Velg en dyrevennlig påske

Påsken nærmer seg - og for mange nordmenn innebærer dette et økt forbruk av egg og andre animalske produkter knyttet til påskens maskoter. Men mens reklameplakater viser oss glade kyllinger, ser realiteten for disse dyrene helt annerledes ut. Hvordan kan vi velge mer dyrevennlig i påsken?

Den lykkelige påskekyllingen, den søte kaninen og det solgule påskeegget – blide dyr er i stor grad omfavnet i påskens symbolikk. Dessverre er disse motivene langt unna det som er virkeligheten for norske dyr. Løfter man blikket virker det paradoksalt at vi velger å omgi oss med bilder av smilende kyllinger i den samme tiden på året der eggsalget dobles, når hver eneste hanekylling som fødes innenfor eggindustrien puttes i en kjøttkvern dagen etter han er født.

For NOAH er det viktig med åpenhet om dyrenes faktiske leveforhold. Derfor har vi laget en liten oversikt over påskens symboldyr – deres naturlige behov og de faktiske forholdene de lever under.

Eggproduksjon

I påsken spiser nordmenn dobbelt så mange egg som ellers i året. Over 26 millioner egg vil bli konsumert i løpet av de fem påskedagene. Hvordan går det høye eggforbruket utover dyrene som utnyttes for å produsere dem?

Forskjellen mellom høners liv i naturen, hvor de lever i små flokker, steller hverandre, sandbader og sover på tregreiner, og deres liv i norsk eggproduksjon, er enorm. Mange høner lever hele livet i bur, på et areal tilsvarende et a4-ark.

Helt primære behov, som det å kunne strekke på vingene, er tatt fra dem. Andre høner lever i haller med 9,5 dyr per kvadratmeter. Typisk er 7500 dyr sammen. Heller ikke her kan behovet for bevegelse og naturlig adferdsutøvelse tilfredsstilles. Fuglene får aldri oppleve sollys eller frisk luft – allikevel kalles dette ”frittgående”. Ca. 3% lever i økologisk produksjon, hvor de har krav på uteareal på 2 kvadratmeter per dyr. Men dette gjelder kun 1/3 av tiden.

Brune høner i bur i eggefabrikk
Over 250 000 høner lever i bur i Norge. Burene er så trange at de ikke kan strekke ut vingene Foto: NOAH

I naturen legger høner 10-12 egg i året, mens de i alle de nevnte driftsformene er avlet frem til å legge rundt 300. Dette fører til at et høyt antall får egglederbetennelse. Andre lidelser, som benskader, leversykdom og stereotyp adferd som følge av mangel på bevegelse og naturlig adferdsutøvelse, er også vanlig i alle driftsformene.

Hannkyllinger blir kvernet levende kun én dag gamle fordi de ikke er ”til nytte” i produksjonen, og når hønene ikke legger nok egg til å være lønnsomme, blir de ”destruerte” – gasset ihjel. De er da som regel rundt ett og et halvt år gamle, og har aldri fått være mor selv om de har lagt hundrevis av egg. Les mer om høner i norsk eggproduksjon her.

Kyllingproduksjon

De glade kyllingene på påskepynten illustrerer ikke akkurat virkeligheten for de over 70 millioner kyllingene som slaktes hver år i Norge. Fugleungene lever ca. 30 stykker på hver kvadratmeter og selv om det ikke er noen definert grense på hvor stor en flokk kan være, har det vært vanlig å holde 20.000 under samme tak.

Gulvet er dekket med strø som blir fullt av urin og avføring, noe som fører til etsesår. Kun 30 dager gamle har kyllingene som følge av avlen oppnådd dobbel vekt av en voksen urhøne, og er klare for slakt. Bena og organene klarer ikke å følge med i veksten, og fuglene risikerer lammelser, benbrudd og væskeansamlinger i buken. Foreldredyrene til disse kyllingene sultefôres hele livet for at ikke bena deres skal knekke.

Bilde av kyllinger trykt oppå hverandre i lite rom
Kyllinger lever tett i tett i store haller. Det er vanlig å ha 20.000 kyllinger sammen. Foto: Andrew Skowron

Transporten til slakteriet er langt fra en positiv opplevelse for dyrene, og mange tusen dyr dør eller skades hvert år. Dødsårsaker under transport kan være ekstreme temperaturer, kombinasjonen stress og sykdom, eller at dyrene klemmes i hjel grunnet plassmangel.

Kyllingenes siste levetid på slakteriet er også langt fra hyggelig – her blir de hengt de opp ned etter bena på et samlebånd og sendt inn i et strømførende vannkar, eller de helles over i beholdere og blir gasset i hjel. Bedøvelsesprosessen medfører stor fare for at enkeltdyr ikke blir bedøvet, og hastigheten umuliggjør individuell sjekk av bedøvelse. Det er flere ganger avdekket lovstridig slakting av kyllinger ved norske slakterier, og kyllinger har blitt utsatt for ekstrem smerte når de ikke har blitt gjort bevisstløse før halskutting og skålding.

Kalkunproduksjon

Kalkun er en annen fugleart det er vanlig å spise i påsken. Forbruket av kalkuner har økt i Norge, og årlig slaktes ca. 1,3 millioner kalkuner. På samme måte som for kyllinger får kalkuner svake ben, lammelser og leddsmerter på grunn av den unormale veksten. De kan også få etseskader, liggesår og organforstyrrelser som følge av at de hemmes i bevegelse både av plassmangel og av de store kroppene.

Bilde av skogsfugler i fabrikk
Skogsfugler i fabrikk: Kalkuner lever under uakseptable forhold, tett i tett uten noen som helst mulighet til utfoldelse eller naturlige behov. De blir også fysisk skadet på grunn av produksjonen. Bildene er fra Sverige, hvor reglene er tilsvarende som i Norge. Foto: Jo-Ann McArthur

Kalkunene lever tett i tett i låvebygninger hvor det er 5-6 kalkuner per kvadratmeter, og hvor de er lagt fra å få utløp for naturlige behov. Slaktemetodene er lik som for kyllinger. En rapport fra Vitenskapskomiteen om norsk kalkunproduksjon konkluderer med at det er «store dyrevelferdsmessige utfordringer ved dagens driftsformer». F.eks. har 40% av kalkunene som leveres til slakt smertefulle etseskader under føttene.

Les mer om kyllingene og kalkunene i norsk kjøttproduksjon her.

Påskelam

I tillegg til høner og kyllinger er lam og harer/kaniner dyr vi ofte forbinder med påskefeiringen – og mange spiser lam i påsken. Også disse dyrene avbildes glade og i naturen – og de gleder seg til påske. Men hvordan har disse dyrene det i virkeligheten? Og gleder lammet seg virkelig til å bli slaktet for å ligge på noens tallerken?

Mange tror at sauer har det bra fordi de får gå på beite. Det mange glemmer er at også disse står innesperret i binger i vinterhalvåret, for så å transporteres og slaktes. Over en million sauer og lam slaktes årlig i norsk kjøttproduksjon. Selv om disse får være ute på beite deler av året, tilbringer de resten av året i binger, hvor de lever med en plass på én kvadratmeter per sau.

sauer bak et gjerde
Over en million sauer og lam slaktes årlig i Norge. Selv om de får være ute på beite deler av året, tilbringer de resten av året i trange binger.

Beite er heller ikke problemfritt: Ca. 100 000 sauer og lam dør på beite årlig, og Mattilsynet har uttalt at lidelsene til sauer på beite er den største dyrevelferdsutfordringen i Norge. De påpeker at det er ikke-rovdyrrelaterte årsaker som er årsaken. Dyrene avles for mye kjøtt og ull, hvilket gjør kroppene deres mindre egnet for utfordringene i naturen, hvor de blir overlatt til seg selv. De er dermed også dårlig rustet til å forsvare seg mot rovdyr.

Når sauene skal slaktes, drives dyrene i flokk inn på slakteriet, og bedøves med strømstøt mot hodet før de blodtappes. Da de står i grupper, må resten av flokken ofte være vitne til at en og en av dem får strømstøt.

Les mer om lammene og sauene i norsk kjøttproduksjon her.

Påskeharer og kaniner

Kaniner som koser seg på en blomstereng er også blant påskens vanlige motiver. Dessverre lever kaniner som brukes til kjøttproduksjon hele livene sine innesperret i trange bur, isolert fra andre av samme art. Kaniner er avhengige av både god plass og ikke minst sosial kontakt med andre kaniner for å trives. De har også et naturlig behov for å hoppe og springe, noe som ikke er mulig for dem i bur.

Bilde viser en forsøkskanin med store sår
Denne type smertefulle hudtester er nå forbudt for kosmetikkformål i EU/EØS, men kan fortsatt utføres for kosmetikk som selges f. eks. i Kina.

I tillegg brukes kaniner som forsøksdyr i Norge, både i grunnforskning og i undervisningsforsøk. Også disse lever innesperret i bur, og blir i mange tilfeller utsatt for smertevoldende forsøk.

Hva med harene i den norske naturen? På tross av at hare er oppført som en «nær truet» art i Norge, drives det med jakt også på disse dyrene.

Tips til en dyrevennlig påske

Det aller beste du kan gjøre for dyrene er å ta avstand fra industrier som utnytter dem og tar livene deres. Ønsker du å velge en dyrevennlig påskefeiring i år? I denne artikkelen finner du blant annet tips til vegansk og vegetarisk påskemat.

NOAH ønsker alle en god og dyrevennlig påske!

Vi håper at disse tipsene kan være til inspirasjon, og at du velger å la årets påskefeiring bli dyrevennlig. Til glede både for deg selv og dyrene! God påske!

NOAH jobber hardt for å motvirke utnytting og mishandling av dyr, MEN VI TRENGER DIN HJELP.