NOAH logo
Forsiden > Kjæledyrindustri > Mattilsynet: Et dødt… 1. feb 2007

Mattilsynet: Et dødt dyr bedre enn et levende?

Mattilsynet

av Siri Martinsen

Ingen som ønsker at dyr skal respekteres som levende skapninger kan ha vært helt komfortable da dyrevern skulle sortere under ”Mattilsynet”. Den siste tidens hendelser har ikke økt tillitten til Mattilsynet som forvalter av dyrs beste.

Dyretragedier

Mattilsynet viste tidlig at de i praksis heller ikke prioriterte levende dyr. Etter ett års virksomhet i 2005, mottok Mattilsynet en klage fra Veterinærforeningen hvor det sto at ”LMDs budsjettkutt tvinger Mattilsynet til uforsvarlige omprioriteringer. Oppgaver innen dyrehelse (….), dyrevern nedprioriteres (…) Dette skjer samtidig med at landbruksminister Sponheim (…)uttaler at ”Norge skal være best i verden på dyrevern”. Dette framstår som et paradoks sett i sammenheng med de store dyreverntragedier som i disse dager dokumenteres flere steder i landet.”1)

I 2006 innrømmet Mattilsynet at ”Vi har støvsugd distrikts- og regionkontorene for mannskaper. Vi har omplassert så mange som mulig.” Omplassert betød i denne sammenheng at folk ble tatt av sine egentlige oppgaver – bl.a. dyrevern – for å jobbe med matbakterie-saker som fugleinfluensa og e-coli. ”Vi forsømmer andre oppgaver, men slik er det nødt til å være. I en slik situasjon må vi prioritere knallhardt”, uttalte en av Mattilsynets direktører.2)

På våren 2007 ble det avdekket flere alvorlige dyretragedier på gårder som Mattilsynet hadde kontakt med: Tilsammen 64 kyr sultet ihjel i løpet av få dager, selv om Mattilsynet visste om gårdene.3) Etter hendelsene krevde leder i næringskomiteen på Stortinget en gjennomgang av Mattilsynet,4) og NOAH sendte oppfordring til stortingspolitikerne om å ta dyrevern ut av Mattilsynet. Men Mattilsynet fortsatte ufortrødent å rasjonalisere – på sensommeren annonserte de hardere prioriteringer. Fagforeningslederne for bl.a. veterinærene uttalte til Nationen: ”Innen dyrevelferd skal vi (Mattilsynet) ikke være de som bærer de døde dyra ut av fjøset etter en tragedie. Vi skal først og fremst forebygge. Men det er det ikke lenger tid til, og verre skal det altså bli”.5) Veterinærprofessor Eystein Skjerve skrev i en aviskommentar at ”svært mye av ressursene går med til arbeid som ikke direkte har noe som helst med norsk dyrehelse, mattrygghet eller dyrevelferd (å gjøre)”6). Han kommenterer også mangelen på åpen diskusjon om Mattilsynet: ”Det eksisterer en fredsplikt blant fagfolk. Du må være på vennskapelig fot innafor gutteklubben av landbruks- og veterinærakademikere. De roterer rundt i systemene. Det er nært samkvem mellom dem som er i tilsynene, i departementer, i bondeorganisasjonene og i samvirkebedriftene.”7)

Dyrevern = avliving?

Der Mattilsynet en sjelden gang grep inn før dyrene var døde utviklet det seg en faretruende trend som ble bekreftet gang på gang: Mattilsynets oppfatning av dyrevern gikk rett og slett ut på å avlive dyrene. I 2004 ble 50 katter i en dyrevernsak på Averøy avlivet av det offentlige – til tross for at lokale dyrevernforeninger (som også i lengre tid hadde gjort oppmerksom på dyreholdet) ble lovet at de skulle få kattene til omplassering.8) I 2005 aksjonerte Mattilsynet og avlivet 46 katter hos en kvinne, mange av dyrene ble avlivet på stedet uten undersøkelse om andre mulige løsninger eller individuelle vurdereinger.9) Iår meldte Mattilsynet i Våler at de hadde avlivet 90 katter: ”De var ikke vanskjøttet, men det hadde blitt for mange.” var Mattilsynets begrunnelse.10) Denne type aksjoner har også gjerne vært svært brutale overfor dyrene: Det meldes at Mattilsynets personale jager kattene i flere timer, avliver dem på stedet, nødvendigvis i påsyn av andre dyr – og bærer ut søpelsekker fulle av katter. Samtidig har NOAH i flere tilfeller prøvd å få Mattilsynet til å forebygge slike hendelser ved å pålegge dyreeiere kastrering som forvaltningsvedtak – noe som ikke har ført frem.

Den siste i rekken av slike groteske aksjoner i regi av Mattilsynet skjedde i september iår – mot stiftelsen Dyrenes Velferd. Stiftelsen ble primært anklaget for å ikke overholde dyrepensjonatforskriften som inneholder ulike tekniske krav som sluk i gulv og isolatbur. Da Mattilsynet bestemte seg for endelig å avvikle driften av stiftelsen, valgte de å gå til politiaksjon med fire personer fra Mattilsynet og fire fra politiet – en ressursbruk og fremgangsmåte som skapte undring blant andre dyrevernorganisasjoner. Da kattene gikk løse i en villa og tilgrensende luftegård, ble de jaget rundt i flere timer og så satt i bur hos Mattilsynet.11) 17 dyr ble avlivet samme dag med begrunnelse i at de var ”uhåndterlige”. Dette til tross for at så godt som samtlige dyrevernorganisasjoner i Oslo hadde meldt sin interesse for å hjelpe å overta dyrene i forkant. Få dager senere var ytterligere 6 dyr tatt livet av istedenfor omplassert. Disse kattene var alle kastrert, hadde helseattest fra stiftelsens veterinær12) på at de var friske eller under behandling og var velkomne til fosterhjem og omplasseringssteder. Men Mattilsynet valgte å ta livet av dem med en hurtighet som umulig kan ha medført individuell vurdering av hvert enkelt dyr.

Hva er egentlig Mattilsynet verdisyn?

I forkant av aksjonen mot kattehjemmet i Oslo, hadde NOAH og Norsk Huskattforening tatt initiativ til et felles brev fra alle dyrevern- og omplasseringsorganisasjoner i Oslo for å uttrykke sin bekymring overfor Mattilsynets måte å ”løse” dyreversaker på – samt bekymring over en rekke inspeksjoner på omplasseringsforeninger hvor Mattilsynets personale ga til kjenne beklagelige holdninger. Svarbrevet13) fra seksjon for dyrevern, ga ikke inntrykk av at Mattilsynet satt dyrs egenverdi høyt. Som svar på organisasjonenes bekymring om avliving som vanlig vedtak, svarer Mattilsynet at ”alle kan ha rett til å avlive dyr for å hjelpe det” – uten å ta hensyn til at dyrevernloven presiserer at dette gjelder hvis dyret ”ikke kan bli bra igjen”. Organisasjonene påpekte at Mattilsynets inspektører hadde uttalt seg om eldre dyr som ”propper i systemet” og at redde dyr (hvilket de fleste dyr som har vært hjemløse en stund er) burde tas livet av. Som svar på dette kastet Mattilsynet ut en ubegreunnet påstand om at ”Mange dyrevernere har en ideologi som synes å innebære at dyrets liv er mer verdt enn dyrets velferd” og ramser videre opp ”syke, skadde, eldre, forvillede” dyr som dyr Mattilsynet vil kunne synes det ikke er forsvarlig å hjelpe. Brevet ga uttrykk for at Mattilsynet offensivt forsvarer sin avlivingspolitikk, og at det enkelte dyrs sjanse til et liv med livsglede ikke blir verdsatt høyere enn avliving av det samme dyret.

Den samme holdningen til dyr som om den eneste tilstand de kan være i er ”til nytte for mennesker” eller ”lidende og unyttige” kom til syne da Aud Vogt Johansen, leder i dyrevernnemnda i Drammen, annonserte i Bergens Tidende iår at hun ønsket å starte et privat krisehjem for å hjelpe forlatte og eierløse katter. Mattilsynet gikk ut i media og hevdet at de ikke hadde noen tro på initiativet og ikke hadde sans for ideen: ”Jeg ser det ikke som en varig løsning for kattene å plassere dem på dyremottak. Det viser seg at det er flere katter, enn folk som vil ta vare på dem. Slike mottak vil derfor bare bli en oppbevaring av dyrene som ingen vil ha, sier Torunn Knævelsrud, seksjonssjef for dyrevern i Mattilsynet.14)

Mattilsynets viser med sin sjematiske innstilling til dyr, en manglende innsikt i hvordan dyr opplever sine liv – hva som oppleves som viktig for dyret. Kritikken mot Mattilsynets kompetanse på dyrs behov og adferd fikk i august støtte fra Professor i dyreadferd ved Ås Landbruksuniversitet, Bjarne Braastad: ”Mattilsynet/dyrevernsnemnder legger som regel en ensidig vekt på hygiene (…) I stedet burde Mattilsynet legge en totalvurdering av dyras velferd til grunn. Hovedfokus må settes på hvordan det individuelle dyret egentlig har det. Dette krever en grundig innsikt i dyreartens atferdsbehov og evne til å vurdere dyras psykiske tilstand. Slik kompetanse mangler Mattilsynet i stor grad (…) Jeg har lenge etterlyst overfor Mattilsynet en kompetanseheving når det gjelder hvordan en kan vurdere dyras psykiske helse”.15)

Mattilsynets prioriteringer og vurdereinger kritiseres av veterinærer, etologer og organisasjoner som arbeider for dyrs interesser, uten at Mattilsynet synes å ta kritikken alvorlig. Behovet for snarest å redde stumpene av offentlig norsk dyrevern ut av Mattilsynet kan umuig stå klarere enn det gjør idag.

Kilder:

1) http://www.vetnett.no/default.asp?V_ITEM_ID=525; 2) http://www.nationen.no/distrikt/article2003018.ece; 3) http://www.nationen.no/landbruk/article2733596.ece; http://www.adressa.no/nyheter/innenriks/article853440.ece; 4) Nationen, 26/04/2007; 5) http://www.nationen.no/mat/article2969215.ece; 6) http://www.nationen.no/landbruk/article2937287.ece; 7) Kommentar av Eystein Skjerve i Nationen, 30/8/07; 8) Åpent brev fra Dyrebeskyttelsen Norge til LDM og Mattilsynet: ”Hva skjer med det offentlige dyrevernet?”, 2005.02.15; 9) Telemarksavise, 27/04/2007 10) http://www.nettavisen.no/innenriks/article1245889.ece; 11) Skriftlig meddelelse til NOAH m.fl. fra Dyrenes Velferds advokat Brindem september 2007; 12) Veterinærrapport fra veterinær Heidi Nøstvig juni 2007; 13) Brev fra Mattilsynet til NOAH m.fl. 17/8/2007; 14) Drammens Tidende, 20/7/2007; 15) Mail fra Prof. Braastad til Østlandssendingen 20/8/2007

___

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #2/2007.

Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.

Bli medlem