Mandag 15. februar publiserte Vitenskapskomiteen (VKM) sin rapport om kalkuner i Norge, og ikke overraskende konkluderer de med at det er «store dyrevelferdsutfordringer ved dagens driftsformer» – også der reglene følges.
1,3 millioner kalkuner slaktes årlig i Norge, men dyregruppen har fått lite oppmerksomhet. Konklusjonene til VKM er som NOAH har forventet:
– NOAH kom med innspill til utredningen, og synes det er på tide å løfte frem kalkunenes lidelser i produksjon. Det er ikke overraskende at VKM fastslår at det er «vanskelig å tilfredsstille alle fysiologiske og atferdsmessige behov hos kalkuner» i produksjon. Tvert imot har produksjonen, på samme måte som hos kyllinger, fullstendig forvrengt dyrenes fysiologi, og deres adferdsbehov blir kort sagt neglisjert. NOAH er glade for at VKM har presentert et såpass usminket bilde av næringen, sier Siri Martinsen, veterinær og leder i NOAH.
Av de mest problematiske punktene VKM trekker frem er sårskader på bein og bryst på grunn av fuktig strø. Videre nevnes dårlig kvalitet på fôr og vann, temperatur- og lysstress og «mangel på miljøberikelse, utilstrekkelig plass for bevegelse og hvile og for å styre klar av aggressive artsfeller, for høyt nivå av dyretetthet, samt ulike parametere for luftkvalitet». VKM påpeker også at det er mangel på data når det gjelder en del av de risikomomentene kalkunene opplever.
– VKM har nå gitt en risikovurdering som påpeker en rekke problemer for dyrene. Spørsmålet er hva myndighetene vil gjøre med det. Skal man være ærlig er kalkunavlen, på samme vis som kyllingavlen, strengt talt i strid med Dyrevelferdsloven; Dyrene kan ikke utføre normale funksjoner og adferd rett og slett pga en abnorm vekst. Det bør være grenser for hvor lenge man ser bort i fra prinsippene i Dyrevelferdsloven for næringshensyn, og kalkunavlen er nå satt på kartet av myndighetenes eget vitenskaps-organ, som en av de problematiske dyreproduksjonene i Norge, sier Martinsen.
VKMs rapport kan leses her.
Les mer om hvordan kalkunene i norsk kjøttproduksjon lever her.
