NOAH logo
Forsiden > Landbruk > Det finnes ingen påskeegg 1. jan 2005

Det finnes ingen påskeegg

Burhøner
Av Ada Dahl

Eggbransjen vil at vi skal tro at egg hører sammen med påsken og representerer livskraft og fruktbarhet. Men sannheten er at eggproduksjon representerer nettopp det motsatte, og gjør de opprinnelige påskebudskapene meningsløse.

I dag er det mange som tror at eggspising hører sammen med påske, egget har blitt gitt symbolske verdier som fruktbarhet, livskraft og nytt liv. Men det er egentlig tilfeldigheter som har gjort at den kristne tradisjonen skapte forbindelsen mellom egg og påske. Høner legger opprinnelig ikke egg i den mørke årstiden, de begynner å verpe om våren. I dag er situasjonen en annen ettersom hønene i eggindustrien i over 90% av tilfellene oppholder seg konstant innendørs, uten å vite hvilken årstid eller tid på døgnet det er. Men for ca 2000 år siden smeltet våren og egglegging sammen med påskefeiringen, og dermed var det gjort.

Det er ikke noe nytt at mennesker samler seg rundt tradisjoner og anvender symboler og budskap som en del av feiringen. I vårt moderne samfunn har imidlertid budskapet og verdiene rundt høytidene mistet mye av sin opprinnelige betydning – de er kommersialisert. Handelsstanden har sett sin mulighet til å utnytte tradisjoner og symboler for å få maksimalt økonomisk utbytte. Også i påsken er dette tilfellet, koblingen mellom påske og egg har nærmest eksplodert de siste årene. Rundt mars/april finnes det egg overalt ; marsipanegg, sjokoladeegg, gule egg i plast og papp, oppfordringer til eggjakt, eggmaling og eggspising.

Samtidig har mange års kraftig markedsføring av egg og eggprodukter bygget opp en illusjon om at det er sunt og naturlig for mennesker å spise egg. Ingen gleder seg mer enn eggprodusentene i påsken. De kan begeistret fortelle at i påsken spiser nordmenn dobbelt så mye egg som i resten av året, i løpet av 5 dager konsumeres det 21 millioner egg i Norge. Bransjens framstilling av egg som en vare, som et produkt som kan produseres etter markedets etterspørsel, har skapt et stort skille mellom eggets opprinnelse og det du finner i en pappkartong eller som en usynlig ingrediens i et annet produkt.

«Eggene som selges i butikken i dag kommer fra en de mest industrialiserte formene for dyrehold som noensinne har eksistert. Det finnes flere millioner eggleggende høner i Norge, over 90% av dem sitter hele livet innesperret i et bur med bevegelsesmuligheter på størrelse med et A4 ark.»

Mangel på kunnskap hos befolkningen om hvordan egget “produseres” og industrien som står bak, gjør det mulig for eggbransjen å kunne juble høylytt over økt forbruk. Det er denne mangelen på kunnskap som er skyld i at folk flest lever i troen på at egget kan symbolisere påskens budskap om fruktbarhet og liv. Men så lenge egg blir brukt som et påskesymbol er slike budskap meningsløse. De mistet sin effekt i det øyeblikket egg ble en vare og hønene som la de ble verdiløse redskaper i en rå prosess for å tjene penger.

Eggene som selges i butikken i dag kommer fra en de mest industrialiserte formene for dyrehold som noensinne har eksistert. Det finnes flere millioner eggleggende høner i Norge, over 90% av dem sitter hele livet innesperret i et bur med bevegelsesmuligheter på størrelse med et A4 ark. Mange lider av alvorlige atferdsproblemer. Stereotypi eller kannibalisme er ikke uvanlig som følge av det stimulifattige burmiljøet. For at tilgangen på egg skal bli så stor som bransjen ønsker, må hønene legge ca ett egg om dagen.

Denne ekstreme eggleggingen, som feilaktig ofte omtales som naturlig, er kun mulig på grunn av manipulering av dyrene gjennom lang tids avl, og er meget slitsom for hønene. Etter 75 uker som «eggleggingsmaskin» blir de sendt til slakteriet. I løpet av sitt korte liv har de aldri kjent annet enn netting under føttene, de har aldri sett sollys eller pustet inn frisk luft. Hanekyllingene har ingen økonomisk verdi for eggbransjen, de blir sortert ut rett etter fødselen og blir gasset i hjel eller kastet inn i en hurtigroterende kvern.

Er det virkelig dette vi forbinder med fruktbarhet? Med nytt liv? For hønene finnes det ingen påskeegg, det finnes heller ingen solegg eller tunegg. Det finnes en lengsel, gnagende og varig, etter å få bevege seg ute og kjenne jord under føttene. En lengsel etter å få strekke på vingene, til å få leve et sosialt og naturlig flokkliv. Men det er ikke hønenes perspektiv som står i sentrum i eggindustrien. Eggproduksjon representerer grådighet, smerte og død. Derfor er påskebudskapene om nytt liv og fruktbarhet i virkeligheten argumenter mot å spise egg. Det er menneskene som har startet tradisjonen med å spise egg, og nå er det også vårt ansvar som medfølende vesener å avslutte den.

___

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #1/2005.

Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.

Bli medlem