NOAH logo
Forsiden > Landbruk > Det enkleste og beste –… 1. jan 2008

Det enkleste og beste – vegetarisk

Foto: Knut Bry/ NOAH

av Siri Martinsen

Det er ingen hemmelighet at produksjon av animalske matvarer er en trussel mot miljøet, er negativt for folkehelsen og fører til lidelse for dyr. Spørsmålet er; hva gjør man med det?

Svaret fra kjøttindustrien har inntil nylig vært: ”Later som ingenting”. Industrien og lojale politikere promoterer økt forbruk av animalske matvarer – med ønsket resultat. Men med større fokus på problemene, kommer også forslag til løsninger – i et samfunn hvor forbruksvekst er et honnørord kan dette ta mange underlige vendinger.

Sminket kjøtt

Fedme er blitt kalt en av vår tids største helseproblemer; man snakker om en ”fedme-epidemi.” Hjerte- og karsykdommer og andre kostholdsrelaterte livsstilssykdommer er et økende problem – og selv om kostholdsforskning er et infløkt vepsebol å stikke hodet inn i, har flertallet av kostholdseksperter klart å bli enige om at det er høyt inntak av animalske matvarer som forårsaker dette. For høyt inntak av frukt og grønnsaker er det iallefall ikke…

Animalsk fett og animalsk protein bidrar til å overgjøde den rike verdens befolkning. Men man ser ikke offentlige reklameplakater om disse matvarenes bivirkninger, slik man ser det med bivirkningene av f.eks. røyking. Isteden forskes det på hvordan man kan få dyrene til å produsere kjøtt som man kan spise enda mer av og likevel holde seg levende litt til… Ultralyd og computertomografi er ikke lenger bare diagnostiske hjelpemidler som hører hjemme på sykehus – de brukes i den høyt prioriterte matforskningen for å scanne dyrene fra topp til tå og sikre at de har et ”vitenskapelig sammensatt innhold” og at musklene deres blir til ”magert kjøtt”.1)

Å tilsette stoffer for å motvirke de animalske produktenes negative effekt har også skapt mange forsker-arbeidsplasser: Kanskje man kan fôre grisen med fisk for å få mer flerumettede fettsyrer i grisefettet?2) Kanskje man kan forsøke å fôre hønene med miso (soya) for at en liten del av de kolesterolsenkende stoffene i miso skal overføres til eggene?3) Kanskje man kan tilsette kolesterol-senkende stoffer fra grønnsaker til selve kjøttet – slik at man kan spise fet mat og medisin mot bivirkningene av fet mat samtidig?4) For man kan jo ikke regne med at folk frivillig vil spise grønnsaker og miso – iallefall ikke når reklamen stadig fokuserer på hvor nødvendig kjøtt, egg og melk er for et godt måltid. Forskningen på hvordan man skal gjøre den usunne (animalske) maten mindre farlig sluker tid og penger. I Norge er kjøtt-bransjen ivrig etter et tett samarbeid med “Matforsk”.5) Det spares ikke på ressursene når det gjelder å produsere ”pølser mot fedme”, ”magerhets-fløte” eller ”c-vitamin-egg”.6)

Endre på dyrene, ikke på matpolitikken…

Men uansett hvor mye innlurte antioksidanter og andre “helse-stoffer” man putter i kjøtt, er husdyrproduksjon utpekt av FNs klimapanel som en av de største synderne i drivhusgass-sammenheng.7) Kort sagt: Produksjon av kjøtt, melk og egg setter hele verdens eksistens i fare… Det er en dom som burde ta piffen fra kjøttindustrien – men, nei, den evige forbruksoptimismen fortsetter: “Heldigvis finnes det andre tiltak (enn å redusere produksjonen)”, som husdyrnæringen sier, for “å redusere dyretallet er ikke en ønsket løsning”.8) De “andre tiltakene” handler stort sett om å endre på dyrene istedenfor på matpolitikken. Bondelaget proklamerer at de skal “gjøre noe med magen på kua” for å redusere drivhusgassutslipp.9)

Det er mye man kan gjøre med andres mager: Man kan for eksempel omgjøre kua fra flermaget til “nesten enmaget” dyr, ved å manipulere de fysiologiske forholdene ved fordøyelsen, slik at man får en “mer effektiv produksjon”.10) Eller man kan ta tarmbakterier fra kengurumager (som ikke produserer så mye metan) over til kumager og se hvordan det går.11) Eller man kan gi kuene mer fettbasert diett – eller protein fra fossil gass, eller urinstoffer som ellers ses på som avfall – hva som helst som får musklene til å vokse og melken til å strømme, uavhengig av om dyrene opplever det som mat eller ikke.12) Kumagen er et landskap fullt av muligheter for en ivrig landbruksforsker.

Og rent generelt kan man holde dyrene enda mer inne, fôre dem opp enda mer intensivt og bruke enda mer kraftfôr (slik at veksten frem mot døden går raskere og de dermed “slipper ut mindre” i løpet av livet) – og alt dette, har man regnet ut, vil man spare flere prosenter drivgass-utslipp på.8) Men er ikke mer intensiv drift, mer bruk av kraftfôr en “løsning” man allerede har dårlig erfaring med? Det er ikke bare metan som gjør husdyrbruket miljøfiendtlig – den enorme arealbruken og vannbruken for dyrking av kraftfôr er et problem som etterlater seg en betydelig bulk når det feies under teppet… Det er jo tross alt fortsatt slik at det tar ti ganger så stort areal å dyrke frem fôr til bruk i kjøttproduksjon, som å dyrke mat til mennesker som spiser vegetarisk. Og selv om fedme er et problem i den del av verden som spiser mye kjøtt, er matmangel og sult problemet for mange andre mennesker.

Pent innpakket utnytting

Animalske varer kommer fra drepte dyr. Også dette er et problem for kjøttbransjen, særlig når dyrene også lever under forhold som de fleste mennesker reagerer med avsky på. Det er nå en stor og blomstrende forsknings-innsats for å finne ut hvordan man kan utnytte og drepe dyr på måter forbrukerne synes er mer ”appetittlige”.

Man lager ”trivslesbur” til hønene – bare ordet i seg selv gjør susen, for det er neppe mange forbrukere som vil ta seg bryet med å finne ut at et ”trivselsbur” bare er et nettingbur med en pinne i.13) Man avler frem dyr som ”ikke er så aggressive” – eller sagt på en annen måte; dyr som har en passiv strategi når de blir klemt sammen med andre dyr på liten plass, og dermed blir deres frustrasjon mer usynlig enn hvis de biter av hverandre halene eller hakker hverandre ihjel.14) Man skriver hand-lingsplaner for dyrevelferd og nettsider om dyrevern, og lager suppe på hver eneste spiker man hamrer inn i grisebingen, slik at det nærmest skal se ut som om dyrenes velferd er selve årsaken til at man driver kjøttproduksjon.

Men samtidig forsker man på hvordan forbrukeren skal la være å tenke på at kjøtt, egg og melk krever dyreliv – for er dyrene ute av øye, forsvinner de nok også fort fra sinn. De siste årene har Matforsk jevnlig hatt prosjekter rettet mot folks holdninger til kjøtt.15) Man har funnet ut at de som forbinder kjøttet med dyret, føler avsky overfor produktet.15) Det burde ikke overraske noen – hvem får vel appetitt av å tenke på lidelse, smerte og død?

Det gjelder å ”tenke fremover”, sier reklame- forskerne, frem mot måltidet – ikke henge seg opp i fortiden og dyrene.15) Og ressurser mangler det heller ikke på for å få folk til å tenke på ”måltidet” – over 100 millioner kroner brukes årlig til ”merkenøytral” kjøttreklame, i tillegg til merkevarenes egen makedsføring.16) Her gjelder det å motvirke at folk ser sammenhengen mellom egne kjøpevaner og dyrs lidelse.

Kjøtt løsrevet fra alle problemer?

Oppfinnsomheten er enorm når det gjelder å på alle mulige og umulige måter renvaske kjøtt, melk og egg fra de tre stygge flekkene som produksjonen sliter med; trussel mot miljø, folkehelse og dyrs rettigheter. Selv store skandaler som e-coli -forgiftninger og zoonoser (som fugleinfluensa) takles med reklamekampanjer for å opprettholde tillit og ”tiltak” for å rette skyld mot andre enn industriene selv. I forbindelse med fugleinfluensaen kunne man for eksempel få inntrykk av at det slett ikke var den industrielle produksjonen av høner som var årsak til virusmutasjon (slik det jo faktisk var), men tvert imot at et par frittgående høner og ville fugler var ”synderne” som forårsaket smitte.17)

Tiltak rettes alltid inn på å fremme næringene som produserer kjøtt og på å holde kjøttforbruket oppe… Ett tiltak er derimot litt annerledes – også det baserer seg på et fortsatt kjøttforbruk, men har ikke nødvendigvis som mål å fremme husdyrnæringen: Produksjon av kjøtt i laboratorier virker ved første øyekast som den mest usannsynlige av alle halsbrekkende øvelser for å holde kjøttet på forbrukernes tallerkener på tross av sykdommer, miljøkrise og økt bevisshet på dyrs rettigheter. Men selv om det absolutt er blant de mer avanserte og høyteknologiske ideéne (i dårlig selskap med bl.a. kumage-manipulasjoner), er dette kanskje tross alt mer fornuftig og fremtidsrettet enn det meste annet: Kjøtt som er løsrevet fra bruk av dyr, vil også være løsrevet fra problemer knyttet til dyreetikk, energitap, arealbruk og drivhusgasser…

Det enkleste er ofte det beste…

Men alle anstrengelser for de animalske matvarenes skyld, har likevel en ting til felles: Man overser den aller enkleste løsningen. Alle kostnadskrevende, høyteknologiske, fantasifulle (på godt og ondt) remedier for husdyrproduksjonens tre store problemer, bidrar til at folk overser den enkleste og mest innlysende løsningen: Å si farvel til kjøttindustrien… Den vegetariske løsningen har alltid eksistert. Mange har allerede valgt den. Vegetarmat har ingen-ting med utnytting av dyr å gjøre – ingen lider eller drepes. Vegetarmat er sunt for helsen og bærer ingen risiko for de sykdommer som assosieres med husdyrproduksjon. Vegetarmat forbruker mindre jordareal, mindre vann-ressurser, forurenser mindre og produserer mindre drivhusgasser – og en vegetarisk matpolitikk baserer seg ikke på at en del av verden skal fete seg på andres bekostning. Forbrukere må ikke la seg dupere av den virkelighetsopp-fatning kjøttbransjen har produsert, om at et massivt forbruk av kjøtt, egg og melk er en dyd i seg selv. Det gjelder å gjennomskue de rigorøse krumspring – fra forskning på kuer med “kengurumager” til intensiv kjøttproduksjon med ”klimamerking”. Det trengs ikke årevis med forskning eller millioner i investeringer for å velge bort miljøødeleggelse, utnytting av dyr og helseplager – den vegetariske løsningen ligger rett under nesen på hver og en av oss.

Noter:

1) ”Lamb Innovation-Breeding for high quality lamb carcasses”, www.umb.no 19.07.05;

2) ”Polyunsaturated fat and fish oil in diets for growing-finishing pigs: effects on fatty acid composition and meat fat, and sausage quality.”, Bryhni, E.A. Matforsk,

3) Reportasje fra et norsk forskningsprosjekt på miso som fôr til høner på Nrk TVs Scrødingers katt, sesong 2005. Det har ikke lykkes redaksjonen å finne forskninsprosjektet på UMBs eller Matforsks nettsider;

4) ”Benecol in meat products – Company news”, Eurofood, 11.04.02;

5) http://medlem.nortura.no/ norturamarked/norturamarked-uke-3-article18458-11859.html;

6) Fiktive “produktnavn” med rot i reell matforskning: ”Proteinpølser for å motvirke fedmeepidemien kan bli et av resultatene av samarbeidet.” (kilde 5); ”Lettmelk strømmer rett fra juret”, nationen.no., 30.05.07; artikkel om E-vitamin egg 11.02.04 på http://www.fk.no;

7) ”Livestocks Long Shadows – environmental issues and options”, FAO (Food and Agriculture Organisation of the United Nations), Rome, 2006;

8) ”Kilmagasser og kjøttproduksjon på storfe”, Selmer-Olsen, www.grovfornett.no 06.12.07;

9) Norges Bondelag i debatt med FIVH i Rett På, Nrk P1, 14.12.07;

10) ”Det snakkes alvorlig om å koble ut visse fôrmagefunksjoner for å gjøre produskjonen mer lønnsom.” (Ola Sandvik, Norsk Vet. Tidsskrift nr 3-84); ”Digestion and metabolism of ruminants”, Baldwin 1984, BioScience vol 34 no 4.; ”Strategies for reducing enteric methane emissions in forage-based beef production systems. The Science of Changing Climates- Impact on Agriculture, Forestry and Wetlands.” (Ominski, K.H. & K.M. Wittenberg, Conference at Univ. of Alberta , Edmonton, Canada, July 20-23 2004);

11) http://www.dagbladet.no/nyheter/2007/12/07/520513.html;

12) Om fett- tilskudd: siste artikkel i kilde 10. Om ”bioprotein” fra gass: ”Slik spiser de rike”, FIVH, 2004. Om urea: ”Effect of incremental urea supplementation of a conventional corn silagebased diet on ruminal ammonia concentration and synthesis of microbial protein”, Boucher et al, J Diary Science 2007 Des; 90 (12):5619-33;

13) ”Innredede hønebur – lidelsene fortsetter”, NOAH, 2002;

14) ”St. meld nr. 12 om dyrehold og dyrevelferd 2002-03, Landbruksdepartementet ( bl.a. s.167);

15) www.matforsk.no; bl.a. ”For- sker på matens psykologi”, 05.05.05;

16) FIVH i NOAHs Ark 3/07;

17) Bjørn Olsen på ”Fugleinfluensa og pandemitrussel”, SUM & Norsk Biologiforening, 30.03.06

___

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #1/2008.

Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.

Bli medlem