Forskning

– Dyreforsøk – alibi for overgrep

Å søke kunnskap er viktig. Men å bruke den kunnskapen man allerede har er viktigere: Vi har kunnskap om at dyrs evne til smerte og frykt på ingen måte står tilbake for vår egen. Vi har kunnskap om at de basale følelser som vi selv har, også finnes hos andre dyr. Allikevel ser naturvitenskapen bort i fra denne kunnskapen og utfører dyreforsøk som om dyr ikke var annet enn livløse instrumenter. Vil vi at vår kunnskap skal bygge på overgrep mot levende vesener – er forskning et alibi for grusomhet?

Foto: moorhen.me.uk

Det finnes et stort utvalg forskningsmetoder – deriblant kompliserte cellekulturer, datamodeller for giftighetstesting, mekaniske “pasienter” til kirurgiutvikling. Dyreforsøk er en metode blant flere, men blir favorisert økonomisk og juridisk til tross for at metoden både skader dyr og mennesker. Eksemplene er mange på at dyreforsøk har gitt misvisende resultater og dermed bidratt til at farlige medisiner er nådd markedet. Likeledes kan man ikke vite hvor mange nyttige medisiner som menneskeheten har gått glipp av fordi dyreforsøk har vært den dominerende metoden for forskning.

Dyreforsøkene består først og fremst fordi det skal mot til hos den forskeren som våger å kritisere metoder som overordnede har brukt i årtier. Også forskning er en kamp om penger og prestisje, og den som setter seg opp mot forskermiljøets maktelite får sjelden mye av disse godene.

Dyreforsøk som metode har blitt en klamp om foten både for menneskets etiske og medisinske utvikling.

«Dyr er ikke skapt for menneskers skyld mer enn svarte er skapt for hvite eller kvinner er skapt for menn.»
– Alice Walker

Om dette temaet anbefaler vi deg å lese:

• Intervju med en forsker som kjemper mot sine egne dyreforsøk.

• Artikkel om hva hvilke forsøk hundene fra «Løken Gård» brukes til.

• Oversikt over dyreforsøksfri Nobel-priser i naturvitenskap.

• Beskrivelse av stressforsøk som foregår i Norge.

• Artikkel om xenotransplantasjon og norske politikeres holdning til slike forsøk.

• Beretning fra en tidligere dyreforsker.

• Artikkel om hvilke skader for mennesker dyreforsøk kan føre til.

– Dyreforsøk på overtid

Fortsatt testes kosmetikk og rengjøringsprodukter ved å dryppe stoffer i øynene på kaniner og smøre dem utover slimhinnene på marsvin. Til tross for at avanserte hud- og øyetester er tilgjengelige, holder flere av storselskapene fast ved sin inngrodde rutine med dyreforsøk.

Rotter. Produkttesting er et område hvor ordet “alternativ” nesten blir en parodi. For visst finnes det alternativer – moderne cellekulturer og teknologiske metoder kan teste de potensielt farlige ingrediensene i kosmetikk og såpe. Men et åpenbart alternativ er å ikke benytte ukjente farlige stoffer, men heller produsere slike varer ved hjelp av kjente og naturlige ingredienser.

For hvorfor skulle man trenger farlige stoffer blandet i gulvsåpen eller hudkremen? Folk har i uminnelige tider tatt naturlige og ufarlige stoffer i bruk til rengjøring – noe også en rekke firmaer med etikken i sentrum gjør idag. Disse firmaene produserer et stort utvalg av miljøvennlige varer uten en eneste dyretest. Men de store forsøksdyrforbrukerne innen industrien kan ikke produsere et rengjøringsmiddel sterkt nok til å vaske vekk skylden for de millioner av dyreliv som er tatt.

«Ikke-vold leder til den høyeste etikk som er evolusjonens mål. Inntil vi slutter å skade andre levende vesener, vil vi fortsatt være usiviliserte.»
– Thomas A. Edison

Se reklamefilm mot kosmetikktesting og liste over testet/ikke-testet kosmetikk på NOAHs kampanjeside: www.kosmetikk.info

Om dette temaet anbefaler vi deg å lese:

• Intervju med en forsker som kjemper mot sine egne dyreforsøk i skjelltesting.

• Artikkel om kosmetikk-bransjens løgner.

– Dyreforsøk i undervisning – eksamen i likegyldighet

Over hele verden nekter studenter å drepe dyr for undervisningens skyld. Også lærere bidrar til at dyreforsøkene forsvinner. Men fortsatt insisterer noen læresteder på at man må drepe for å lære om liv.

Foto: Øivind Pedersen

Er den egentlige grunnen at de faktisk vil lære bort likegyldighet overfor lidelse? Vil de rett og slett skape studenter som trasker i de gamle dyreforskernes fotspor? Er de redde for kritikk fra dem som tenker annerledes?

Dyreforsøk risikerer å føre til respektløs avstumpethet overfor levende vesener. Man lærer at et liv ikke er mer verd enn at det kan ofres for å gjøre undervisningen mer «håndfast», at et dyr er en bruksgjenstand som kan kastes i søppelet etter endt time. Er dette holdninger man vil ha hos fremtidens forskere, leger og veterinærer?

Studier viser at etiske metoder uten dyr er mer effektive og skaper et bedre læringsmiljø. Idag finnes det flere etiske metoder enn det finnes dyreforsøk: Virtuelle disseksjoner som kan utføres på skjermen, dataprogrammer som simulerer et laboratorium og avanserte modeller for kirurgitrening, er bare noen av mulighetene.

Etisk læring bevisstgjør studentene om dyrs egenverdi. Etisk læring skaper veterinærer og leger som har utviklet evne til medfølelse for pasienter. Det skaper biologer som har respekt for den naturen de skal studere. Det skaper grunnlaget for en etisk forskning uten dyreforsøk.

«Å dissekere eller skade dyr i undervisningen, er ikke bare etisk uønsket, det er heller ikke den beste metoden for å lære om levende organismer.»
– Jane Godall