NOAH logo
Forsiden > Landbruk > Boikott blodig ullindust… 4. okt 2008

Boikott blodig ullindustri

Australias skjulte skam er ikke lenger så skjult. ”Mulesing” – den grusomme praksisen med å flå huden av merino-lammenes bakdel som et mottiltak mot flueangrep – skaper sterke reaksjoner også her i landet. NOAH oppfordrer til protester og boikott av merino-ull fra Australia.

Australia har verdens største bestand av merino-sauer, og produserer mer enn 50 % av verdens forsyning av merino-ull. Det er derfor stor sannsynlighet for at merinoull-produkter i norske butikker kommer fra australske sauer – som gjennomgår ubeskrivelige lidelser i produksjonen av ull og kjøtt.

Blodig mishandling

60-80 prosent av Australias merino-lam blir underkastet mulesing, og det er anslått at Australia til enhver tid har 82 millioner sauer som har gjennomgått denne mishandlingen. Lammene spennes fast i en spesiallaget stålinnretning, og store partier hud skjæres bort av bakparten. Dette foregår uten noen form for bedøvelse, verken under eller etter inngrepet.

Vitenskapelige undersøkelser viser at ”mulesing” er den mest akutte stressårsak av alle påkjenninger som sauer typisk går gjennom, inkludert haleamputering, kastrering og røffe slaktetransporter. I opp til 48 timer etter inngrepet står lammene med krum rygg og senket hode, og normal adferd er endret i opp til 72 timer. De verken spiser eller ligger, men står i stedet passive, ute av stand til å delta i normale aktiviteter. De blodige sårene er funnet å være uleget i 22 – 30 dager. Stressrelatert adferd kan påvises i opptil 113 dager etter mishandlingen, og det samme gjelder fryktreaksjoner overfor mennesker.

Forskning viser at sauer er svært intelligente og i stand til å gjenkjenne både saue-og menneskeansikter etter lang tid. Dette gir en viss pekepinn på det langvarige følelsesmessige stress sauene opplever i nærvær av menneskene som har påført dem så store pinsler.

Slakting i Midt-Østen

Australias ull- og kjøttindustri har mer enn ”mulesing” å ordne opp i. Hvert år blir ca. 6 millioner sauer – det høyeste tallet i verden – eksportert til Midt-Østen for å bli rituelt slaktet.

Transportene varer i flere uker. Lastingen av sauene kan ta opp til 5 dager, reisen opp til 32 dager og lossingen opp til 11 dager. Til sammen kan altså transporten vare i 48 dager – ca. 7 uker. Sjukdomsutbrudd hos dyrene har medført at mottakerland har nektet å ta imot dem, med det resultat at dyrenes lidelser er blitt forlenget med flere uker. Eksempelvis ble i 2003 en skipslast med sauer som hadde utbrudd av munnskurv liggende uten havn i 64 dager, og dødeligheten for de utpinte dyrene om bord økte til 9,82 prosent.

Generelt er dødeligheten under overfarten på 4,4 prosent, nesten 1000 dyr på hver reise. 50 prosent av dødeligheten skyldes at dyrene vegrer seg for å spise og sulter i hjel. 31 prosent av dyrene som omkommer blir kvalt eller klemt i hjel. Temperaturen kan ligge på 40 grader, og under slike forhold trampes dyr ned i kampen for å komme frem til ventilene. En kvern på skipet maler opp dyr som dør under overfarten og spyr dem ut i sjøen. Ifølge vitneutsagn kastes i mange tilfeller skadde og sjuke dyr levende i kverna.

Når dyrene ankommer Midt-Østen venter nye grusomme lidelser. Dyrene drives i land og over i andre transportmidler med slag av metallstenger og stokker forsterket med pigger, de sparkes, hales etter ører og bein eller kastes fra det ene transportmiddelet over i det andre. 20 prosent av dødeligheten under transporten skjer i forbindelse med lossing. Men de overlevende dyrene har ennå det verste i vente når de ankommer slakteriene eller markedsplassene, der de etter ytterligere mishandling får strupen skåret over og blørihjel.

Mange alternativer

Merinosauen er avlet frem for å gi maksimalt med ull per sau. De ekstra hudfoldene som avlen har frembrakt og det varme, fuktige klimaet i Australia gjør sauene utsatte for den såkalteblåflua, som legger egg under huden. Bøndenes løsning er å fjerne hud der sauene er mest utsatt, på dyrenes bakpart og undertiden også på skuldrene og i ansiktet. Paradoksalt nok viser det seg at de store, åpne sårene i perioder med mye fluer kan øke forekomsten av fluemark. Undersøkelser har vist at 85 – 95 prosent av sårene i enkelte tilfeller blir infisert med fluemark etter ”mulesing”. I tillegg kan lemlestingen føre til sykdommer som kreft og leddgikt.

Alternativene kan være hyppigere klipping, bedre tilsyn, parasittbehandling, vaksinering og insektmidler, men dette koster selvfølgelig mer enn å skjære hud av dyrene, en praksis som har vært vanlig rutine i Australia siden 1930. Etter påtrykk fra dyrevernsorganisasjonen PETA har ullindustrien investert i forskning som skal finne lønnsomme alternativ til ”mulesing”, og de har uttalt at de tar sikte på å fase ut ”mulesing” innen 2010. Millioner av dyr kommer til å bli mishandlet og utnyttet grovt de neste årene i ull-industrien, så den eneste dyrevennlige løsningen er å slutte å bruke ull og heller gå over til andre alternativer. Et eksempel kan være klær laget av soya eller bomull.

Kilder: Savethesheep.com og Wikipedia

Bli medlem