NOAH logo
Forsiden > Kjæledyrindustri > Med kattens blikk 23. feb 2010

Med kattens blikk

Katteblikk“Katteblikk” av Siri Martinsen (tekst) og Øivind Pedersen (foto),
Schibsted Forlag, 2008
144 sider, 20 tekster og et stort antall fargefotografier
Forord ved Tor Åge Bringsværd
www.katteblikk.no
Boken fås kjøpt i NOAHShop på www.dyrsrettigheter.no.

omtale av Bodil Eikeset, leder Norsk Huskattforening og Jenny Rolness, NOAHs KatteKrav kampanje

“Katteblikk” er en annerledes bok om katten. Her er det katten som forteller om sine egne opplevelser, følelser og tanker på en levende måte. I “Katteblikk” følger man kattene på deres ferd, og får et innblikk i de små og store øyeblikk som preger kattenes liv – hele tiden på respektfull avstand og uten å gripe forstyrrende inn.

Det er som om vi selv er katten når dens liv trer frem i bokens fire hovedkapitler: «Langs egne stier», «Lekens språk», «Skapt for vennskap» og «Ett liv».

katt, Lillepus. Foto: Øivind Pedersen

Lillepus. Foto: Øivind Pedersen

I “Langs egne stier” tar pus oss med seg på sine egne hjemlige stier der rådyrene drikker, gjennom tett bregnejungel, klatring i trær, lek med hverandre og endelig hjemme igjen etter en spennende ferd. «Et hjem hvor noen kommer ham i møte når han mjauer i døren, dit han alltid vender tilbake. Ikke alltid hver dag. Ikke alltid når tiden går fort. Men alltid når tiden er inne».

I “Lekenes språk” beskrives dager av lek der naturen omskapes til et spennende sted der både den voksne katten, kattungene og hunden deltar i en felles fryd og samhørighet: «De former verden slik de ønsker. I leken ser den minste kattunge seg selv med tigerblikk».

I “Skapt for vennskap” finner man vennskap mellom hund, kanin og katt: «De trekkes mot hverandre, med samme trang til å finne ut hvor den andre står. Nærmere, nærmere, spissene av værhår møtes og en usynlig bro av nerver er skapt mellom dem.» Til slutt i “Ett liv” er det fokus på livet i seg selv – kattens eneste bagasje som eies kun av ham.

Dansende katt. Foto: Øivind Pedersen

Dansende katt. Foto: Øivind Pedersen

Det fødes flere katter enn det finnes ansvarlige hjem til. Mange katter fødes derfor til et liv i hjemløshet og en tidlig død forårsaket av sult, kulde og sykdommer. Noen kattunger ender sitt liv ved at de dumpes, andre får den siste sprøyte hos veterinæren nesten før livet har startet. Men i boken møter vi noen av de heldige: «Tilfeldig ble de tatt imot av noen som ville se dem leve. Tolv timer gamle hadde de vært nesten døde. I den trettende timen drakk de melk fra en sprøyte. På den trettende dagen åpnet de øynene, møtte menneskets blikk. Som om livet var den naturligste ting i verden.»

Bokens grunntema er respekt – ikke bare for kattene, men for alt liv. Dyrenes verdi ligger ikke i hva vi ser i dem eller hva de betyr for oss, men i at livet har betydning for dyrene selv. De er hovedpersoner i sine egne liv, og vi kan ta del i deres liv, men uten å gripe for mye inn i det og uten å røve livet fra dem. Om kattene er gamle, om de har en bakgrunn som eierløse eller om de er blitt mishandlet slik at de har utviklet skyhet for mennesker, så har hver enkelt det samme sterke livsønsket som ber om å bli respektert. I “Katteblikk” er denne respekten fullstendig og uforbeholden.

To katter på en gren. Foto: Øivind Pedersen

To katter på en gren. Foto: Øivind Pedersen

Men boken viser også at uansett bakgrunn så kan katten utvikle vennskap og tillit til mennesker. Det har også vi erfart gjentatte ganger gjennom arbeidet med hjemløse katter. Selv de skyeste og mest forskremte katter blir trygge til slutt, bare de får den tid de trenger. Avliving av katter som viser frykt for mennesker er derfor helt ubegrunnet. Frykten har alltid en forklaring i opplevelser katten har hatt, og katten må få mulighet til å skaffe seg nye erfaringer som kan bygge opp tilliten til mennesker.

Boken gir et verdifullt gløtt inn i kattens hemmelige liv, i en tanke-verden som vi kan få del i gjennom innlevelse og forståelse. “Katte-blikk” kan lære menneskene å forstå katten på en dypere måte, basert på respekt for kattens egenverdi og for hans eller hennes til-stedeværelse i sitt eget liv. Man ser verden gjennom kattens blikk, man opplever sanseinntrykkene og intensiteten i de mange øyeblikkene som fyller kattens liv, og man forstår hvor mye dette livet betyr for katten selv.

“Katteblikk” er en bok om nærhet til liv som har andre former og uttrykk enn oss selv, en bok om vennskap mellom mennesker og dyr, og mellom dyr av ulike arter, men først og fremst en bok om respekt for det livet som ønsker å leve.

“Katteblikk” er en usedvanlig vakker og poetisk bok, der både forfatter og fotograf kommer kattene helt inn på livet og gir oss del i det mangfoldige, intense og samtidig hemmelighetsfulle livet som kattene er midtpunkt i. “Katteblikk” er en gave til katten, til dyrene og til alle som ønsker å utdype sitt forhold til dem og møte dem på et likeverdig plan.

Katt Pan. Foto: Øivind Pedersen

Pan. Foto: Øivind Pedersen

Pan

av Siri Martinsen, fra boken «Katteblikk»

Alltid denne urolige forutanelsen når man vet at et drap er i ferd med å skje. Et drap som kommer til å bortforklares, feies over så fort som mulig og være borte og ubetydelig i det man skifter hansker. De drepende utveksler alltid noen konverserende ord, noen forklarende fraser slik at man skal vite hvor fornuftig det er, det man gjør. Betydningsløse ord som brenner seg ut gjennom den lukkede døren, gjør den som står nær nok for å se og høre til medskyldig. For bare en setning kan skille liv eller død. “Jeg kan ta ham.” Bare disse ordene, i forbifarten, med et strøk av uberørthet, mens man tilfeldigvis rydder i noen hyller i bakgrunnen. Man må ikke vise at man føler offerets panikk, der han står med vidåpne øyne, stivnet og bevisst på sin unaturlige sårbarhet med glatt stål under potene og utrygg tom luft rundt seg på alle kanter, fanget i hender som holder ham uten å henvende seg til ham, som fjerner seg mer desto fastere grepet blir. Bare nevne, helt tilfeldig, at hvis det skulle være interesse for det så kan det finnes en annen løsning. Og midt i all denne elektriske uberørtheten mellom mennesker som beveger seg stivt som tredukker rundt det betente temaet bekvemmelighetsdrap, står et dyr og værer skrekkslagent etter en mulig utvei.

Pan var et slikt dyr. Hva forsto han da hans mørke pupiller stirret ut gjennom gitteret og usikkerheten fortsatt hadde et grep om livet hans? Svart i blikket av stille panikk, lignet han en jungelkatt som nettopp er fanget inn, i ett med stålet innerst i buret. Stivnet i et forsøk på å bli usynlig. Vakker, men ynkelig. Kraftfull, men hjelpeløs. Overbevist om at de som omgir ham er ute etter å skade. Hva forsto han da jeg gikk bort til ham, lovet å få ham levende ut, og han umiddelbart rullet rundt og mol mye høyere og voldsommere enn behaget ved berøringen fra en finger stukket inn mellom sprinkler skulle tilsi? Hva forsto han da jeg slapp ham ut og han fulgte meg med halen i været, mjauende med et fast dypgult blikk, etter bare noen få minutters bekjentskap – han som var dødsdømt for å være “usosial”? Forsto han hvor nær han hadde vært til aldri å sette sine kullfargede panterpoter i varmt gress igjen?

Hva ser en katt i et menneske som med kjølig rutine gjør seg klar til å ta et liv, på samme vis som om det gjaldt å telle opp dagens kassabeholdning? Hva ser han i et menneske som prøver å virke uberørt, men som i tanken allerede har bestemt seg for å gripe inn til hans fordel? Som sine større slektninger som skjuler seg blant jungelens bladverk og aldri risikerer å utsette seg for den minste fare. Ser han alt som er nødvendig.

___

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #3/2008.

Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.

Bli medlem