NOAH logo
Forsiden > Kjæledyrindustri > Hvordan kan du hjelpe… 1. jan 2002

Hvordan kan du hjelpe en hjemløs katt?

Hvis du kommer over en katt som du frykter kan være hjemløs, bør du først finne ut hvilken av de to hovedkategoriene katten tilhører: Egnet for adopsjon – eller ikke egnet for adopsjon. Dette avgjør de videre planer for hvordan du kan hjelpe. Enhver katt befinner seg på en glidende skala av tillit overfor mennesker. Adferden kan variere utfra situasjonen, og det kan derfor være nødvendig å observere et tvilstilfelle innendørs noen dager. Tillit er dessuten et personlighetstrekk som kan endre seg over tid. Hvor tillitsfull en katt trenger være vil selvsagt også være avhengig av mottakerens krav. Desto mindre tillitsfull katten er, desto vanskeligere er det å finne en mottaker. Et fullstendig sikkert og endelig svar på om en katt er egnet for adopsjon kan være vanskelig å gi. Du kan bare prøve å gjøre en best mulig bedømmelse etter eget hode.

HJEMLØS KATT EGNET FOR ADOPSJON

1. Søk etter opprinnelig eier: Annonser i media, sett opp tydelige plakater i nærområdet, spør rundt i nabolaget og sett halsbånd med ditt telefonnummer på katten.

2. Søk etter ny eier ved hjelp av samme metoder som ovenfor. I mellomtiden tar du godt vare på katten, og prøver å få et best mulig inntrykk av dens personlighet.

3. Forespør venner og bekjente, og be dem spørre videre.

4. Annonsér i avisa – for eksempel over 5 dager. Legg arbeid i teksten. Særlig de første ordene er viktige, fordi de ofte blir satt med fet skrift.

5. Notér alle aktuelle opplysninger om hver av de interesserte. Spør om de har hatt katt før, og om viktige sider ved godt kattehold: Tilgang ut/inn, matvalg, stell og ev. veterinærbehandling ved sykdom/alderdom, vaksiner, ferieordninger, trafikkforhold og naboskap. Prøv å få et inntrykk av hjemmet og miljøet rundt, og skriv ned din konklusjon.

6. Krev alltid løfte om sterilisering og øretatovering, eller avtal å ordne dette før mottak.

7. Foreta etter annonsens utløp en samlet vurdering. Bruk både hjerne og hjerte for å finne ut hvem du med best samvittighet kan overlate katten til. Prøv å matche kattens personlighet best mulig med forholdene i det nye hjemmet. Besøk den mest aktuelle kandidaten for å få et enda sikrere inntrykk.

8. Gi råd om å holde katten inne i minst tre uker, og om å bruke halsbånd med navn og adresse inntil det er helt sikkert at den har slått seg til ro i sitt nye hjem. Halsbåndet bør også brukes i senere risikoperioder, som ved flytting, ferie eller når det skjer store endringer i hjemmet.

9. Straks katten er levert overlater du listen og notatene over de interesserte som ikke fikk katten til andre som driver adopsjonsarbeid, f.eks. dyrevernorganisasjoner. Dette kan bli redningen for andre katter i nød. Ta derfor også vare på henvendelser som du umiddelbart forstår ikke passer inn i din sak, men som kanskje kan passe andre.

10. Kontakt den nye eieren etter et par uker for å sjekke hvordan det går.

HJEMLØS KATT SOM IKKE ER EGNET FOR ADOPSJON

1. Tenk over om du tror det er mulig å iverksette et omsorgsprogram som kan hjelpe katten til å leve et akseptabelt liv der hvor den befinner seg. Den trenger tilbud om enkel husly, relativt trygge omgivelser og en ansvarlig person som daglig kan gi friskt vann, sunn mat og holde øye med forholdene.

2. Rådfør deg med en dyrevernforening eller andre som har erfaring med denne type arbeid. Det finnes også utallige sider om omsorgsprogrammer på Internett. Søk på ”feral cat”. Fra dyrevernforeninger eller kommunen kan du også søke om tilskudd til utgiftene.

3. Forsøk å finne samarbeidspartnere som kan utgjøre en liten gruppe med ansvar for å sette i gang og drive omsorgsprogrammet. Har du funnet en hel katteflokk vil det oftest være noen som mater dem. Finner du ingen medhjelpere i nabolaget, kan du spørre dyrevernforeninger om de har medlemmer i nærheten.

4. Inngå avtale med veterinær om en pakkepris for helsesjekk, sterilisering / kastrering, øremerking. Stingene må syes med tråd som oppløses av seg selv.

5. Legg en plan for hvor og hvordan kattene kan holdes inne under rehabiliteringen etter operasjonen: Hannkatter 1-3 dager, hunnkatter 7-10 dager. Underveis vurderes behovet i hvert enkelt tilfelle. Ofte må det benyttes bur. Disse må være store nok til dokasse, spise- og soveplass. Det enkleste er å overføre katten til buret mens den er bedøvet. Helst bør det være mulig å frakte katten i oppholdsburet tilbake til tilholdsstedet. Følg veterinærens råd om mating og stell.

6. Lån en felle av en dyrevernforening, distriktsveterinær eller dyrevernnemnd. Mest praktisk er feller med dobbelt skyvbar vegg, som gjør at veterinæren kan fastholde katten og sette bedøvelsen gjennom sprinklene. Innfangingen går som regel greit. Straks en katt er fanget legger du et teppe over buret for å berolige det redde dyret. Frakt så forsiktig som mulig til veterinæren.

7. Tilby best mulig liggeplass. To sammenlimte isoporkasser med utskåret døråpning, eller en kasse foret med liggeunderlag eller annet varmereflekterende materiale. Plasser ”boligen” så lunt som mulig, og slik at det ikke kommer regn inn. Et uthus er flott, men en plate stilt på skrå mot en vegg kan også hjelpe godt. Plasseres mest mulig beskyttet mot hunder og andre farer. Bruk fantasien og stedets muligheter.

8. Lag matingsplass i nærheten av kattens husly, beskyttet mot regn og andre dyr som kan tenkes å spise maten. En plate over to steiner inntil en vegg kan hindre fugler i å ta maten.

9. Forsøk å gjøre avtale om rimelig kjøp av kvalitetsmat. Katter som bor ute trenger beste type næring. Spør en dyrevernorganisasjon om de har kontakter.

10. Å drive omsorgsprogrammet innebærer daglig mat, vann og tilsyn. Ved skader eller sykdom fanges katten inn snarest mulig. Hold utkikk etter nykommere, slik at disse raskt kan tas inn for adopsjon eller innlemmelse i programmet. Ofte kan det bli nødvendig å forklare og forsvare programmet overfor naboer eller myndigheter. Det aller beste er derfor at disse er informert på forhånd. Kanskje kan de bidra til samarbeidet. Forsøk å fremstille programmet som en meningsfull, interessant og lærerik mulighet til å bedrive nødhjelpsarbeid i nærmiljøet.

___

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #1/2002.

Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.

Bli medlem