NOAH logo
Forsiden > Kjæledyrindustri > Kommentar: Proaktiv… 1. jan 2006

Kommentar: Proaktiv familiedyrpolitikk

Audhild Schanckeav Audhild Schancke

En dyrepark tar imot kaniner og andre dyr som ikke lenger er ønsket. Dyrene blir ikke boende i dyreparken, men avlives for å bli mat for de dyrene parken lever av å stille ut. Begge gruppene av dyr lider urett.

Ville dyr tvinges inn i et avhengighetsforhold til mennesker, til et begrenset liv bak et gjerde. Mens dyr som ikke kan få god livskvalitet uten beskyttelse og stell, sviktes av dem de har vært nødt til å feste sin lit til. Til tross for titalls millioner arbeidstimer nedlagt i å omplassere dyr de siste 30 årene, er det fremdels mer normalt enn unormalt å ha et dyrehold som ender i drap av dyrene eller hjemløshet.

Dyrerettighetsforkjempere kjemper for dyrs like rett til hensyn, og mot at bruksmentalitet heller enn dyrs artspesifikke behov skal bestemme hvilke forhold dyr skal leve under. Det er godt å vite at det å ha sine kolleger i dyrerettighetsbevegelsen betyr at hensynet til dyrs interesser inkluderer dyrenes interesse i å beholde livet såvel som helsa. Avliving blir nemlig av de som er satt til å ivareta dyrevernloven rutinemessig sett på som det beste dyrevern. Dette til tross for at dyrene ofte er friske eller har plager som kan bøtes. Det er ikke grunnlag i kunnskapen om dyrs følelsesmessige og mentale evner til å betrakte avliving av dyr som dyrevernmessig nøytralt, mens dreping av mennesker, selvsagt med rette, anerkjennes som en meget ekstrem og berøvende handling.

Dyreparken i Kristiansand hevder i likhet med mange veterinærer, at dyrene kunne lide en verre skjebne om de ble avlivet av noen andre. Slike argumenter får mange til å føle at det ikke nytter å håpe på å endre samfunnet. NOAH ser det derimot som en grunn til å oppfordre veterinærer til å bruke sin faglige tyngde til å skape andre holdninger til hva som kan sies å være ansvarlig overfor dyr; omsorg og vennskap som varer til livets slutt uvergelig kommer.

Katter er i en spesiell posisjon i det at de fleste av dem har anledning til å stikke av fra hjemmet om det ikke er noe der som forteller dem at de er respektert og ønsket. Mange katter finner rett og slett ikke veien hjem,eller forlates. Når usteriliserte hunkatter går ute, ligger tragediene rett rundt hjørnet.Føder hun kattunger ute, er sannsynligheten stor for at de fryser eller sulter ihjel. Dersom kattungene lever opp, men ikke opplever noen positiv kontakt med mennesker de første par månedene av livet, vil de fleste bare få negative opplevelser knyttet til mennesker; de kan bli jaget eller skutt på.

NOAHs kampanje KatteKrav har avdekket at både ordførere og veterinærer ikke har fått med seg at loven overhodet ikke åpner for å skyte på antatt eierløse katter fordi man ikke liker at de eksisterer, eller for å «forebygge lidelse». En ordfører fra Sogn og Fjordane svarte nylig på en søknad om midler til sterilisering, at ei kule bare koster 70 øre. Den reelle prisen for samfunnet er en helt annen. Katteeiere som bryr seg kan ikke slippe ut katten sin uten engstelse for at katten skal bli drept. Katteeiere som ikke bryr seg, får et signal om at dersom de ikke følger opp katten sin, opphører simpelthen eierskapet og dets plikter, og at avliving er en lettvint og akseptert løsning. Barna må konkludere med at voksne prater om toleranse, empati og inkludering, men handler på en måte som får ordene til å lyde hule. Forfølgelse av katter leder til et kaldt samfunn, mens gjennomtenkt hjelp til katter har positive ringvirkninger for lokalsamfunnet.

Tall fra amerikanske byer der innfanging for avliving har blitt avløst av steriliserings-og matingsprogram for katter som det ikke er rom for i omplasseringsmodellen,viser at det offentlige faktisk bruker mindre penger på hjemløse katter enn før.Det er bare et omsorgsprogram som kan gjøre at det blir færre hjemløse katter på sikt, gjennom den holdningskapende effekten og ved å stanse reproduksjonen av katter. Kastrering og sterilisering stanser dessuten mye av den adferden som kan lede til naboklager ( markering, slossing).

KatteKrav vil både mobilisere til krav om en ny kattepolitikk, og bistå med informasjon og praktisk hjelp til å starte omsorgsprogram for hjemløse katter. Vi har utarbeidet en tiltakspakke som kan tette hullene som tillater at katter fryser og sulter ihjel, eller blir drept. Merking må bli obligatorisk, de som ikke har sterilisert katten sin må møtes med et krav om en solid lisensavgift, avliving av friske katter må bli uttrykkelig forbudt, slik det er etter italiensk lov. Veterinærer må pålegges informasjons- og rapporteringsplikt. Staten må bidra økonomisk til informasjonskampanjer. Det bør legges hindringer i veien for rasekattavl som svekker katters forutsetninger for helse og livskvalitet. Kjøp og salg fremmer i seg selv bruksmentalitet, og er ikke løsningen på overproduksjonen av katter.En katt med prislapp er ikke nødvendigvis en mer verdsatt katt.

Noen må reise krav på dyrenes vegne for at forvaltningen og Stortinget skal forstå behovet for en ny politikk for beskyttelse av familiedyr. NOAH kan være en katalysator for denne prosessen, gjennom et tydelig fokus på dyrenes juridiske vern, og en vilje til å stille til ansvar. At dyrehold ender med dumping er noe som må forebygges, enten så skjer i skogen eller på veterinærkontoret.

Kilder:

http://www.aftenposten.no/dyr/article1484289.ece

http://www.firdaposten.no/lokale_nyheiter/article2360129.ece

___

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #1/2006.

Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.

Bli medlem