NOAH logo
Forsiden > Kjæledyrindustri > Å leve med hester 1. feb 1998

Å leve med hester

av Siri Martinsen

Intervju med Lill Johansen, nestleder i Foreningen Natural Horsemanship Norge.

En stor, rolig hest kommer oss i møte. Uten sal, grime eller bitt. Hun stopper foran oss, undersøker hendene våre med mulen, og går videre. Plutselig slår det meg hvor lenge siden det er jeg så en hest bevege seg blant mennesker uten tvangsmidler, uten å bli dradd i eller holdt fast. Hva er hemmeligheten bak tilliten mellom hest og menneske? Hestens forsørger, Lill Johansen, kaller det natural horsemanship.

Hva går natural horsemanship ut på?

Å sette seg inn i hvordan hesten tenker. Lære seg hvordan hesten snakker, og hva som er naturlig adferd. Det er et omfattende emne, men i korthet er nøkkelen å ta hensyn til hesten. Ha klart for seg at hesten er et tenkende og beslutningstakende vesen som skal behandles deretter. Vi tenker mer på det å være sammen med hestene. Vi tenker ikke så mye på at det er «trening». Det blir lett slik at «nå skal jeg ut og trene hesten min en time», og så glemmer en de andre 23 timene som også er viktige.

Hvordan oppfører du deg overfor hesten?

Det viktigste er at en lar en hest få være en hest. At de får lov til å være ute mest mulig og være sammen med andre hester. At de ikke blir stående mye inne. De har instinkter som vi må ta hensyn til. Det er ikke noe fasitsvar på dette, og mange meninger om hva en bør og ikke bør gjøre. Men alt skal være en lek. Du skal aldri stille krav. En må også venne dyrene til at mennesket er en naturlig del av miljøet som de kommer til å vokse opp i senere.

Hva er de viktigste forskjellene mellom natural horsemanship og vanlig dressur og hestetrening?

Grensene for det som kalles «naturlig» og det som er «vanlig» vil variere fra person til person. Den største forskjellen er at innenfor natural horsemanship tenker vi at hesten aldri gjør feil. Har du problemer, må du gå i deg selv og se hva du kan gjøre, og ikke stille krav til hesten. Hesten gjør som hun blir bedt om, bare hun forstår hva hun skal gjøre. I en flokk er det en naturlig leder. Vi blir leder for vår hest ved å tenke på denne måten .

Hvordan er en hesteleder?

Det er helt andre prinsipper som ligger til grunn for lederskap i dyreverdenen enn det kan virke som det er i menneskeverdenen. Det er mye psykologi inne i bildet når det gjelder lederegenskaper. Det er ikke nødvendigvis den mest fysisk sterke som er leder. Lederen har mange egenskaper, f.eks. av å være rettferdig, ha en personlig utstråling, og selvfølgelig erfaring som spiller en stor rolle når det dreier seg om å overleve. De hester som har overlevd lenge har masse erfaringer. De vet når de skal flykte, når de skal stå stille.

Du snakket om å kommunisere med hesten, kan du si noe om hvordan hestespråket er?

Jeg kan ikke hestespråket – jeg har lyst til å lære, og jeg holder på. Jeg lærer noe nytt hver dag. Kroppsspråket er viktig. Mennesket har jo og et kroppsspråk, og unger har mye lettere for å tillegge seg denne måten å tenke på enn det voksne har. De er ikke bundet opp i mange fordommer, og er mer naturlige i seg selv enn voksne som har lært å undertrykke spontanitet og fantasi. Dette er ting vi må bringe frem i oss igjen for å få til å kommunisere med hester. I en hesteflokk har du en leder og en rangorden, selv om den ikke er så strikt, men varierer. De forskjellige dyra signaliserer til andre dyr signaler de umiddelbart forstår, og det er det jeg gjør når jeg holder på med hestene. Vi lærer å bruke kroppen på en slik måte.

Hva synes du er fordelen med natural horsemanhip?

Jeg har drevet med vanlig dressur også, og begynte med natural horsemanship for tre år siden. Jeg er nybegynner, slik de fleste andre i dette landet er. Det som appellerer til meg spesielt er at du merker at du får en kontakt med dyret. Jeg er opptatt av dyrevelferd og det å ta hensyn til dyrets behov. I stedet for at konkurranse, sløyfer, førstepremier og buketter kommer i fokus, synes jeg det er kjekt å kunne være sammen med hesten, her og nå i øyeblikket. Det som teller er at du har et fint forhold til dyret.

Vi mennesker er veldig opptatt av tid. Vi har så mye å gjøre, tenker alltid fremover, på hva som skjer om en eller to timer. Det blir lett en stressituasjon. Når en er sammen med en hest, må en vite at hesten har all tid i verden og ønsker å ha det behagelig akkurat nå. Det er en stor utfordring til deg selv at du må kjempe imot dine egne instinkter som å stresse videre. Sånn sett ser jeg på hesten som en fantastisk læremester. Jeg ser på det slik- i stedet for å se på hva det er hesten trenger å lære.

Er natural horsemanship utbredt i Norge?

Vi har 150 medlemmer i foreningen vår. Utbredt er det ikke, men det begynner ihvertfall å bli kjent og populært. Folk begynner å få øynene opp for at det finnes en annen metode.

Hva med alt utstyr som hester ofte utsettes for? Bruker man f.eks. bitt innenfor natural horsemanship?

En trenger ikke å ha et bitt i hestens munn for å kommunisere. Kommunikasjon oppstår på et helt annet plan. Men det er ikke noen motstand mot å bruke bitt så lenge du har den kommunikasjonen med hesten som gjør at dere forstår hverandre. Jeg bruker ikke bittet som en brems, for det er ikke det det skal være. På samme måte skal ikke pisk være et strafferedskap. Å påføre smerte er bannlyst.

Men du kan ri helt uten utstyr?

Ja, kommunikasjon med hesten handler ikke om utstyr. Det er mye utstyr en kunne spart seg.

Går det an å drive høyere dressur med natural horsemanship?

Det er mange som er interessert i det. Og det er absolutt mulig, men det krever at folk er villige til å forstå at hesten skal være i fokus, ikke medaljer og pokaler. Dermed blir det andre spilleregler. Blir en hest redd på en dressurbane, ville vi tatt tak i problemet der og da, og glemt konkurransen. Hesten forteller deg at hun trenger hjelp. Men det vil ikke bli godtatt på en dressurbane i dag.

Natural horsemanship berører vel også resten av hestens liv, sett bort fra ridningen?

Vi har som basis i våre forskrifter at vi ønsker å tilby hesten et liv som i størst mulig grad er forenlig med det som er hennes naturlige måte å leve på. Det innebærer at hun skal gå ute mest mulig, ha et sosialt liv, tilgang på mat og ikke måtte stå og utvikle en masse stereotypier, slik mange hester har.

Hvor mye synes du en hest bør gå ute hver dag, som et minimum?

Jeg ville heller tenkt; hvor mye er det nødvendig at hesten står inne? Heller tenke på at den skal stå minst mulig inne. En må jo selvfølgelig ta hensyn til vær og vindforhold. Hesten skal jo også ha det behagelig, men da gjelder det å vite hva som er behagelig for en hest. Det er ihvertfall ikke å stå inne i en boks i 23 timer med tre tepper på seg. Jeg skal være forsiktig med å kritisere, men det er ikke til å legge skjul på at mange, spesielt dyre hester, blir fratatt muligheten til å leve et ekte hesteliv. Fordi de koster mye og fordi folk er redd for dem, blir de pakket inn og satt på en stall. Det er tragisk. Det er utnytting av et dyrs liv fordi du selv vil oppnå noe.

Hva slags forhold har du til trav og galoppsport, for ikke å snakke om rideskoler?

Jeg har selv gått på rideskole, men jeg lærte ikke så mye om hest der. Du lærer å sitte på en hest, men hvordan hesten tenker er ikke noe som blir omtalt. Jeg har kun erfaring fra én rideskole, så jeg vil ikke uttale meg for mye om det. Når det gjelder trav, har jeg jobbet to år på en trav-trener-stall før jeg begynte med dette. Slik trav fungerer i dag, synes jeg det er dyreplageri. Der er det i alle fall slik at penger står i høysetet. Folk tøyer dyrevernloven og gjør det som kreves for å få hesten til å gå fortest mulig. Det er unaturlig for hester å gå så fort i én gangart, og på grunn av at de skal få til det, må de bl.a. utstyres med mange typer bitt som ikke er særlig behagelige.Jeg har vært på galoppløp kun én gang og aldri jobbet med galopp. Men jeg har allikevel visse anelser om hva det dreier seg om, blant annet fordi min egen hest har en fortid som galopphest. De er veldig stressa. Det virker å være samme problemer som med trav; pengene setter standarden, og det blir feil.

___

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #2/1998.

Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. /Stott-oss

Bli medlem