NOAH logo
Forsiden > Landbruk > “Burhønsforbud” –men… 1. jan 2000

“Burhønsforbud” –men vil hønene merke forskjell?

av Camilla Andersson

EU har vedtatt forbud mot å holde høner i tradisjonelle bur fra 2012. Som følge av EØS-avtalen er også Norge bundet. Forbudet er selvsagt en seier for dyrevernbevegelsen – men er det grunn til å juble? Det er bra at burhønsenes velferd diskuteres. Og det er bra at man lovfester minstekrav for å forsøke å gjøre livet litt mer levelig for hønene. Men alternativene EU har lovfastsatt innebærer i realiteten små forskjeller for hønene.

Forbudet mot å holde høner i tradisjonelle bur ble vedtatt 19. juli 1999, og er gitt i et direktiv til medlemslandene fra EUs ministerråd: “Direktiv om minstekrav til beskyttelse av eggleggende høner”.1) Det gjelder imidlertid ikke besetninger på under 350 høner eller besetninger for avlsdyr. Fra Prior Norge får NOAHS ARK opplyst at ca 68 % av norske enheter har færre enn 500 høner, men at det ikke var noen oversikt over hvor mange av disse som har færre enn 350. NOAHS ARK kan derved bare anta at en god del besetninger i Norge vil bli unntatt fra EUs nye regler. Dette avhenger naturligvis av hvilke regler Norge vedtar. EUs krav er kun minimumsbestemmelser, det enkelte land står fritt til å ha strengere regler.

Det er gitt flere tidsfrister i EU direktivet: Det viktigste er at eggproduksjon i tradisjonelle hønebur er forbudt fra år 2012. I januar 2003 er det forbudt å ta i bruk nye anlegg med slike bur, og eldre anlegg må fra samme dato oppfylle visse minstekrav for å bli tillatt brukt i overgangstiden. Mellom 2003 og 2012 skal burhøns i EU ha minst 550 kvadratcentimeter hver. Dette er mindre enn et A4 ark som er drøyt 600 kvadratcentimeter. De norske burreglene tilfredsstiller de overgangsregler som er satt av EU, med unntak av at det ikke er kloslipere i norske bur.2)

Det skal allikevel være mulig også etter 2012 å holde verpehøner i bur, men burene skal da være noe større, og hva direktivet betegner som «berikede». Men hva innebærer det? De fleste har sett hvordan norske burhøns lever og lider på sine tilmålte 700 kvadratcentimeter. Etter de nye EU reglene skal hver høne ha 50 kvadratcentimeter mer plass enn norske høner, d.v.s. 750. Totalt skal buret være minimum 2 000 kvadratcentimeter. Så kommer det som i større grad skiller de nye burene fra de tradisjonelle: en kaller burene “berikede” eller i Norge; “trivselsbur”. Hvert bur skal inneholde reir, strøareal, og en passende sittepinne. Dette gir jo større aktivitetsmuligheter enn et nettinggulv, men spesielt rikt kan miljøet ikke sies å være. Man kan selv tenke seg forskjellen mellom en “uberiket” glattcelle og en glattcelle “beriket” med seng, vaskeservant og avis.

Hva er EUs alternativ til burdrift?
Det er også fastsatt detaljerte krav til de såkalte «alternative systemene» som innebærer gulv- og løsdrift. Her slipper hønene å sitte innesperret, og de har noe større plass enn sine medsøstre i bur. Men det er tillatt å ha så mange som ni høner per kvadratmeter “nytteareal”. Som nytteareal regnes areal utenom reirene. Syv høner kan dele et reir – eller 120 høner en kvadratmeter fellesreir. Det er videre tillatt at gulvet heller så mye som 14 prosent.

Senest 1. januar 2005 skal EU-kommisjonen forelegge ministerrådet en utredning om veterinærmedisinske og økonomiske sider ved de ulike produksjonssystemene. Samtidig vil rådet ha forslag til endring av direktivet. Disse forslagene skal også ta utgangspunkt i forhandlingsresultatet i verdenshandelsorganisasjonen WTO.

Det kan bli to utfall av det nye EU direktivet. Det kan være det første skritt mot en mer dyrevennlig eggproduksjon, eller det kan bli en sovepute for landbruket, som har tatt et lite skritt mot en dyrevennlig produksjon. Folk lures til å tro “trivselsbur” er trivelige og “løsdrift” gir frihet. Fine navn på eggpakkene nører opp under slike misoppfatninger.

Produsentene merker at publikum er mer bevisste når de kjøper egg. Det er en økende etterspørsel i de fleste vestlige land etter egg fra høner i løsdrift. I enkelte land utgjør egg fra løsdrift opp mot 30 % av totalmarkedet.4) Dette viser at utviklingen innen landbruket er lydhør for forbrukernes vilje. Det gjelder bare at forbrukerne vet hva de vil… De fleste kjøpere av egg fra “frittgående høner” tror nok de kjøper nettopp det, og ikke egg fra høner i løsdrift med ni dyr per kvadratmeter. Og hvilken forbruker kan gjette at “trivselsbur” er et lite høne-helvete? I jungelen av landbruks-begreper har forbrukeren et ansvar for å informere seg selv. Og ikke være fornøyd før hønene virkelig er det.

Kilder
1) «Direktiv om minstekrav til beskyttelse av eggleggende høner», EU direktiv 1999/74/EC av 19.07.99; 2) «Framtidige driftsformer i norsk eggproduksjon», fra Institutt for Husdyrfag, Norges Landbrukshøgskole og Institutt for Storfesjukdommer, Norges Veterinærhøgskole; 3)»Resultater fra første seleksjon mot fjørhakking”, Jessica Kathle, Institutt for Husdyrfag, Norges Landbrukshøgskole.

___

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #1/2000.

Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.

Bli medlem