NOAH logo
Forsiden > Kjæledyrindustri > En venn over disken? 1. feb 2005

En venn over disken?


av  Jan Magnus Weiberg-Aurdal

En dansemus kjøpes for 75 kroner, en hamster går for 135 kroner, en kanin prises til 450 kroner og en papegøye skifter eier for 500 kroner. Ønsker du en venn? Det er bare å legge pengene på bordet.

Et bur tømmes, et annet fylles opp. En fanget tilværelse blir byttet ut med en annen, omgivelsene omrokkeres for n’te gang. Små og store hender skal klappe og klemme, bråket er ustanselig. Sanseinntrykkene for dyrene er mange – og stressende.

Dette er en vanlig situasjon i en hvilken som helst dyrebutikk i dette landet. Dyr omsettes daglig som handelsvarer uten at det tas hensyn til deres egenverdi. De står sortert på rekke og rad i bur og kasser, klare for å bli kjøpt og brakt inn i en usikker tilværelse. Det stilles ingen krav til de som kjøper, annet enn at de har penger å legge på disken. Ingen oppfølging kreves, ingen obligatorisk sjekk om den nye eieren har kompetanse nok til å ta seg av et annet liv. Eksemplene er derfor mange hvor dyrene enten har blitt forlatt eller dødd av sykdom på grunn av manglende og utilfredsstillende stell. Altfor mange hjemløse dyr i Norge lider og blir ikke tatt ansvar for. Men samtidig produseres og selges det stadig nye dyr, kun for å tilfredsstille ”forbrukernes krav” og putte mer penger i lommene på industrien. Profitthensyn prioriteres fremfor hensyn til dyr.

Bak alle radene med metallbur og glassvegger i landets dyrebutikker lever altså disse dyrene sine liv. De er ikke i stand til å endre sin triste eksistens, ufrivillig kastet inn i en tilværelse for ”å glede mennesker” som de er. Kanskje kan flokkdyret marsvinet trøste seg litt med at han i det minste ikke er alene i sin fangetilværelse i butikken. Men hva skjer om nettopp han blir plukket ut neste dag? Og hva med papegøyen som aldri har fått strukket ut sine flotte vinger og kjent luften drive under dem? Må hun fortsette sitt lange liv i et trangt bur?

I følge lovverket skal man ikke ”utsette dyr for unødig lidelse”. Men denne loven hjelper ikke alle de dyrene som årlig havner i eie hos mennesker uten kunnskap eller betingelser for å ta vare på dem. Det som i utgangspunktet var ment som en hyggelig gest ovenfor en barn som er glad i dyr, kan bli fatalt for dyret selv. En kanin eller en undulat er ingen leke som ”tar vare på seg selv”. Ei heller er de skapninger skapt for å leve i bur. Dette er dyr med behov som bare frihet kan tilfredsstille. Burene er en begrensning for deres basale adferdsbehov, og hindrer dem i å utvikle sin personlighet. Alle dyr, enten de er store eller små, har behov for å røre seg og utforske sine omgivelser. Et bur er ikke en slik omgivelse.

___

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #2/2005.

Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.

Bli medlem