Dyreombud betalt av næringa | NOAH - for dyrs rettigheter NOAH logo
Forsiden > Landbruk > Dyreombud betalt av… 1. jan 1997

Dyreombud betalt av næringa

av Gunn Wilberg

I august kom nok et tilskudd til ombudsfloraen, Jon Rasmus Lang-Ree ble ansatt som dyreombud. Intensjonene er å jobbe for best mulig dyreomsorg, og å ivareta etikken i dyreholdet. Det er landbruksorganisasjonene sjøl som er initiativtakere og som betaler lønna til Lang-Ree.

Ønske om økt omsorg

Stillingen som dyreombud springer ut av et treårig prosjekt igangsatt av Norsk Rødt Fe, Norsk Svinavlslag, Nork sau- og geitavlslag og Norske Meieriers Landsforbund, kalt Prosjekt dyreomsorg og etikk. Lang-Ree er prosjektleder. Bakgrunnen fo opprettelsen av et dyreombud var ifølge Lang-Ree et ønske fra organisasjonene om å øke fokus på omsorgsiden innen husdyrholdet.
– Dyreombudet skal være et organ som kan peke på hva som tjener dyreomsorgen. Det er mange som ivaretar effektivitets- og økonomihensyn.
Lang-Ree er utdannet veterinær. De siste åtte årene har han vært ansatt som veterinærkonsulent hos Norsk Rødt Fe. Han bekrefter at det ikke blir det nye dyreombudets sak å jobbe for radikale forandringer i husdyrholdet. Samtidig påpeker han viktigheten av å videreutvikle etikken i kjøttinustrien i fremtida.
– Jeg ser klare konflikter med fortsatt effektivitetspress i landbruket. Det er vanskelig å opprettholde gode holdninger hvis stresset på produsentene blir stadig tøffere, sier Jon Rasmus Lang-Ree.

Bukken og havresekken

Når næringa sjøl ansetter en person til å følge opp etikken innen husdyrholdet, blir ikke dette litt á la den berømmelige bukken som skulle passe på havresekken?
– Det blir en balansegang for meg. Jeg skal være kritisk overfor arbeidsgiveren. Det ligger et ønske om en vaktbikkjefunksjon i mandatet som er gitt. Prosjektet må hevde ting på sjølstendig faglig grunnlag hvis vi skal ha et troverdig ansikt utad, og det må vi ha, sier Lang-Ree, som ser at det kan oppstå problemer, men satser på at det skal gå bra.

Ombud

Valget av ombudstittelen kan lett gi feil assosiasjoner til at dette er et offentlig nedsatt ombud, som igjen kan gi inntrykk av større offentlig kontroll enn hva som er tilfellet.
Hva har du å si til det?
– Vi hadde litt diskusjoner på valg av tittel. Vi var imidlertid enige om at ombud kommuniserte hva dette skulle dreie seg om, men vi var forberedt på reaksjoner. Landbruksdepartementet har ikke planer om å bruke ombudstittelen. Hvis vi taper er det en god sak å tape, mener Lang-Ree.

Burde det ikke egentlig være en statlig oppgave å opprette et slikt dyreombud og ta seg av oppfølgingen av etikken i norske fjøs?
-Jo, det kan du si. Landbruksdepartementet har valgt å nedsette Rådet for dyreetikk som deres måte å møte utfordringen på.

Utelatt fjørfe og pelsdyr

Dyreombudet skal konsentrere oppmerksomheten sin om gris, storfe, sau og geit. Fjørfe og pelsdyr er unntatt ordningen. Hvilke vurderinger ligger til grunn for dette?
-Det vet jeg ikke, det var bestemt før jeg ble ansatt. Det er mange problemer med de dyreartene jeg allerede har, og det vil kreve flere ressurser å innlemme flere dyrearter i arbeidet.

Har du kontakt med dyrevernmiljøet?
-Vi ønsker å jobbe opp mot andre organisasjoner som mener noe om dyreholdet. Det er imidlertid vanskelig å ha en åpen dialog hvis en mener at husdyrhold ikke skal eksistere. Vi har ellers hatt en person fra Dyrebeskyttelsen med på et av prosjektets styremøter.

Visjoner for framtida

Dyreombudets tanker om framtidig husdyrhold?
Vyene framover er å klare å bevare en etisk husdyrproduksjon. Det blir en kjempeutfordring. Det kommer illevarslende tegn internasjonalt hvor industrialisering og effektivisering i husdyrholdet brer om seg. Målet er å bevare de mindre bruksenhetene, familiebrukene, hvor det er mer tid til omsorg. Dyra må ikke bli et rent produksjonsapparat. Forbrukeren er her i en nøkkelsituasjon. Internasjonalt har forbrukerbevegelsen klart å sette dagsorden. Kugalskap og transport av levende dyr har for eksempel hatt stor betydning for bevisstgjøringen. Vi må få forbrukeren interessert i dyreholdet, hvis ikke taper vi. Undersøkelser har funnet ut at den politiske forbrukeren utgjør en tredjedel av forbrukergruppen, avslutter dyreombud Jon Rasmus Lang-Ree.

___

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #1/1997.

Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. /Stott-oss

Bli medlem