdes at det foreligger habilitetsmessige utfordringer i at et næringsdepartement med oppgave å stimulere til økt produksjon av mat, forvalter et lovverk som skal sikre velferden til de dyrene det produseres mat av. DNV ønsker en debatt om denne problemstillingen, og en vurdering av om den forvaltningsmessige situasjonen på dette området på sikt kan endres.” NOAH benyttet anledningen til igjen å legge frem krav om opprettelse av et eget dyreverntilsyn, og mener at inntil dette blir gjort kan ikke dyrevernnemndene avvikles, men må tvert imot oppgraderes.

Hva blir bedre?

Med en ny og modernisert dyrevelferdslov vil man forvente at konkrete forhold for norske dyr skal bli bedre. Vil noen dyr kunne slippe burliv, utnytting og lidelse som direkte følge av den nye loven? Mange av paragrafene understreker at dyrs miljø skal gi dem positiv livskvalitet – men ser man etter konkrete forbud mot ulike typer utnyttelse av dyr, finner man lite. Kan hende kan det bli tryggere å være kanin hjemme hos privatpersoner, nå når loven slår fast at barn under 16 år ikke kan ha selv-stendig ansvar for dyr, og at alle som har ansvar for dyr skal ha kompetanse på deres behov. Men kompetanse hjelper neppe høner i bur – her defineres næringens oppfatning av hva dyrene trenger som ”kompetanse” nok. Det kan også være at loven vil bidra til å avdekke flere dyremishandlingssaker når man lovfester varslingsplikt – men hva som skjer med de innvarslede sakene er fortsatt opp til Mattilsynet. Et tiltak som kan legge grunnen for å dokumentere dyrs forhold bedre, er at forsøksdyr som tas livet av før forsøk, nå blir regnet som forsøksdyr. Tidligere var disse dyrene usynlige i statistikken og det var vanskelig å finne ut av hva de ble brukt til. Imidlertid inneholder ikke loven noe klart forbud mot bruk av forsøksdyr i undervisningen – NOAH foreslår et slikt forbud i tråd med lovens ordlyd om at dyr ikke skal brukes ”hvis alternativer finnes”.

Hva blir verre?

Som en negativ overraskelse foreslår loven å tillate jakt og fangst på dyr som holdes i fangenskap. Slik jakt har det ikke vært tradisjon for å akseptere i Norge, og både Veterinærinstituttet, Rådet for dyreetikk og Mattilsynet er imot, i tillegg til alle dyrevernorganisasjonene. En annen oppsiktsvekkende forverring er at bruk av dyr i underholdning tillates – imotsetning til tidligere da både sirkus og dyrehager krevde dispensasjon fra forbud. Det man i den nye dyrevelferdsloven har gjort, er å legge den liberale dispensasjonsordningen til grunn og åpne opp for bruk av dyr i underholdning. Det sies også i høringsnotatet at slik bruk vil bli mer omfattende all den stund ”fritid og opplevelser utgjør en stadig større del av vår tilværelse”. Dette hensynet har etter NOAHs mening ingenting i en moderne dyrevelferdslov å gjøre. I kommentardelen til denne paragrafen berøres dyrevernproblemene ved sirkus og dyrehager overhodet ikke, til tross for at det finnes betydelig forskning på området. NOAH foreslår store endringer i både kommentarene og ikke minst et forbud mot bruk av dyr i bl.a. sirkus i selve loven.

Hva med kjente problemområder som kuer på bås, høner i bur og pelsdyroppdrett? Lovforslaget inneholder ikke konkret forbud mot dyr i bur, og nevner ikke disse problemområdene spesielt. NOAH foreslår at det innføres en paragraf om at hold av dyr i bur og varig oppbinding i utgangspunktet ikke bør tillates, da det ikke er i tråd med ”stimulerende aktiviteter” og ”trygghet og trivsel” som nevnes i loven.

Hvor mye er et liv verdt?

Et interessant punkt er avlivingsparagrafen som bl.a. sier: ”dyr skal ikke være gjenstand for avliving som et selvstendig underholdnings- eller konkurranseelement.” Dette begrunnes ut i fra respekt for dyr. NOAH og en rekke andre høringsinstanser støtter dette forslaget. Imidlertid ser det ut til at departementet ønsker å sette kroken på døra for videre debatt om verdien av dyrs liv – i notatet heter det: ”Departementene ønsker ikke med dette å gi opphav til en diskusjon om dyrs rett til liv, og viser til at dyr lovlig kan avlives uten at dette er nødvendig av dyrevelferdsmessige grunner. ” NOAH påpeker at det er kritikkverdig av departementet å gi uttrykk for å ville begrense samfunnsdebatt, og mener at det er i samsvar med opinionen å begrense adgangen til å ta dyrs liv ytterligere. NOAH foreslår for departementet at avliving av dyr for pelsproduksjon og produksjon av luksus-artikler også tas inn som konkrete forbud. Også Rådet for dyreetikk ønsker en videre utdyping i forhold til hvilke formål dyr kan drepes for, og foreslår å ta inn en setning om at ”dyr skal ikke avlives uten rimelig grunn”. Avliving av dyr for pelsens skyld fremheves av Nasjonale forskningsetiske komiteer som en aktivitet loven bør forby eksplisitt.

Dyrs rettslige status

Hvis det kun er drap som underholdning som er dårlig nok grunn for å ta et dyrs liv, ligger listen lavt for den ”egenverdien” dyrene tilkjennes i de innledende paragrafer. Loven avklarer heller ikke om dyr fortsatt er definert som ”ting” eller om de, i kraft av nettopp egenverdi, nå bør være å anse som rettslige subjekter med selv-stendige interesser. Gjennom strafferammen for loven kan man dessverre se at dyrene i visse tilfeller vil ha større rettsvern gjennom straffeloven som definerer dem som ”eiendom” enn dyrevernloven hvor de burde defineres som rettssubjekter. NOAH foreslår både at dyrs status som følende indiver og rettssubjekter stadfestes i loven, og at strafferammene for overgrep mot dem harmoniseres med strafferammer for personskader og skade på livløse ting. Også Veterinærinstituttet viser til at øvre strafferamme for skadeverk er 6 år, og mener det ikke stemmer med rettsoppfatningen at det er ”høyere strafferamme for den tinglige verdien dyr har etter straffeloven enn dyrs interesse i å unngå store lidelser.”

Dyr skal ha ”god velferd” slår loven fast, samtidig har de ikke høyere status enn livløse ting, og vern av deres liv begrenses til vern mot ”avliving som selvstendig underholdningsmoment”. Dyrevelferdsloven risikerer å bli et forvrengningsverktøy der begreper som ”respekt”, ”velferd” og ”positive opplevelser” mister sitt egentlige innhold. Men loven kan også bli et verktøy for å kjempe frem konkrete endringer for dyr nettopp på grunnlag av de samme begrepene. Den nye loven kan kanskje best beskrives som en bok med mange uskrevne sider…

Les NOAHs høringssvar på www.regjeringen.no

___

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #1/2008.

Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.

Bli medlem