NOAH logo
Forsiden > Landbruk > Bokanmeldelse: “Å spise… 30. sep 2010

Bokanmeldelse: “Å spise dyr”

av Jonathan Safran Foer,  2009
341 sider
anmeldt av Arild Tornes

Jonathan Safran Foer ble berømt med romanene Everything is Illuminated (2002) og Extremely Loud and Incredibly Close (2005). I fjor ga den amerikanske forfatteren ut sin første fagbok, om temaet industrielt husdyrbruk og kjøttspising. Den har nylig blitt oversatt til norsk. Å spise dyr er å finne i butikkene fra oktober 2010.

Som de andre bøkene er Å spise dyr godt skrevet. Det er en personlig fortelling og en grundig dokumentar, en fagbok med litterære kvaliteter. Foers ambivalens rundt å spise dyr begynte som barn. Gjennom årene har han vaklet frem og tilbake mellom en vegetarisk og en animalsk kost. Det var fødselen til hans sønn som for alvor gjorde det nødvendig å ta et oppgjør med kjøttspisingen en gang for alle. Han måtte finne ut om dette var en tradisjon han ville føre videre til sitt barn. Denne boken og hans personlige beslutning om å bli vegetarianer var utfallet av tre års research om samfunnets kjøttproduksjon.

Boken begynner med Foers familiebakgrunn og betraktninger rundt matens sosiale og kulturelle betydning. Tredje kapittel er en leksikalsk begrepsavklaring innen feltet. Det gis kritiske analyser av språkbruken med dens ideologiske forvrengninger. Som for eksempel hva merkelappene ”human”, ”frittgående” og ”økologisk” egentlig betyr for dyrenes velferd, når de leses påklistret animalske forbruksvarer; ”bullshit” er kortversjonen av Foers konklusjon.

Tross forfatterens kritiske holdning til disse forsøkene på å reklamere for ”etisk kjøtt”, mener han at det er en mulighet. Foer skriver at å avstå fra å spise dyr er nødvendig for han, men også at han ikke er prinsipiell motstander av kjøttspising.  Det er en litt slapp pragmatisme og relativisme som ligger bak hans vegetarianisme. I et intervju med Morgenbladet sier han: «Hvis du stiller spørsmålet på riktig måte – ikke om kjøtt er riktig eller galt, men om det er måten vi produserer kjøtt på som er rett eller feil – så er folk enige om mye». Denne holdningen preger boken, fokuset er på dyrs lidelser, ikke selve undertrykkelsen av dem, eller etikken rundt å drepe. Men det er feil å si at det er to forskjellige måter å formulere spørsmålet på, for det er to forskjellige spørsmål. Det slår meg at Foer fortrenger det første på samme måte som han kritiserer forbrukere for å fortrenge realitetene de støtter innen industri-landbruket – fordi det er for ubehagelig å ta inn over seg.

Under nattens mulm og mørke sniker en dyrevernaktivist seg sammen med forfatteren inn i en kalkunfabrikk. Foer besøker også andre gårder og slakterier – med tillatelse. Statistikk og vitnebeskrivelser står for mesteparten av den grufulle dokumentasjonen fra dyrefabrikkene. Han tar også opp industriens miljøkonsekvenser som f.eks. giftutslipp, og finner grunnlag for å hevde at forholdene der forårsaker utbrudd av svine- og fugleinfluensa. Fisker blir heller ikke ignorert av Foers granskning. Han beskriver fiskeindustriens enorme ødeleggelser av naturen under vannet og fiskenes pinefulle død, som uunngåelig er resultatet av at vi spiser dem, enten de kommer fra oppdrett eller frifangst.

Stemmer utenfra kommer også til uttrykk. Både en husdyrbonde fra industrilandbruket, et par dyrevernaktivister, husdyrbønder fra småbruk og en veganer som designer slakterhus, har egne tekster hvor de presenterer seg selv og sine perspektiver.
Å spise dyr er frisk og morsom å lese, minus den dokumenterte dyretorturen. En styrke er at den fortrinnsvis er beskrivende og utforskende fremfor å virke belærende, slik at det blir lettere å følge ham på veien og gir leserne mulighet til å gjøre seg opp sine egne vurderinger. Et dyrerettighetsperspektiv presenteres av en aktivist fra PETA, men det er ikke konklusjonen som Foer selv ender opp med. Boken har ikke så mye nytt for dem som er oppdatert på industrielt husdyrbruk fra før av, og den går ikke i dybden av etikken. Selvfølgeligheter om å redusere lidelse er det Foer appellerer til, og mange lesere vil sikkert følge ham langt på vei.

Det gis kritiske analyser av språkbruken med dens ideologiske forvrengninger. Som for eksempel hva merkelappene ”human”, ”frittgående” og ”økologisk” egentlig betyr for dyrenes velferd, når de leses påklistret animalske forbruksvarer; ”bullshit” er kortversjonen av Foers konklusjon.

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #2/2010.

Bli medlem