NOAH logo
Forsiden > Landbruk > 2019  – Året for planteb… 21. jan 2019

2019  – Året for plantebasert mat

Fotograf Lisa Westgaard

 

The Economist publiserte nylig en sak om at 2019 blir «veganernes år», året der plantebasert kosthold blir «mainstream»[1], og Aftenposten kunne 3. januar fortelle oss at «Kjøtt har begynt å stinke»[2] Stadig snakkes det om kjøttforbruk og vegetartrend i media. Samtidig fylles norske fryselagre opp til randen av overprodusert kjøtt[3]. Men flere og flere uttrykker at de ønsker å kutte i kjøttforbruket. 4 av 10 nordmenn fortalte Opinion i 2017 at de ønsker å spise mindre kjøtt, og interessen for vegetariske produkter stiger eksponentielt ifølge dagligvarekjedene[4]. For første gang siden 2010 gikk kjøttforbruket ned i 2018.[5]

 

VINN-VINN-VINN

Det er mange ulike grunner til å kutte i forbruket av animalske råvarer; både helse, miljø og dyrevelferd. FNs klimapanel publiserte høsten 2018 en omfattende klimarapport, hvor de konkluderte med at det er nødvendig å kutte i forbruket av kjøtt, spesielt i den vestlige verden, om vi skal nå 2 graders-målet i Paris-avtalen[6].  En tilsvarende omfattende studie, publisert i tidsskriftet Science sommeren 2018 konstaterte at det beste man kan gjøre for miljøet er å følge et plantebasert kosthold – på grunn av de store konsekvensene husdyrproduksjon har på bruk av land, forurensning, klimagassutslipp og biologisk mangfold[7]. I forbindelse med klimaforhandlingene i Polen, COP24, før jul 2018 publiserte Verdens helseorganisasjon en rapport som kartla helse-effektene av en mer bærekraftig diett – her ble det også sett en sterk sammenheng mellom redusert kjøttforbruk, helse og bærekraft.[8] Et plantebasert kosthold bidrar også til at færre dyr lider i intensive produksjonssystemer.

«Det beste du som enkeltperson kan gjøre for miljøet er å velge et vegansk kosthold»
– Joseph Poore, Universitetet i Oxford. 2018

17. januar 2019 lanserte stiftelsen EAT en rapport om «The Great Food Transformation». Deres konklusjon underbygger det som tidligere er konstatert – vi må kraftig redusere forbruket vårt av animalske matvarer og spise i aller største grad plantebasert.[9] Om vi ikke gjør drastiske endringer på landbruk og kosthold, så vil det ha irreversible og potensielt katastrofale konsekvenser, både for planeten og helsen vår, konstaterer de 37 forskerne bak rapporten. – Det er akutt nødvendig med en radikal transformasjon av det globale matsystemet om vi skal fø 10 milliarder mennesker innen 2050. For å få til dette presenterer forskerne bak studien fem strategier for et sunnere kosthold og bærekraftig matproduksjon. Ved å ta utgangspunkt i, blant annet, allerede eksisterende forskning på feltet konkluder de med at en hovedsakelig plantebasert diett er bærekraftig for både planet og helse. Dette krever minst en halvering av kjøttforbruket globalt, og kan føre til en forebygging av ca. 11 millioner dødsfall i året på grunn av de tydelige helse-effektene av et endret kosthold.

Samtidig som dette krever en endring i kosthold, krever det også en endring i produksjon av mat, og reduksjon i matsvinn. For å få til en global mattransformasjon er vi som verdensbefolkning nødt til å halvere matsvinn, spise i aller høyeste grad plantebasert, samt ha et høyt ambisjonsnivå når det kommer til bærekraftig intensivering av matproduksjonen vår. Dette innebærer blant annet å lukke «avlingsgapet» med 70-90%, optimalisere bruk av land, og i større grad resirkulere næringsstoffer. Avlingsgap referer til forskjellen mellom hva en kunne ha produsert, mot hva man faktisk produserer.

EAT-Lancet kommisjonen oppfordrer til internasjonal og nasjonal forpliktelse for endring av kosthold – økt inntak av plantebasert mat og begrenset inntak av animalske produkter. Dette innebærer tilgjengeliggjøring av sunn mat, og at sunn mat er rimeligere. Forbedret informasjon og markedsføring ut til forbruker, samt investeringer i offentlig helseinformasjon og bærekraftsopplæring.

«Det er overraskende at politikere og beslutningstakere demonstrerer så lite med tanke på behovet for strategier for å redusere kjøttkonsum og for å oppfordre mer bærekraftige spisevaner…» FNs klimapanel i rapporten “Global warming of 1.5 ºC”. 2018

Disse punktene er viktige og kan knyttes direkte opp mot forbruker. Om en ønsker endring må man involvere folket på gata. Her er bevisstgjøring og kunnskap viktig. Hva man som enkeltperson kan gjøre for å motivere til endring føles kanskje noen ganger lite i det store bildet, men nettopp derfor er det viktig at man tilgjengeliggjør og forenkler det å ta bærekraftige valg. Nasjonale myndigheter bør også ta sikte på å formidle faktabaserte og nøytrale kostholdsråd til befolkningen. I Norge bør dette bety at formidlingen av kostholdsrådene forsterkes, men også at næringsinteresser skilles ut av det offentlige – for eksempel ved en avvikling av opplysningskontorene for kjøtt, egg og melk.

NOAH jobber gjennom vegetarkampanjen med nettopp dette. Vi ønsker å spre informasjon til enkeltpersoner som kan gjøre en forskjell, samt til institusjoner som kan videreføre denne kunnskapen. Derfor sender vi elevheftet «Bærekraftig matkultur» gratis til grunnskole-elever rundt om i landet, til undervisning i mat og helse-faget. Vi deler ut vegetarmagasin på stand og informerer de vi møter om fordelene av å spise vegetarisk. Vi fører også den internasjonale kampanjen Meatless Monday i Norge, for å nettopp øke tilbudet av vegetarisk mat i kantiner og serveringssteder. Flere videregående skoler, folkehøgskoler og universiteter er med på denne kampanjen. Samtidig jobber vi politisk med «kostholdspolitikk» lokalt, regionalt og nasjonalt. Der det er aktuelt kommer vi med innspill til politikk både innenfor landbruk, helse, dyrevelferd og miljø. Vi kommuniserer også med næringsliv og aktører innenfor verdikjeden for mat.

 

TIPS

Om du lurer på hva DU kan gjøre for å leve mer bærekraftig, sunt og dyrevennlig kan du ta en titt på NOAHs nettside meatless.no. Her finnes det mange tips og inspirasjon.

 

  • Du kan for eksempel snakke med dine lokale politikere, eller spørre etter et vegetarisk alternativ neste gang du er ute og spiser.
  • Ved kommune- og stortingsvalg, stem på de politikerne som tar hensyn til bærekraft, dyrevelferd og helse.
  • Be skolen eller arbeidsplassen din om å tilby plantebasert mat i kantinen, eller kjøp vegetariske produkter på butikken.
  • Det kan være så enkelt som å spørre etter kjøttfrie produkter på nærbutikken eller invitere venner over på et velsmakende plantebasert måltid. Du kan også bestille NOAHs vegetarmagasin eller elevhefte gratis til din skole på nett.
  • Støtt NOAHs arbeid ved å bli medlem http://www.dyrsrettigheter.no/stott-oss/

 

Som EAT-Lancet kommisjonen sier: «Datagrunnlaget er både tilstrekkelig og sterkt nok til at man kan kreve umiddelbar handling». Men det finnes ingen «quick fix», vi må faktisk gå inn for å endre matsystemet vårt. Her kan alle bidra!

 

[1] (The Economist, https://worldin2019.economist.com/theyearofthevegan?utm_source=412&utm_medium=COM hentet 17.1.2019)

[2] (Kjersti Nipen, «Kjøtt har begynt å stinke», A-magasinet, 4.1.2019).

[3] (Nortura marked http://marked.nortura.no/markedsprognose/prognosen-2019-stor-overproduksjon-av-egg-og-narmere-markedsbalanse-for-storfe-article42805-14329.html hentet 17.1.2019).

[4] (NRK, https://www.nrk.no/buskerud/mer-veggismat-1.14381894 hentet 17.1.2019).

[5] (Animalia. 2018. Kjøttets tilstand 2018).

[6] (IPCC. 2018. «Global Warming of 1.5ºC»).

[7] (Poore, J. & T. Nemecek. 2018.  «Reducing food’s environmental impacts through producers and consumers». Science 360, 987-992. Lastet ned fra http://science.sciencemag.org/ 4. juni 2018).

[8] (WHO. 2018. «Health and Climate Change. COP24 Special Report»).

[9] (EAT-Lancet Commission, 2019. “Food, Planet and Health: Healthy Diets From Sustainable Food Systems. Summary Report”).

Bli medlem