NOAH logo
Forsiden > Landbruk > NOAH om landbruksmelding… 2. des 2011

NOAH om landbruksmeldingen

I den nye Storingsmeldingen om landbruks– og matpolitkk er et av hovedbudskapene at kjøttproduksjonen skal øke. Den slår også fast at pelsnæringen er «omstridt», og at pelsdyroppdrett må tas opp som egen sak. NOAH forventer nå at Stortinget holder sitt løfte om avvikling av næringen i 2012.

To av vår tids største utfordringer er i følge lanbruksminsteren, Lars Peder Brekk, å øke matproduksjonen i takt med en voksende befolkning, samtidig som vi må begrense klimaendringene ved å fokusere på bærekraftig produksjon og en redukjson av klimagassutslipp. Under pressekonferansen til landbruksmeldingen la landbruksministeren vekt på at den økte landbruksproduksjon må realiseres gjennom å øke produksjon av kjøtt, smør, melk og egg.

Økt kjøttproduksjon: Hva med dyr og miljø?

Kyllinger produseres det stadig mer av. Foto: NOAH

 

– Man har allerede store dyrevelferdsproblemer innen produksjonen av kjøtt, egg og melkeprodukter. Da NOAH møtte landbruksministeren tidlig i arbeidet med stortingsmeldingen påpekte vi at redusert kjøttkonsum ville være et vesentlig tiltak for å bedre norsk dyrevelferd. Men landbruksmeldingen går motsatt vei – økt produksjon av dyr, men uten økt fokus på problemene det medfører for dyrene, sier veterinær i NOAH – for dyrs rettigheter, Siri Martinsen.

Ulike faglige instanser har de siste årene kommet ut med rapporter hvor sammenhengen mellom kjøttproduksjon og klimagassutslipp blir utførlig dokumentert. Globalt sett står husdyrproduksjonen I følge FN for minst 18% av de menneskeskapte klimagassutslipp, dette utgjør mer enn hele transportsektoren til sammen. Her i Norge viser nye tall fra NILF at landbrukssektoren er ansvarlig for over 15% av våre totale utslipp, 95% av dette kommer fra husdyrproduksjonen. I 2010 ble rapporten “Asserting the Environmental Impacts of Consumption and Production” lansert av FN, via United Nations Environmental Program. Rapporten oppfordrer til “et betydelig skifte i diett bort fra animalsk basert protein og mot mer vegetabilsk basert mat for å dramatisk redusere presset på miljøet”. Det er et paradoks at den nye landbruksmeldingen ønsker å øke produksjonen av kjøtt, samtidig som de ønsker å begrense sine klimagassutslipp.

– Vi må ta med i betraktning at det er motstridende hensyn med i bildet. Vi vet at kjøtt påvirker miljø og helse, men samtidig må vi ta med i betraktningen at Norge må produsere det som våre naturgitte forhold tillater. Landbruksmyndighetene kan heller ikke bestemme hva forbrukerne skal kjøpe, produksjonen blir bestemt av etterspørsel og forbrukerne blir selvsagt påvirket av ulike faktorer, som reklame og opplysning, sier Brekk i intervju med NOAH.

NOAH mener imidlertid at landbruksdepartementet vrir seg unna sin opplysningsplikt og at sammenhengen mellom forbrukers valg av kjøtt og den massive markedsføringen som bl.a. er muliggjort ved statlige midler og tilrettelegginger feies under teppet:

– Så vidt NOAH har klart å se ut i fra et rask blikk på stortingsmeldingen blir ikke miljøanbefalingene tatt notis av i det hele tatt. I de relevante kapitlene om miljø og global matvaresituasjon blir ikke konklusjonene fra FNs miljørapporter om at kjøttkonsum må reduseres til fordel for direkte plantekonsum, berørt annet enn høyst indirekte. Det nevnes såvidt at vannforbruket er stort ved husdyrproduksjon og at drøvtyggere produserer metan – men miljøforskeres klare anbefalinger om kutt i kjøttforbruk og – produksjon uteblir. Det er uholdbart at det eneste signalet landbruksdepartementet gir er at den animalske produksjonen skal øke – og resten av miljøansvaret lesser de over på forbrukerne. NOAH mener landbruksdepartementet har en opplysningsplikt om miljøproblemene ved kjøttforbruk, og at denne plikten ikke tas til følge, sier Martinsen.

Pelsdyrenes fremtid

pels-noah-mink-mink står i bur

Pelsdyrenes skjebne er ikke avgjort i landbruksmeldingen. Foto: NOAH

På direkte spørsmål på hvordan pelsdyrsaken vil tas opp, og om regjeringen vil respektere fristen på ti år som ble satt i Dyrevelferdsmeldingen, var Brekk svært unnvikende. «Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) om dyrehold og dyrevelferd» ble publisert i 2002. Der går Stortinget inn for å vurdere avvikling av pelsdyrholdet «dersom det ikke oppnås vesentlige avlsmessige forbedringer når det gjelder dyrenes mentale helsetilstand i løpet av en tiårsperiode». Tiårsfristen gjelder også «å sikre at rev holdes i driftssystemer som gir større mulighet for bevegelse og til å utvikle normal atferd» og «mink skal holdes i driftssystemer som bedre ivaretar dyrenes atferdsbehov». For rev må «dyrenes nærmiljø berikes vesentlig slik at dyrene stimuleres til utforsking og aktivitet, og gir mulighet for skjul hele året, oversikt over omgivelsene og ønsket sosial kontakt med andre dyr». For mink må «nærmiljøet berikes ved større areal og en innredning som stimulerer til utforsking og aktivitet».

– Nå er ti år gått. Det holder ikke at Brekk sier «den kommer når den kommer» om hvordan regjeringen vil håndtere pelssaken. Rev og mink sitter stadig i nettingbur. Utforsking og aktivitet er det like lite mulighet til nå som i 2002. En nettinghylle og en trepinne endrer ikke på dette faktum. Deres adferdsbehov er like lite tilfredsstilt som de alltid har vært. Næringen hevder også at dyrene nå er «avlet frem for å håndtere det å leve i bur». Men det er ikke mulig å «avle vekk» bevegelsesbehov, behov for artspesifikke adferder og sosiale behov,  Martinsen.

Nå er det viktig at Stortinget viser at de står ved sitt ord, og at lovnadene i 2002 ikke bare blir tomt prat. AP og SV må vise at de mener alvor med sine vedtak – uansett hva Brekk ønsker:

– Debatten om pelsdyrhold handler ikke om pelsfarmernes evne til å følge lovverk, det handler om hvorvidt vi i Norge ønsker et lovverk som tillater dyr i trange bur for et unødig produkt som pels. Senterpartiet og landbruksministeren kan ikke ha vetorett i forhold til dyreetisk utvikling i Norge, sier Martinsen.

 

Bli medlem